Uteoppholdsareal i barnehager

Storetveit barnehage i Bergen:Ved gangsonene fra port og inn til hovedinngangen er det brukt lysebrunt gummidekke. På gangveiene ellers er det brukt asfalt. Gangsonene tilfredstiller krav til stigning og ligger godt i terrenget. Arkitektene har utnyttet den bratte tomten ved å legge bygget fint i terrenget med avdeling for store barn oppe og for små barn nede. I skråningen mellom etasjene er en rutsjebane plassert slik at den følger terrenget. (Foto: Askøy kommune)

I barnehagen skal barna leke, lære, utforske og kjenne på mestring helt fra de er små, og det er dermed viktig med gjennomtenkte løsninger.

Ved utforming av utearealet til barnehagen må vi tenke på universell utforming helt fra starten av. Det er viktig å ta hensyn til drenering, gangarealer, utearealer, vognoppstilling, lekearealer for små og store og plassering av bygget i terrenget. Tenk at barnehagen skal ha en god flyt. Det er mange som skal ut og inn av bygget hele dagen, noe som krever gode, robuste og gjennomtenkte løsninger. Landskapsarkitekt, arealplanlegger og arkitekt må samarbeide fra starten av prosjektet og uteoppholdsarealene må plasseres tidlig i prosessen.

Gangveien fra porten til barnehagen og inn til inngangsparti bør ha så liten stigning som mulig. Denne skal benyttes av barnevogner, sykler og små føtter, så vel som rullestolbrukere. Fast og sklisikkert dekke, plan for dager med frost og snø, ledelinje fra port til dør og tydelig markering av hovedinngang gir gode rammer for trygg levering og henting av barna hele året og ivaretar barnas ulike behov. Asfalt er godt egnet, men kan virke ensformig over store arealer og bør primært kun nyttes i gangsonene.

Storetveit barnehage i Bergen: Lave barrierer over terskelen til sandkassen gjør det lett for de minste barna å komme over kanten. Store klatretrær er verdifulle for den motoriske utviklingen til barna. (Foto: Askøy kommune)

Ved behov for ramper og hvilerepos bør dette utformes som en del av barnehagens bygg eller tilpasses terrenget, slik at det oppleves som en naturlig del av utearealets utforming. Universell utforming skal være utforming som er tilpasset alle. Ledelinjer, repos og kontrastfarger bør være integrert i designet til barnehagen.

Skog og vegetasjon bidrar til et spennende miljø i barnehagen. Store trær skjermer for vind og gir skygge på dager med mye sol, og klatretrær gir god motorisk øvelse. I skogbunnen finnes mye spennende, som insekter, kongler og kvister og dette kan gi barna små og fine naturopplevelser. Bærbusker, frukttrær og grønnsakshager gir gode rammer for å lære barna om hva vi kan høste av naturen.

Bjørk, or, hassel og selje bør unngås der det er mulig, da det er uheldig for pollenallergikere. Planter som lukter sterkt, som hegg og syrin er heller ikke heldig.

Gressareal er godt å sitte på, fint å leke på og pent å se på, men for allergikere kan gress være en hindring i pollensesongen. I størst mulig grad bør en unngå å plante gress i barnehagene, men dersom det etableres bør det ligge i utkanten av hovedoppholdsareal og inngangssone. I tillegg bør gresset klippes før blomstring.

Haugen barnehage på Askøy: Aktivitetsområde på gress er plassert et stykke unna hovedoppholdsarealet til barnehagen. Området er tydelig definert slik at det er lett å orientere seg, samtidig gir det gode rammer for motorisk utvikling gjennom turn og balanse. (Foto: Askøy kommune)

Utearealet til barnehagen må være oversiktlig og trygt. Ytterkanten må være tydelig definert og være inngjerdet. Bevegelseslinjer, inngangspartier og lekesoner må være logiske og lette å forstå for alle, også for små barn. Ulike farger på dekke, blomster, vegetasjon og lekeapparater er en fin måte å definere overganger på. Dette gjør det også lettere for svaksynte å orientere seg.

Kanter mellom sonene kan fungere som naturlige ledelinjer. Lag en plan for hvor ledelinjene skal føre. De må ha konkrete mål og ikke stoppe plutselig. Ledelinjene må føles trygge å bruke.

Sandkasse eller sandbasseng bør ligge sentralt og solrikt da dette er en type lek der barna ofte sitter stille. Det bør være fast dekke frem til og rundt sandkassen slik at den kan nås med vogner og rullestol. Kanten opp til sandkassen bør være så lav at de små barna som ikke kan gå, kan krabbe over kanten.

En sandkasse i ulike nivåer og med en integrert rampe gjør det lettere for flere å bruke. De minste barna er ustø når de går og en rampeløsning med fast dekke frem til sandkassen gjør det lettere å bevege seg.

Skogbunnen er full av naturopplevelser og gir barna mulighet til å være kreative på en helt annen måte enn vanlige leker kan gjøre. Å lære om samspillet i naturen gir både glede og kunnskap. Å forstå hva naturen betyr for oss helt fra starten er viktig for å ønske og ta vare på den, ikke bare når vi er små, men også senere i livet. (Foto: Askøy kommune)

Lekeplassen og lekearealene skal være morsomme å bruke, gi glede og legge til rette for motorisk utvikling. Lekeapparatene må ha ulik ferdighetsnivå og være mulig å bruke for barn i ulike aldersgrupper. Fugleredehuske er fin da den kan brukes av flere, både store og små barn, samt barn med nedsatt funksjonsevne.

Rutsjebanen kan med fordel legges i terrenget slik at den er lett å nå. Samtidig er det viktig med lekeapparater som er så spennende og fleksible at barn som nærmer seg skolealder blir tilfredsstilte og kan teste grensene sine motorisk.

Skogstunet barnehage på Askøy: Eksisterende furutrær og en knaus er bevart og integrert på en god måte. Rundt knausen går det en asfaltert gangveg i tilnærmet flatt terreng, noe som gir alle tilgang til et spennende lekemiljø. Lekeapparater er plassert på oransje gummidekke med lekne og fargerike innspill. (Foto: Askøy kommune)

Storetveit barnehage i Bergen: Rutsjebanen er plassert i terrenget med fallsikkert underlag. Dette gjør at for eksempel små barn som ikke er så flinke å gå ennå også kan krabbe opp bakken og bruke sklien. (Foto: Askøy kommune)

10.1. Sjekkliste for uteoppholdsareal i barnehager Kan benyttes som et arbeidsverktøy for utbygger, planleggere og saksbehandlere i kommunen

SKJEMA