Mestringsevne og godt funksjonsnivå er viktig for å ha gode år hele livet og for å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Aktiviteter, sosialt liv og kosthold er viktige faktorer for å ha best mulig helse hele livet. Vil vil legge til rette for et aldersvennlig samfunn hvor eldre kan være aktive og selvstendige.
Photo by Christian Bowen on Unsplash
Dette kan du gjøre selv
Din bolig
- Bestem deg for hvor du vil bo før andre gjør det.
- Tilpass boligen din til dine endrede behov.
- Ta i bruk alle hjelpemidler som gjør at du kan være selvstendig og mestre hverdagen selv i størst mulig grad.
- Sørg for å ta vekk alle muligheter for å snuble og falle.
De fleste ønsker å klare seg selv og bo i egen bolig så lenge som mulig - også etter at det har oppstått behov for hjelp i eldre år. Derfor er det viktig å legge en god plan for hvordan du vil ha det, før et hjelpebehov oppstår.
Noen velger å modernisere og bygge om eksisterende bolig, andre ønsker å flytte til en bolig som er tilrettelagt for bruk av hjelpemidler og teknologiske løsninger.
Når hjelpebehovet oppstår vil kommunens representanter bistå deg. En vesentlig oppgave er å kartlegge sammen med deg for å finne de rette tiltakene:
Er det hjelpemidler du vil ha glede og nytte av?
Hvordan kan du selv ivareta egen trygghet og sikkerhet?
En del tiltak kan du selv ta ansvar for, en del hjelpemidler kan det søkes om på NAV. Ved akutt behov låner kommunen ute enkle hjelpemidler.
- Vil jeg fortsette å bo her også i eldre år?
- Vil jeg benytte meg av låne- og tilskuddsordninger for å tilpasse boligen?
- Er det trappefri adkomst til boligen?
- Er det mulig å bo på en flate?
- Ligger boligen på et sted slik at jeg fortsatt kan være sosial når jeg slutter å kjøre bil selv?
- Vil jeg kunne gå til bussholdeplass eller gå til nærbutikkene?
- Har jeg internett slik at jeg kan benytte tekniske hjelpemidler og ha kontakt med omverdenen?
- Hvordan er standarden på mitt elektriske anlegg?
- Er boligen min brannsikker?
- Sørge for godt lys i alle rom
- Legge sklisikring under alle tepper og fjerne de som du kan skli på
- Ha en dusjkrakk, støttehåndtak og antisklimatte i dusjen og badekaret
- Ha en god seng og gode stoler som er lett å komme opp/ut av
- Sørg for at røykvarslerene fungerer
- Innstaller komfyrvakt når du merker at du trenger det
- Sørg for å ha brannspray og/eller brannslukningsapparat tilgjengelig
- Vurdere om du må ha en timer som skrur av strømtilførsel til elektriske apparater som f.eks kaffetrakter
- Gjør deg kjent med ny teknologi som kan hjelpe deg i hverdagen f.eks. nettbrett, smarttelefon, PC etc.
- Om husarbeid begynner å bli vanskelig, vurder om robotstøvsuger eller andre hjelpemidler kan dekke noen av dine behov
- Bidra med kartlegging, informasjon og rådgivning om hjelpemidler du selv kan kjøpe
- Bidra med råd om tilpasning av bolig
- Gi informasjon og veiledning om velferdsteknologiske produkter du kan leie eller låne av kommunen. F. eks trygghetsalarm, røykvarsler, medisindispenser og GPS-klokke
- Bistå deg i din søknad om hjelpemidler eller tilskudd du kan søke om hos NAV
- Gi informasjon om låne -og tilskuddsordninger for tilpasning av bolig
Råd og veiledning kan fås hos kommunens forvaltningsenhet, boligkontor, fysio-/ergoterapi og servicetjenesten og NAV
Aktiviteter og fellesskap
Aldring er forandring. På det psykologiske området kan det innebære vekst og utvikling nær sagt hele livet ut. Da handler det om vekst i modenhet, livsvisdom og mentale evner.
For mange av de som lever lenge innebærer alderdommen også tap av kollegaer, venner, ektefelle og roller som tidligere i livet har gitt nytte og mening.
Det er viktig å holde seg sosialt og fysisk aktiv for å være rustet til å håndtere det som livet byr på. Det gir livskvalitet å ha tilknytning til eget nettverk.
- 30-45 min. daglig med moderat aktivitet
Økt treningsvarighet framfor økt intensitet gir større helsegevinster.
Veksle mellom styrke- og kondisjonstrening:
- styrketrening: 1-2 ganger i uken (økt muskelmasse og muskelstyrke)
- kondisjonstrening: 2-3 ganger i uken, minst 20 min hver gang
Egnede aktiviteter for både styrke- og kondisjonstrening kan være:
- turgåing i rask tempo
- sykling
- dans
- svømming
- jogging
- skiløping
Det er mange helsegevinster ved å være en del av et fellesskap. Flere studier understreker at følelsen av ensomhet er skadelig. Ensomhet kan bidra til at man spiser mindre, sover dårligere og ikke klarer å være i nødvendig aktivitet for å bevare helsen. I tillegg er man mer utsatt for sykdommer som f.eks. hjertesykdommer, infeksjonssykdommer og psykiske lidelser.
For å forebygge ensomhet og kunne engasjere seg sosialt, er det viktig å delta på ulike arenaer. Da får du sosial kontakt, fellesskap og aktivitet med andre. Det er viktig at du benytter deg av de tilbudene som kommunen har lagt til rette for. Det er også viktig at du selv er aktivt medvirkende til et sosialt liv i dine eldre år, i den grad du er i stand til dette.
Det gir god helse når du er aktiv både fysisk og sosialt. I tillegg gir det kognitiv stimuli som er viktig for å utsette funksjonsnedsettelser, hindre ensomhet, bevare livskvalitet hele livet og for å kunne ha meningsfulle hverdager.
Utfordre deg selv digitalt – lær deg å håndtere og navigere på et nettbrett, iPad, datamaskin og smarttelefon. På den måten får du holdt kontakt med både familie og venner, samt økte muligheter for å få nye venner.
Meld deg som frivillig og bidra til samfunnet på en måte som skaper mening for deg.
Det er ikke nødvendig å trene hardt for å fortsette å være selvhjulpen. Å bruke de daglige gjøremålene dine – å være hverdagsaktiv – teller!
Oppsøk gruppetimer og lag faste avtaler – på den måten blir det lettere å få aktivitet gjennomført i hverdagen.
Effekten av fysisk trening er like god hos eldre som hos yngre personer, og forskning viser at fysisk aktivitet er viktigere jo eldre man blir.
Fysisk aktivitet forebygger helseproblemer, holder deg frisk lenger og reduserer risikoen for fall, uavhengig av alder, livsstil, helsestatus og funksjonsbegrensninger.
Er du fysisk aktiv og i god fysisk form vil du i større grad kunne være selvhjulpen i hverdagen og kunne bo hjemme lenger.
For å bidra til bedre funksjon, både fysisk, psykisk og sosialt, er det noen gode holdepunkter:
- Være i regelmessig fysisk aktivitet.
- Ha et sunt og variert kosthold.
- Sørge for riktig medisinbruk.
- Ha et aktivt sosialt liv.
- Fysisk aktivitet kan gi energi, påvirke humøret og redusere stress, og er en av nøklene til et langt liv og god helse.
Mat og måltider
God mat er grunnleggende for god helse og livskvalitet hele livet. Mange mener at gode måltider er en av hverdagens viktigste begivenheter.
Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for helse og trivsel.
Ofte kan små grep i hverdagen ha stor betydning
Spiser du sunt og er fysisk aktiv i hverdagen, reduserer du risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, flere former for kreft, beinskjørhet, tannråte. Gode måltidsrutiner forebygger feilernæring som kan føre til både overvekt og undervekt.
Helseetaten i Oslo kommune har formulert gode kostråd for eldre:
- Spis fem til seks måltider om dagen, og stell i stand til trivelige måltider
- Spis middag hver dag
- Alle typer melk, yoghurt, ost og andre meierivarer gir nyttig næring. Fete varianter anbefales ved liten matlyst
- Frukt og grønnsaker gir deg fargerik næring til hverdag og fest og vekker appetitten
- Grovt brød, knekkebrød, flatbrød og havregryn inneholder mange viktige næringsstoffer
- Ta tran eller et annet tilskudd med vitamin D daglig
- En tur ut i frisk luft er godt for kroppen og humøret, og matlysten blir bedre
- Hold fast på mattradisjonene dine, og fortell om dem til den yngre generasjonen
- Rikelig med drikke holder kroppen i form
- Husk at det er lov til å unne seg noe godt
Spis variert
Spiser du mange ulike matvarer, får du lettere i deg alle næringsstoffene kroppen din trenger.
Vårt arbeid
Med bakgrunn i eldrereformen Leve hele livet har det blitt nedsatt en prosjektgruppe som jobber med innføringen av reformen i Askøy kommune. I tillegg til prosjektet Leve hele livet jobbes det med andre aktiviteter og tiltak.
Avdeling for samfunnssikkerhet og beredskap har ansvar for prosjektet.
Befolkningsutviklingen preges av at vi blir flere eldre
Aldring er ingen sykdom, men med stigende alder øker risikoen for å bli syk. I Norge dobles andelen og antallet personer som er 80 år eller mer, fram mot 2040.
Eldre i dag har helt andre ressurser enn tidligere generasjoner til å møte alderdommen. De har:
høyere utdanning
bedre boliger
bedre økonomi
vokst opp under andre forhold
Dette er noe av grunnene til at de lever lenger og har en annen helsetilstand, funksjonsevne og mestringsmuligheter enn generasjoner før.
Å bare bygge ut dagens tjenestetilbud i takt med den demografiske utvikling, vil derfor være et for enkelt og dårlig i møte med nye eldregenerasjoner.
Forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen kalles aldersbæreevne
Denne balansen er viktig for framtidas økonomiske bæreevne og vil også være viktig for velferdstilbudet og helse- og omsorgstjenestene.
I 2000 var det 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre.
I 2030 reduseres det tallet til 3,6
I 2050 reduseres det ytterligere til 2,9
Resultatet av dette vil i tillegg til den økonomiske belastningen det er å ha flere brukere av helse- og omsorgstjenester, være at flere kommuner får problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren.
De eldre og den øvrige befolkningen må sammen skape et mer aldersvennlig Norge
Et aldersvennlig samfunn vil legge til rette for aktiv deltakelse og vil ta i bruk seniorressursene på en annen måte enn i dag.
Denne utviklingen krever at kommunene og våre innbyggere må være fleksible for morgendagens løsninger, være kreative og utforskende i utviklingen av samfunnet og de kommunale tjenestene, og kunne fange opp og tilpasse oss nyvinninger.
Fremtiden vil derfor handle om å gjøre enkelte ting på andre måter enn før – vi må tenke nytt!
I fellesskap skaper vi et mer bærekraftig samfunn i møte med aldringsutfordringene.
Vi må:
skape nye arbeidsmetoder og nye samarbeidsformer
vi må ta i bruk ny teknologi og nye løsninger
Askøy kommune har etablert en styringsgruppe og prosjektgruppe som jobber med
reform leve hele livet. Koronapandemien har ført til at alle møter er gjennomført
digitalt. Pandemien har i tillegg utfordret arbeidet med brukermedvirkning og
innbyggerinvolvering, og prosjektgruppen har konkludert med å ha større fokus på dette
til høsten.
Mandat
- Utarbeide en skisse/plan som beskriver hvordan Askøy kommune vil utforme og
gjennomføre løsninger/tiltak innenfor de 5 ulike innsatsområdene- Aldersvennlig samfunn
- Aktivitet og fellesskap
- Mat og måltider
- Helsehjelp
- Sammenheng i tjenestene
- Utarbeide konkrete løsninger/tiltak, både tiltak som vil videreføres og nye
- Sikre brukermedvirkning
- Utarbeide forslag til prioritering av løsninger
- Ansvar for å forankre/informere/kommunisere reformen internt i kommunens
sektorer, politisk nivå og ut mot innbyggerne. - Synliggjøre kostnader på løsninger /tiltak som får betydning i kommunens budsjett
og økonomiplan - Kartlegge behov og foreslå tiltak for økt samhandling mellom ulike tjeneste nivåer
som f.eks mellom spesialist helsetjeneste og kommune for aldergruppen 67+ - Utarbeide en møteplan for møter med styringsgruppen og arbeidsgruppen.
Styringsgruppe
Anne Kjersti Drange, sektorleder helse og omsorg
Eva Mikkelsen, sektorleder familie og inkludering
Knut Natlandsmyr, plan- og bygningssjef
Gunnar Brynjulfsen, leder kultur og idrett
Roger Granheim, spesialrådgiver økonomiavdelingen
Rosalind Fosse, leder UFL
Wiktor Wikan, nestleder UFL
Inge Skogen, HVO
Randi Granøe, HTV Delta- representant for arbeidstakerorganisasjonene
Prosjektgruppe
Veronika Skiftesvik Natås, leder boligsosial enhet og prosjektleder Leve hele livet
Liv Olsen, seniorrådgiver helse og omsorg
Lisbeth M. Aasebø, folkehelsekoordinator og rådgiver familie og inkludering
Aasa E. Hamre, leder frivillighetssentralen
Tina M. Lund, planlegger plan og utvikling
Ronald Berntzen, Leder eldrerådet
Møter i prosjektgruppen
Prosjektgruppen har utarbeidet milepæl- og aktivitetsplanmøteplan og
kommunikasjonsplan.
Det er gjennomført 9 møter siden januar 2021. Gruppen har jobbet seg gjennom de 5
satsingsområdene for å skaffe et kunnskapsgrunnlag til å foreta prioritering.
Tema i prosjektmøtene
- Reformens målsetting for satsingsområdene
- Hvilke utfordringer er sett nasjonalt og lokalt
- Hvilke tiltak og tilbud har Askøy kommune og frivillige lag og organisasjoner på
områdene - Hvilke tiltak og tilbud mangler vi i Askøy kommune? Er det områder vi trenger
mer kunnskap om?
Møter i styringsgruppen
Det er avholdt 2 møter i styringsgruppen. Styringsgruppen har godkjent planene for
arbeidet og vært involvert ved endring i fremdriftsplanen. De er også informert om
status i arbeidet og foreløpige funn.
Annet arbeid i prosjektet
Askøy kommune har i perioden sagt ja til å delta i læringsnettverk Aldersvennlig
lokalsamfunn i regi av Helsedirektoratet.
Prosjektleder og leder for eldrerådet har vært i dialog med kommunikasjonsavdelingen
for å få laget en informasjonsvideo om reformarbeidet. Det er også satt i gang et arbeid
med å få reformarbeidet synlig på kommunens hjemmeside.
Representanter fra prosjektgruppen, styringsgruppen og andre i administrasjonen har
deltatt på ulike webinarer og møter.
Videre arbeid
Prosjektgruppen skal frem mot sommeren 2021 analysere kunnskapsgrunnlaget og lage
et forslag til prioritering av satsingsområder som presenteres styringsgruppen 17/6-21.
Det forventes at prioriteringene legges frem som en politisk sak i UOL 18/8-21. Den
politiske vedtatte prioriteringen vil danne grunnlaget for det videre arbeidet i prosjektet.
Det blir laget en ny fremdriftsplan på bakgrunn av dette.
Foreløpige planer for høstens arbeid
- Utredning av mulige tiltak innen prioriterte satsingsområder
- Økt grad av brukerinvolvering og innbyggermedvirkning
- Planlegge og gjennomføre en konferanse med utvalgt tema innenfor reforme
Velferdsteknologi er hjelpemidler som kan gi økt mestring og trygghet for den enkelte i egen bolig. Trygghetsalarm er det mest kjente, men det finnes flere ulike produkter som kan tas i bruk. Du kan selv skaffe deg digitale hjelpemidler som for eksempel komfyrvakt, lyspærer med bevegelsessensor og robotstøvsuger.
Kommunen kan hjelpe med råd og veiledning.
Velferdsteknologi i Askøy kommune
Slik kontakter du helse- og omsorgstjenesten