Generelle råd for universell utforming av uteområder

Universell utforming handler om å legge best mulig til rette for at alle kan bruke områder gjennom ulike faser av livet. Her fra High line park i New York, hvor en gammel jernbane er gjort om til en park som slynger seg over gatene i New York. (Foto Anita NG og Iwan Baan for thehighline.org)

Generelt

Områdene må inneha kvaliteter som gjør at folk ønsker å oppholde seg der. Dette vil si at områdene er utformet med møblering, planter og materialer av god kvalitet og på en fornuftig måte. Flere soner gir lunhet og mulighet for ulik bruk. Et fint uteområde som folk verdsetter og bruker kan også være identitetsskapende.

Terreng

I bratt terreng kan terrenget bli førende for utforming av tomten. Gjeldende TEK stiller både krav til stigning på gangadkomst til uteareal, og til at deler av lekearealene skal plasseres på flatt og solrikt areal. Det oppfordres til å utnytte høydeforskjellene som en ressurs og ikke et problem.

Plasser bygg i terrenget slik at det er utganger fra flere etasjer. Inngangspartiene kan ha trapp, men de må også ha trinnfri tilkomst. Benker, lekeapparater, søppelspann, knutepunkter og andre oppholdsarealer må kunne nås av alle. Det er mange brukergrupper i alle aldersgrupper som har hjul; som skateboard, sykkel, sparkesykkel, trillekoffert, barnevogner og rullestoler.

Trinnfrie løsninger gjør dermed områdene mer inkluderende.

Gangsoner kan slynge seg gjennom kupert terreng og gi fine opplevelser. Fontener, vannspeil, akebakker og sklier kan legges naturlig i bratt terreng og selv om det må være gangsoner og bevegelseslinjer med lav stigning, er det ikke noe i veien for å anlegg trapper og amfier i tillegg. Å la terrenget gi føringer kan gi mange spennende løsninger som ikke ville vært mulig på en flat tomt.

Den grønne lungen med benker, vannspill og kunst brukes daglig til blant annet trening og rekreasjon. (Foto Lawrence Sumulong og Iwan Baan for thehighline.org)

Kvalitet og miljø

Gjennomtenkte valg med varige løsninger vil lønne seg på sikt. Tenk at materialene og installasjonene skal vare lenge og tåle hard bruk. Ha en plan for vedlikehold på plass tidlig i prosessen slik at ikke uteområdene blir falleferdige etter kort tid. Det er kostbart å ta igjen vedlikeholdet etter at materialene har rustet og råtnet. Med fokus på miljø og bærekraft bør vi ikke legge opp til at det vi etablerer skal byttes ut etter kort tid.

Et bevisst valg i forhold til valg av overflatematerialer er vesentlig for å oppnå god tilgjengelighet. Alt må ikke ha fast dekke og ha lovverkets krav til stigning, men de viktigste målepunktene må ha det. Tredekke på grunn kan brukes inn i skogsområder der en ønsker tilgjengelighet i naturen.

Gummidekke kan for eksempel brukes under lekeapparater slik at rullestoler og barnevogner kommer helt inntil. Men gummidekker som benyttes under lekeapparater er kilde til mikroplast og kan være en helserisiko. Her er det en interessekonflikt mellom miljø og universell utforming. Alternativer som gress, grus og bark er ofte ikke egnet med tanke på tilgjengelighet. Grus og bark er vanskelig å bevege seg i med rullestol og gress er kilde til pollen.

Barcelona: Parc del mar: Flere steder i parken har dekket smuldret bort og resultatet er at parken forfaller. Å benytte varige materialer som tåler å eldes gir uterommene lengre liv. (Foto: Askøy kommune)

Elsero, Bergen: Ulike farger, materialer og taktil merking i trappen gjør den mer brukervennlig. Rekkverket har håndlist i to nivåer slik at små og store har god støtte i trappen. (Foto: Askøy kommune)

Enn så lenge er gummidekke i mange tilfeller det beste alternativet. En bør imidlertid ha et bevisst forhold til hvor gummidekker etableres og hvilke type som benyttes. EPDM gummi er en nyprodusert gummi som er å foretrekke fremfor resirkulert gummi fra bildekk som kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer. EPDM er slitesterkt og utslipp av mikroplast er mindre enn hos mange andre typer gummi. Det forskes på alternativer til fallsikre underlag, blant annet er kork under utprøving. Det bør vurderes hvor og når det skal benyttes i hvert enkelt prosjekt, kanskje er det nok med enkelte soner og under lekeapparater.

Andre faktorer en må tenke på er hvordan materialene fungerer når det er frost, snø, regn og slaps. Glatte og sleipe overflater er farlige for alle, og i enkelte tilfeller kan det være fornuftig å benytte varmekabler. Været og årenes påvirkning på materialene er også noe en bør tenke på.

Robuste materialer kan være lurt, men i noen tilfeller kan det være at materialenes andre egenskap er så gode at en velger de på tross av at de slites ned etter noen år. I slike tilfeller bør vedlikeholdsplan og budsjetter ta høyde for utskiftning etter noen år.

Barcelona: Vegetasjon og grønne innslag har mye å si for trivselen til folk men det er viktig å ha fokus på hva som er allergivennlige planter og ikke. (Foto: Askøy kommune)

Barcelona. San Antonio. Sonedeling med beplantede bed er visuelt ryddig og gir god oversikt. (Foto: Askøy kommune)

Belysning, merking og orientering

Ryddig og logisk oppbygning av et sted er noe alle har nytte av, enten man kommer ny til et sted eller har nedsatt syn eller kognitive utfordringer. Dette kan gjøres på ulike måter og er lett å få til med små grep. Eksempler på dette er tydelig markering av inngangsparti, bruk av kontrastfarger, ledelinjer og ryddige gangsoner.

Trappetrinnen markeres med taktil og visuell markering for å oppnå synlig kontrast og følbar endring i trinnene. Ved etablering av rekkverk bør det være håndlist i to nivåer, slik at den kan brukes av store og små. Her finnes en rekke muligheter som også er med på å øke den estetiske utformingen. Eksempel på dette er trappen ned til boligområdet Elsero hvor det er benyttet taktil merking og ulike overflater og farger i trinnene. Fargeforskjellene gjør at svaksynte kan skimte forandringer i høyder og de taktile merkene gjør at blinde kan føle de med en mobilitetsstokk.

God og riktig belysning ved adkomstarealer og gangtraséer, slik at en unngår mørke kroker og soner, gir oversikt og trygghet. I områder som benyttes på kveldstid er dette spesielt viktig.

Barcelona: San Antonio. Uteområder bør legge til rette for soner hvor det er mulig å sitte alene så vel som sammen. Folk har ulike behov og mange ønsker å sitte alene hvor de samtidig er i sosiale omgivelser. Ensomhet er utbredt i alle aldre og å legge til rette for arenaer hvor alle er del i et inkluderende miljø er viktig. (Foto: Askøy kommune)

Beplantning

Plantevalg og beplantning må gjøres bevisst. Ved hjelp av plantevalg kan forholdene bedres for allergikere. Kan gress unngås eller plasseres utenfor de sonene hvor flest ferdes og oppholder seg? Gress, bjørk, or, hassel, burot og salix er planter som mange reagerer på.

Flere reagerer også på lukt og en bør derfor ta bevisste valg i forhold til hvor planter med kraftig lukt plasseres. Rett vegetasjon kan påvirke det lokale klimaet ved å skjerme mot vær og vind. Trær og busker kan gi skygge, skjerme mot innsyn og dempe forurensning fra biltrafikk. I tillegg kan vegetasjon gi estetiske kvaliteter som gjør uteområdene mer attraktive ved at de myker opp mellom alt det menneskeskapte.

Støy

Støyforurensning er noe som påvirker mange. Personer med nedsatt hørsel kan få utfordringer med å oppfatte og høre hva som foregår rundt dem og den generelle trivselen for folk flest blir også redusert dersom det er mye støy i området. For plassering av uteoppholdsareal er det spesielt viktig å skjerme for trafikkstøy, men også andre støykilder, som varmepumper og ventilasjonsanlegg. Om en tenker på dette tidlig er det ikke sikkert det er nødvendig med støyskjerming. Bygningskroppene i seg selv kan være støyskjerm og støykilder som varmepumper kan plasseres på fasader som vender bort fra uteoppholdsarealene.

Riktig utforming og lyssetting er med på å gjøre utearealene trygge også på kveldstid. (Foto: Thehighline.org)

Knarvik barneskole, Alver: Aktivitetsparken er morsom å bruke, samtidig som den bidrar positivt til elevenes helse. (Foto: Askøy kommune)

Leke-og treningsapparater

Fysisk aktivitet er viktig for å holde oss i form, og for å holde sykdom som diabetes, hjerte- og karsykdommer, depresjon og angst unna. Tiden vi lever i krever mye av oss. Vi skal prestere på jobb, skole, fritiden og på hjemmebane og selv om teknologi som dataspill og sosiale medier gir glede og økt teknologisk kompetanse gjør det også at vi gir hodet mindre «fri» og tid til å roe ned.

Stress, i kombinasjon med inaktivitet, er uheldig for kroppen både fysisk og psykisk. Ved å etablere leke- eller treningsapparater, hinderløyper eller klatrevegger kan vi legge til rette for at folk kommer seg ut og er i aktivitet.

Møblering

Møblering må samles i soner og være organisert på en ryddig og oversiktlig måte. Fra for eksempel inngangspartier bør det være ledelinjer frem til målpunktet hvor møblene er, enten naturlig i dekket eller ved bruk av kunstige ledelinjer.

For at de skal være lett å få øye på møblene må de stå i kontrast til omgivelsene. Ved sitteplasser skal det være plass til rullestol.

Folkehelse

På Askøy skal vi tenke folkehelse i alt vi gjør og det skal inkluderes i planene våre. Alle innbyggere, uavhengig av alder, livsfase, etnisitet og fysisk funksjon skal ha mulighet til å delta og bidra i samfunnet. Kommunen har ansvar for barnehage, skole, lokal ferdsel, helsetjenester og kulturtilbud.

Ved å skape inkluderende, private og offentlige møteplasser er vi med på å gjøre de sosiale forskjellene mindre. Å sørge for at planene våre er universelt utformet er dermed et viktig folkehelsearbeid.