Det er en rivende utvikling og omstilling i tjenestene i Kommunalavdeling levekår. Staten overfører oppgaver, faglig kompleksitet øker, digitalisering og velferdsteknologi åpner nye muligheter, rettigheter og forventninger fra innbyggerne er økende, og kommuneøkonomien er begrenset selv etter innføring av eiendomsskatt.
Departement, direktorat og andre statlige instanser finansierer endring og utvikling via prosjekttilskudd utdelt fra Fylkesmannen. Det er snakk om cirka 20 millioner kroner for Askøy i 2017, og det sier seg at det å søke, etablere kortvarige prosjekt og så evaluere og vurdere mulig overføring til drift, – er tids- og arbeidskrevende og en ustabil utvikling.
Kunnskap og kompetanse er sammen med digitalisering helt avgjørende for å mestre disse utfordringene. Askøy er med i Kunnskapskommunen Helse og omsorg vest, der Bergen er pådriver. Det blir nødvendig med etter- og videreutdanning av fagfolk og ledere, og en offensiv satsing innen rekruttere og beholde. Det å få evidens-, og forskningsbasert utvikling bør styrkes.
Sykefravær og arbeidsmiljø er viktige innsatsområder for flere tjenester i Kommunalavdeling levekår. Mange avdelinger har relativt lavt fravær, mens andre avdelinger ligger noe høyt. Det er ingen enkle løsninger på dette feltet, men det vil være et innsatsområde i perioden.
Hovedutfordringene for tjenestene
- Kombinere stram økonomi og aktivt utviklingsarbeid. Eksternt finansierte tilskudd blir nødvendig siden kommuneøkonomien ikke har tilstrekkelig handlingsrom til å satse på utvikling og kompetanse.
- Fortsette effektiviseringstiltak og justere drift og organisasjon for å få mest mulig ut av hver krone. Her er satsingen på mer brukerrettede tjenester, styrket tidlig innsats og forebygging nødvendig for å få effekt over tid.
Barn og familie
De aller fleste barn og unge lever under trygge og gode rammer. Likevel har mange behov for små og store tjenester fra kommunen.
Barn og familie leverer helsefremmende og forebyggende tjenester til alle barn, samt oppfølgende tjenester og omfattende innsats til barn og familier med behov for målrettet hjelp og oppfølging.
I 2017 ble Ungdata-undersøkelsen gjennomført ved alle ungdoms- og videregående skoler. Den bekrefter at de fleste ungdommer trives på Askøy og opplever gode oppvekstforhold hvor de trives med familie og venner. Likevel er det noen utviklingstrekk vi bør være oppmerksomme på og gi fokus fremover.
Færre ungdommer svarer at de er svært fornøyd med lokalmiljøet sitt. Denne andelen har gått ned fra forrige Ungdata-undersøkelse i 2013. Det er også en lavere andel som rapporterer å være svært fornøyd med egen helse, sammenlignet med landet for øvrig. Også her har det vært en nedgang siden 2013.
Svar vedrørende psykisk helse viser tendenser vi skal være oppmerksomme på. Symptomer på psykiske vansker øker med alder gjennom ungdoms-, og videregående skolegang. Rapporterte tall her er høye. Tendensen er gjeldende også nasjonalt. Andelen ungdom på Askøy som opplever depressive symptomer eller ensomhet har økt siden 2013.
Figur 20: Prosentandel ungdomsskoleelever på Askøy som er mye plaget av ulike psykiske vansker (Kilde: Ungdata)
Utfordringen er å finne tiltak som bidrar til bedre inkludering og vennskap, og som gir barn mulighet til deltakelse på ulike arenaer uavhengig av foreldrene sin sosioøkonomiske bakgrunn. Og som gir mulighet til deltakelse og mestring på ulike sosiale arenaer.
I det kriminalitetsforebyggende arbeidet har vi særskilt samarbeid med politiet om oppfølging av ungdom med rusrelaterte utfordringer. Tallene fra Ungdata (2017) viser at andelen som drikker seg tydelig beruset fortsetter å gå ned og tallet på ungdommer som aldri har vært tydelig beruset øker. Snusbruken går også ned. Likevel rapporterer 1/5 av jenter på 3. året i videregående å ha hatt uønskede seksuelle opplevelser etter rusbruk.
Når det gjelder bruk av cannabis er det en lav prosentandel som rapporterer å ha brukt dette det siste året. Det er likevel en økning fra 3 til 5 % fra 2013 til 2017. Økningen samsvarer med beskrivelser fra politi, skoler og andre kommunale tjenester som antyder en økning av ungdommer som prøver ut cannabis. Utfordringen er å være tidlig og tett nok på med oppfølging som forebygger at særlig sårbare ungdommer utvikler rusavhengighet.
Helsesøstertjenesten og Psykologtjenesten erfarer begge en merkbar økning i henvendelser som gjelder psykiske vansker hos tenåringer og ungdom. Målsettingen for Psykologtjenesten er å være et lavterskeltilbud med rask helsehjelp og kort ventetid. De vanligste psykiske vanskene i befolkningen som angst og depresjon, skal håndteres av primærhelsetjenesten. Noe som over tid gjør det vanskelig å opprettholde målet om kort ventetid.
Det er utfordrende å sikre et tilgjengelig tjenestetilbud for ulike grupper av barn og familier med god kvalitet og riktig dimensjonering for hele tiltakstrappen. Mange tilbud finansieres gjennom eksterne tilskuddsmidler. Dette gir mulighet for igangsetting av nye tilbud og tiltak eller utvidelse av eksisterende tilbud. Samtidig er tilskuddsmidlene avgrenset i tid, og det vil være en forutsetning for videreføring at de tas inn i ordinær budsjettramme. Dette gjelder blant annet veiledningstilbud til foreldre med flyktningbakgrunn, koordinatorstillinger og prosjektstillingene til styrking av helsesøstertjenesten. Målet er å bistå flere med forebyggende tiltak og tidlig innsats.
Senere år har vist at tjenesteutvikling til noen grupper er en utfordring. Eksempelvis tilbud til barn med alvorlige psykiske lidelser og veiledning til foreldre hvor barn har ulike diagnoser eller funksjonsnedsettelser.
Bosetting og integrering av flyktninger er preget av raske og skiftende endringer i antallet personer kommunene anmodes om å bosette. Konsekvensen er at dimensjonering av tjenester og tilbud forventes å variere i tiden fremover, noe som gir store utfordringer faglig, personalmessig og økonomisk. Handlingsplan for inkludering og mangfold vil bli lagt frem til politisk behandling i 2018.
Vold i nære relasjoner og overgrep mot barn og ungdom er viktige nasjonale satsingsområder. Noe som blant annet tydeliggjøres gjennom det såkalte Barnevoldsutvalget sin NOU 2017:12 «Svikt og svik». Dette arbeidet fordrer høy kompetanse, gode tiltak og samarbeid for å kunne forebygge, avdekke og avverge. Politiet har senere år rapportert bekymring for økning i antall saker relatert til familievold. Barneverntjenesten erfarer, som landsgjennomsnittet, økning i antall saker. I 2016 mottok de 72 meldinger med bekymring knyttet til vold eller overgrep. Per september 2017 er det mottatt 75 slike bekymringsmeldinger.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har også fått nye nasjonale retningslinjer og forslag til ny forskrift hvor ansvaret for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep er tydeliggjort.
Brukermedvirkning og barns medvirkning ligger som sentrale føringer for flere av tjenestene. Og det blir særlig framhevet i NOU 2016:16 «Ny barnevernslov – sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse». Barns synspunkt skal tydelig framkomme i hele barnevernets arbeid, og det skal vises til hvordan disse er lagt til grunn for vurderinger og beslutninger. Prosjektene Medvirkning, Internveiledning og Mobilt barnevern skal på hver sine områder utvikle tiltak som sikrer disse prosessene og et forsvarlighetskrav.
Utvalget foreslår også å presisere i ny barnevernlov at kommunen skal sørge for at barneverntjenesten til enhver tid er tilgjengelig for henvendelser fra barn og fra andre offentlige myndigheter. Dette betyr å ha tilgjengelig personale 24/7/365, en ordning som fordrer annen barnevernvakt-ordning enn hva vi har i dag.
Et annet forslag i det nye lovutkastet er at det rettighetsfestes. Forslaget kan få administrativ betydning ved at flere barn fremmer krav om et tiltak eller en tjeneste, på grunn av at de i større grad blir bevisst seg selv som et rettighetssubjekt. Barn og foreldre skal i større grad følges opp, og barneverntjenestens plikt til å utarbeide planer styrkes. Det lovfestes et krav om å utarbeide en plan for barnets kontakt og samvær med andre. Det har ikke vært et slikt krav tidligere. Også forslaget om støtteperson for foreldre er nytt og kan gi dels betydelige økonomiske og administrative konsekvenser ettersom hva slags ordning som velges når det gjelder oppnevning og så videre. Det foreslås også å senke grensen for når et barn har partsrettigheter fra 15 til 12 år. Dette vil gi økte kostnader til rettshjelp.
Samhandling og helhetlig oppfølging er en utfordring som krever kontinuerlig oppmerksomhet. Å bygge «en landsby» og en helhetlig, tverrfaglig innsats rundt barnet og familien med ansvar og oppgaver plassert og fulgt opp er en utfordring og suksessfaktor. Vi ser at flere benytter retten til koordinator og individuell plan.
I juni 2016 falt den såkalte «avlasterdommen» i Høyesterett, som sier avlastere skal anses som arbeidstaker og ikke oppdragstaker. Oppdragstakere får et honorar for oppdraget, men har ikke krav på feriepenger, pensjonspoeng, forsikring eller vern som arbeidstaker. Dommen berører barneverntjenesten, som bruker avlastning som hjelpetiltak og for omsorgsfamilier. Den økonomiske konsekvensen av dommen er usikker.
Ansvaret for veiledning av omsorgshjem er i sin helhet overført fra staten til kommunene. Askøy har omsorgsfamilier bosatt over hele landet, og må derfor kjøpe eksterne veiledningstjenester for å kunne oppfylle det lovpålagte kravet. Prosjektet «Veiledning omsorgsfamilier» skal inne lokale og eksterne løsninger som ivaretar dette ansvaret.
De fire tjenestene i Barn og familie mangler felles lokalisering, og er i dag spredt. Det har over flere år vært et ønske om å få til et Familiesenter, hvor brukerne opplever en dør inn til flere av tjenestene som samhandler med barna og familiene. Et slikt Familiesenter ville vært et viktig bidrag for å utvikle bedre strukturer og kultur for samhandling og helhetlig oppfølging.
NAV
Antallet mottakere av sosialstønad på Askøy har økt i 2017. Dette er i samsvar med nasjonal trend. Sett i forhold til sammenlignbare kommuner har Askøy fortsatt relativt lave utgifter til sosialhjelp. Dette til tross for økningen knyttet til at sosialhjelpssatsene ble vedtatt økt til nasjonalt anbefalte satser. Vi mottar mange søknader om midlertidig bolig.
Økningen i sosialstønadutbetaling er delvis knyttet til tilstrømming av nye søkere. Dette er mennesker som i stor grad er ukjente for NAV Askøy. Søkerne har til dels komplekse livssituasjoner. Arbeidet med å kartlegge disse, behandle søknadene og sikre utbetaling er tidkrevende. Samtidig er dette arbeidet utfordrende å kombinere med god arbeidsrettet oppfølging.
Det er viktig å ha tilstrekkelig kapasitet til å følge opp de som har mottatt økonomisk sosialstønad over tid. Denne gruppen er sammensatt, med blant annet økende mengde flyktninger. Arbeidsmarkedet har stabilisert seg, men denne brukergruppen har vanskelig for å komme inn på dagens arbeidsmarked ved egen innsats.
Regelverket for arbeidsavklaringspenger endres fra 1. januar 2018. Dette vil medføre en utfordring for NAV Askøy. Endringen vil gi noe økning i søknader om sosialstønad, samt et økt behov for oppfølging for å sikre at brukerne ikke mister de statlige ytelsene.
Helse og omsorg
Nasjonalt er omsorgssektoren inne i store endringer. Hvordan utforme bærekraftige tjenester blir en stor utfordring for Askøy kom-mune i de neste tiårene. Dagens folkehelseutfordringer knyttet til livsstilssykdommer, økende andel eldre, flere som lever med kroniske lidelser og utfordringer knyttet til psykisk helse og rus, gjør at helse- og omsorgstjenesten får utfordringer som krever økt kompetanse og økte ressurser.
For Askøy kommune har det helsefremmende og forebyggende arbeidet en målsetning om å gjøre folk i stand til å ta ansvar for egen helse og trivsel gjennom å kunne ta riktige og gode helsevalg i hverdagen. Dette er viktig for å redusere etterspørselen av omsorgstjenestene. Askøy kommune tildeler tjenester ved at saksbehandlerne vurderer og tildeler tjenester etter søknad og melder behovet til fagavdelingen som utfører tjenestene.
Kommunene har fått ansvar for nye tjenester som en følge av endret arbeidsdeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. I tillegg står vi foran store demografiske endringer. For Askøy vil dette gi et økt press på våre omsorgstjenester. Fremfor å heve terskelen for å få hjelp må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering.
Det er fire utfordringer det må planlegges for i økonomiplanperioden:
- Demografiske endringer
- Endret arbeidsdeling, – nye tjenester
- Underskudd av kompetanse og arbeidskraft
- Hvordan utvikle økonomisk bærekraftige tjenester
I forbindelse med "Aktiv og trygg omsorg – hele livet" skal utgifter reduseres og tidlig innsats og forebygging prioriteres. Det er en utfordring å frigi ressurser høyt i trappen for å styrke lavere omsorgsnivå, og samtidig sikre at brukerne opplever trygge og gode tjenester.
Individ og levekår
Tjenester for utviklingshemmede
Vi skal tilrettelegge for god livskvalitet ved å gi brukerne en meningsfull hverdag hvor trygge og gode levekår blir vektlagt. Utvikling og god helse basert på retten til selvbestemmelse skal vektlegges. Tjenestene skal bygge på verdier som likestilling, likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering.
Tjenestene til utviklingshemmede gis ofte i hele livsløpet. Dette innebærer at vi må kunne håndtere de ulike livsfasene og overgangene mellom dem. Avlastning er vårt hovedtilbud innen forebygging. Avlastningstilbud i ung alder vil kunne utsette og redusere behovet for mer omfattende tjenester. Det er en økt etterspørsel etter alle typer avlastning, spesielt avlastning på helt og skjermet avlastning.
Unge brukere kan ha andre forventninger for tjenestene våre enn det etablerte brukere har. Mange unge brukere er for eksempel mer vant til bruk av kommunikasjonsteknologi og deltakelse i sosiale medier. De benytter seg mer av kollektivtransport og har større bevegelsesradius enn før. Botilbudet bør legges til rette for at de kan nyttiggjøre seg dette. Etableringen av ambulerende boveiledningstjenester er et satsingsområde for å kunne imøtekomme de unge brukerne og deres behov for tjenester.
Det kan være store utfordringer med å gi utviklingshemmede med alderdomsrelaterte sykdommer gode nok tilbud. Reduserte kommunikasjonsferdigheter kan gjøre det vanskelig for brukere å formidle sine ønsker, behov og helsemessige plager. Vi har erfart at Furubakken sykehjem er et godt og verdig spesialisert tilbud til de eldre.
Tidligere hadde mange utviklingshemmede tilbud om tilrettelagt arbeid. Økte produksjonskrav gjør at færre kan delta i denne ordningen. Soltunet dagsenter imøtekommer denne utfordringen med å tilrettelegge for økt tilbud om arbeidsrelaterte oppgaver.
Rus og psykisk helse
Pasienter med psykiske lidelser som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten er dårligere enn før, og det forventes at flest mulig med psykiske lidelser skal få sin oppfølging i hjemkommunen. Dette fordrer at vi til enhver tid har kvalifisert personell i avdelingen og at behovet for oppfølging har økt. Det er et økende behov for differensierte boliger innen rus og psykisk-området.
Det er en utfordring å imøtekomme etterspørselen av avlastningstilbudet og botilbudet til unge mennesker med psykiske lidelser. Vi har etablert tilbud om treningsleilighet og avlastningstilbud for denne brukergruppen på Kleppegrend.
Det er etablert «øyeblikkelig hjelp»-senger (ØH-senger) innen psykisk helse og rus innenfor allerede eksisterende ØH-senger ved Kleppestø sykehjem.
Artikkelen tilhører rådmannens forslag til budsjett 2018, handlingsprogram og økonomiplan 2019 til 2021