Skolegårder

Dagens skolegårder utformes heldigvis på en helt annen måte nå enn tidligere. Store asfalterte flater er byttet ut med ulike soner for aktivitet som gir gode rammer for lek, læring, fysisk utfoldelse og sosialt samvær.

Barna oppholder seg lengre på skolen og SFO enn før, og skolegården er dermed blitt en viktig arena for den aktive dagen til barna. I tillegg benyttes utearealene i større grad av folk i nærmiljøet. Vi bor tettere enn før og opparbeidede leke- og aktivitetsområder er attraktive å bruke også utenom skolens åpningstider. Skolegården kan dermed styrke samholdet i nærområdet.

Ulsmåg skolegård, Bergen: Det skrånende terrenget har gitt en terrassert skolegård. Hvert platå kan nås via trappen som følger terrenget naturlig eller via gangsonene som slynger seg nedover. På denne måten er utformingen blitt annerledes enn en tradisjonell skolegård og lekesonene kan nås av alle. (Foto: utdanningsdirektoratet.no)

Skolens uteområde må utformes på en ryddig, oversiktlig og sikker måte. Varelevering og trafikkområder må plasseres unna områdene som er ment for lek og opphold.

Inngangspartier må være tydelig markert og lette å komme seg inn til. Det må også være mulig å orientere og forflytte seg rundt for alle på en god måte. I tillegg må vi ha fokus på respekt og mobbefrie miljøer. Dette kan styrkes ved at man unngår mørke kroker hvor ansatte ikke har oversikt. Da utearealet skal brukes store deler av året bør skolegården legges på sørsiden eller på de mest solrike områdene. Bruk av forskjellige typer dekker med forskjellige typer farger og teksturer kan gjøre det lettere å orientere seg for alle.

Knarvik barneskole, Alver: Lekeapparater og klatrestativ er plassert på flatt dekke slik at det er mulig å nå dem med hjul. I tillegg har dekkene under apparatene ulike farger, noe som ikke bare er et fint fargeinnspill, men definerer begynnelsen og slutten på en sone og det er en måte for barna å orientere seg i skolegården på. (Foto: Askøy kommune)

Barn har ulike behov og det er viktig å legge til rette for variert bruk slik at alle finner noe de kan holde på med. Der noen foretrekker fotball, skateboard og andre konkurranseidretter, ønsker mange opplevelses- og aktivitetsarenaer som handler om egen bevegelse som hoppe, slenge, klatre, danse og balansere. God planlegging kan gi rom for mange typer aktiviteter, som arenaer for ballspill, trampoliner, sklier og klatreapparater, men også områder for roligere aktivitet.

Knarvik barneskole, Alver: Inn i skolens naturområder er det etablert gangveger med tilfredstillende stigning. Uteområdet brukes til lek og aktivitet, og til utendørsundervisning. (Foto: Askøy kommune)

Det er ikke alle barn som vil ha høyt tempo, men ønsker å bruke friminuttene til å finne ro, og denne gruppen må også ivaretas. Dette kan gjøres ved å dele større områder inn i mindre, slik at de oppleves trygge og intime, selv om man er i en stor skolegård.

Det er stor forskjell på barns behov når det kommer til utendørsaktiviteter. Spesielt må de minste barna skjermes slik at overgangen fra barnehage til skole blir god. Skolen skal oppleves morsom og lærerik, men også trygg.

Knarvik barneskole, Alver: Sandkasse og Klatrepyramide (Foto: Askøy kommune)

Barn er ulike og ønsker ofte ulike aktiviteter. (Foto: Askøy kommune)

9.1. Sjekkliste for uteoppholdsareal i skolegårder Kan benyttes som et arbeidsverktøy for utbygger, planleggere og saksbehandlere i kommunen

SKJEMA