Skogfond

Skogfondordningen, tidligere kalt skogavgift, er en skog-politisk ordning der skogeier gjør en tvungen avsetning av en viss andel av brutto tømmeroppgjør, til en ”sperret” konto som bare kan benyttes til ulike investeringer i skogbruket, etter godkjenning fra landbrukskontoret i kommunen.

Avsetningen følger eiendommen, ikke eier. Skogfondordningen er hjemlet i Skogbruksloven kapittel VIII, og Forskrift om skogfond o.a.

• Les mer om skogfond på Landbruksdirektoratets nettportal
• Skogbruksloven kapittel VIII (Lovdata.no)
• Forskrift om skogfond (Lovdata.no).

Skattefordeler

• Inntekter fra et tømmersalg må du betale skatt av, men den delen som settes inn på skogfondskontoen blir det ikke inntektsskatt på.
• Inntektsskatt blir det først når pengene tas ut fra fondet og brukes. Men når du bruker det til investeringer i skogen din så er det kun 15 % som blir beskattet, resten er skattefritt.
• Denne skattefordelen blir da som et indirekte tilskudd i form av redusert skatt.
• Den reduserte skatten tilsvarer ofte et ordinært tilskudd fra staten på 40-50 % av kostnaden, eller enda mer hvis du har høy skatteprosent.
• Det er skattefordel knyttet til alle tiltak som skogfond kan brukes til, unntatt MVA. Derfor lønner det seg ikke å bruke skogfondet til å dekke momsen.

Skogfondmidler kan brukes til

• Skogkulturtiltak, som planting og ungskogpleie
• Nybygging og ombygging av skogsveger, samt ombygging av velteplasser
• Vedlikehold av skogsbilveger og velteplasser
• Miljøtiltak, som pleie av kantsoner i skog
• Skogbruksplanlegging
• Bioenergianlegg og -utstyr for varmeleveranse
• Forsikring av skog
• Kursavgift og kursmateriell for kurs knyttet til skogens drift
• Oppmerking av eiendomsgrenser

Søke om å får utbetalt penger fra skogfond?

• Krav om utbetaling fra skogfond skal sendes kommunen ved Landbruksforvaltningen senest ett år fra utgangen av det kalenderår investeringen ble gjennomført.
• Alle krav skal være tilstrekkelig dokumentert, med faktura eller tilsvarende.
• Blant annet skal det gå fram hvor investeringer er foretatt.
• Dette kan enten skje ved påføring av bestandsnummer, kartvedlegg, kartreferanse eller annen beskrivelse som gjør det mulig for kommunen å kunne spore opp området for kontroll.

Udekkede investeringer

• Investeringer det ikke er dekning for på konto kan likevel søkes dekket.
• Slike udekkede investeringer kan stå oppført ett kalenderår etter søking om dekking.
• Større investeringer i for eksempel veganlegg kan bli stående udekket i opp til 5 år.
• Det kan også søkes om å få dekket resterende utgifter gjennom tilskuddsordninger som NMSK (Nærings- og miljøtiltak i skogbruket).

Behandling

Kommunen behandler søknaden og sender videre utbetalingsanmodningen til Fylkesmannens landbruksavdeling, som foretar utbetalingen.

Renter

• Skogeier får ikke renter av innestående skogfondmidler.
• En bør derfor planlegge avsetning og bruk av skogfond godt.
• Rentene fordeles mellom kommunene, Fylkesmannen, den lokale skogeierforening og Landbruks- og matdepartementet.
• Rentene blir brukt til ulike, positive tiltak i skogbruket i fylket.

Hvordan innbetale ekstra skogfond?

• Skogeier må fylle ut skjema SLF-918.
• Skogeier må sende skjemaet til Skogdata (ikke til kommunen eller Fylkesmannen).
• Skogeier mottar deretter faktura om innbetaling.
  • Last ned søknadsskjema fra Landbruksdirektoratets

Hvilke tidsfrister gjelder?

• 6. februar er fristen for å avsette høyere prosent innbetaling (inntil 40 %) av fjorårets virkesomsetning.
• 31.desember er fristen for at innbetalingen kommer på det aktuelle kalenderåret.
• Innbetaling etter nyttår vil registreres på det nye året. (NB: skogeier får altså skattefradraget først på det nye året.)