Barnehagemyndigheten i Askøy veileder og sørger for at hele barnehagesektoren på Askøy drives i samsvar med gjeldende regelverk (jfr. Barnehageloven § 10).

Loven pålegger å føre tilsyn med barnehagene i kommunen (jfr. Barnehageloven § 53 om kommunens tilsyn med barnehagene), og barnehagemyndigheten kan pålegge barnehagene å rette uforsvarlige eller ulovlige forhold.

Barnehagens samfunnsmandat er regulert gjennom Lov om barnehager (Barnehageloven) med forskrifter.  Forskrift om Rammeplan for barnehagen fastsetter utfyllende bestemmelser om barnehagens innhold og oppgaver.

Gjelder klagen/bekymringen forhold som omhandler barnas helse, miljø og sikkerhet, må du ta kontakt med Miljørettet helsevern.

Du bør som hovedregel ta opp bekymringen eller klagen med pedagogisk leder, styrer eller eier, før du eventuelt sender den til Barnehagemyndigheten. Å løse en sak på lavest mulig nivå er hensiktsmessig for alle involverte parter.

Du kan også ta opp generelle problemstillinger i barnehagens samarbeidsutvalg (SU).
Dersom dette ikke løser problemstillingen, kan du kontakte Barnehagemyndigheten.

Det er barnehagens oppgave å ivareta alle barns behov for omsorg, lek, læring og danning i samarbeid med barnets hjem. Personalet i barnehagen skal møte barn og foreldre med tillit og respekt. Personalet skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og barnehagen skal være et utfordrende og trygt sted for vennskap og felleskap.

Her er noen eksempler på tema du kan klage på:

• uheldig samspill mellom barn
• barn som over tid ikke deltar i lek
• vanskelig samarbeid med barnehagen
• manglende informasjon om barnet ditt
• manglende pedagogisk innhold
• barns manglende mulighet til å påvirke barnehagehverdagen sin
• lite utfordrende og stimulerende leke- og læringsmiljø både ute og inne
• stor utskiftning av personalet over tid

Du kan klage eller sende en bekymringsmelding til Sektor barnehage. Innholdet i bekymringsmeldingen din blir formidlet til barnehagen når Barnehagemyndigheten undersøker saken.

Ønsker du å være anonym, må du skrive dette tydelig i bekymringsmeldingen din.
E-poster kan ikke inneholde personopplysninger. Bruk derfor klageskjemaet under. 

Når Barnehagemyndigheten mottar klagen, vurderer vi først om innholdet er omfattet av Barnehageloven med forskrifter. Saksgangen følger Forvaltningslovens prinsipper.

Dersom klagen din inneholder taushetsbelagte opplysninger, vil saken unntas offentligheten. Dette hindrer ikke at saken kan komme i media, men all sensitiv informasjon blir fjernet.

Vurderer Barnehagemyndigheten å føre tilsyn, har barnehagen rett til å bli gjort kjent med klagens innhold. Etter tilsynet mottar barnehagen en rapport. Avdekker Barnehagemyndigheten brudd på Barnehageloven og forskrifter, vil barnehagen få varsel om pålegg om retting. Du som klager vil bli orientert om utfallet i saken.

Sektor barnehage, Barnehagemyndigheten fører tilsyn med barnehagene i Askøy kommune. Kommunens tilsyn med barnehagene er en kontinuerlig oppgave. Barnehageloven har en uspesifisert tilsynshjemmel. Dette betyr at vi skal føre tilsyn med virksomheter etter hele Barnehagelovens virkeområde. Gjennom ulike former for tilsynsaktiviteter skal kommunen også påse at barnehagene i kommunen blir drevet i tråd med lover og forskrifter.

Askøy kommune har utarbeidet en plan for systematisk tilsyn med barnehagene. Planen gir et innblikk i tilsynsmyndighetens rolle og de ulike tilsynsmetodene. Ifølge Barnehageloven § 53 om kommunens tilsyn med barnehagene fjerde ledd, skal barnehagen uten hinder av taushetsplikten legge frem alle opplysninger som kommunen trenger for å føre tilsyn. Videre skal barnehagen gi kommunen adgang til barnehagens lokaler.

Vi skiller mellom stedlige tilsyn og dokumentbaserte tilsyn. Stedlig tilsyn er i utgangspunktet varslet på forhånd, slik at barnehagen får mulighet til å forberede seg, men kommunen har også anledning til å gjennomføre uanmeldte stedlige tilsyn. Uanmeldte tilsyn blir benyttet i tilfeller der det er usikkert om tilsynsmyndigheten vil avdekke alle forhold som kan være uforsvarlige eller ulovlige ved et meldt tilsyn.

Det er formelle rutiner for forberedelse, gjennomføring, og tilbakemelding etter tilsyn.  Barnehageeier får skriftlig varsel om tilsyn. I etterkant av tilsynet vil eier også få skriftlig varsel om forhold som skal være utbedret innen fastsatt frist. Barnehageeier må dokumentere at forholdene er rettet. Dersom fristen for å etterkomme pålegget ikke blir overholdt, eller forholdet ikke er mulig å rette, kan kommunen vedta å stenge barnehagen enten varig eller i en tidsbegrenset periode.

Plan for tilsyn i barnehager for barnehagemyndighet

Varslet stedlig tilsyn

Dette er den vanligste tilsynsformen. Tema for innholdet i tilsynet blir fastsatt av tilsynsmyndigheten. Valget er basert på risikovurderinger. Barnehageeier blir varslet om tilsynet og har i forkant anledning til å forberede uttalelse om tema knyttet til Barnehageloven og rammeplanen.

Hendelsesbasert tilsyn

Denne type tilsyn er basert på aktuelle hendelser eller forhold som kan oppstå i en barnehage. Tilsynet blir ofte utløst av klager og bekymringsmeldinger fra foresatte, ansatte eller andre.  Det hendelsesbaserte tilsynet kan være meldt eller uanmeldt og avdekker et der og da forhold.

Har du en bekymringsmelding om en barnehage, bør du først ta dette opp med styrer i barnehagen. Hvis du fortsatt er urolig for om barnehageeier oppfyller lover og forskrifter, kan du bruke skjema om «Klage på den pedagogiske virksomheten i barnehagen».

Klagen eller bekymringsmeldingen må være skriftlig.

Askøy kommune gjennomfører årlig elektronisk dokumentasjonsinnhenting. Informasjonen danner grunnlag for risikoanalyse og vurdering av tilsyn. Alle barnehager skal besvare den elektroniske informasjonsinnhentingen, uavhengig av størrelse og eierforhold. I informasjonsinnhentingen er det flere dokumentasjonskrav som skal synliggjøre at barnehagenes struktur- og innholdskvalitet er i tråd med lovkravet. Hvis tilsynet avdekker forhold som avviker fra Lov om barnehager, blir dette rapportert tilbake til barnehagen med en tidsfrist for å rette det opp.

Pr.15 desember hvert år, rapporterer barnehageeier om barnehagens strukturkvalitet i BASIL. Rapporteringen gir tilsynsmyndigheten grunnlag for å vurdere om barnehagene oppfyller krav til blant annet arealutnyttelse og pedagogdekning.

Barnehagemyndigheten bruker faglig skjønn med bakgrunn i innhentet informasjon når det skal vurderes om:

• Veiledning eller tilsyn er riktig virkemiddel
• Hvilke tema det skal veiledes i eller føres tilsyn med
• Hvilke barnehager dette skal omfatte

Utgangspunktet for Barnehagemyndighet er å bidra til økt kvalitet, læring og utvikling. Dersom en barnehage får et avvik, blir det gitt nok tid og veiledning til at avviket kan rettes opp.

Barnehageloven §11 krever at kommunen skal likebehandle private og kommunale barnehager når den utfører oppgaver som Barnehagemyndighet. Oppgavene kommunen har som Barnehagemyndighet skal organiseres adskilt fra oppgavene den har som eier, når dette er egnet til å ivareta tilliten til kommunens upartiskhet.

Barn som har nedsatt funksjonsevne kan ha behov for en særlig individuell tilrettelegging for å kunne nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet. Barnehageloven §37 sier at kommunen har plikt til å sørge for at barnehagene kan gjennomføre dette.

Det mest vanlige er å søke om ekstra bemanning for å sikre individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet. Det er også mulig å søke om opplæring av ansatte, innkjøp av spesielle leker eller utstyr, eller andre tiltak. Hva slags tilrettelegging barnet har behov for, må vurderes konkret i hver enkelt sak.

Plikten skal ivareta det enkelte barns særlige behov, og er ikke ment som en generell styrkingsressurs til barnehagen. Kommunen sin plikt til å tilrettelegge gjelder for barn med nedsatt funksjonsevne, og som er bosatt i Askøy kommune.

Nedsatt funksjonsevne defineres slik: «Tap av, skade på, eller avvik i en kroppsdel, eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner (NOU 2001:22pkt 2.2.)».

Forhold som en ser på som innenfor normalvariasjonen i småbarnsalderen vil falle utenfor.

Tilretteleggingsbehovet må ha en viss varighet og omfang for at det skal kunne utløse rettigheten til individuell tilrettelegging etter Barnehageloven §37. Sentralt i vurderingen er om barnet har en nedsatt funksjonsevne av en slik art at det hindrer barnet i å bruke barnehageplassen sin på lik linje med andre barnehagebarn.

I den grad barnet har vansker som ikke kan knyttes til nedsatt funksjonsevne, må barnets behov for tilrettelegging og oppfølging ivaretas gjennom det allmennpedagogiske tilbudet og/eller spesialpedagogisk hjelp.

Om et barn har behov for individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet eller spesialpedagogisk hjelp, eller begge deler, må vurderes konkret i hver enkelt sak.

For at barnet skal få den hjelpen det har krav på etter Barnehageloven, er det er viktig å forsøke å skille mellom hva som er spesialpedagogisk hjelp og hva som er individuell tilrettelegging.

Formålet med spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven §31 er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp gis med bakgrunn i sakkyndig vurdering fra PPT.

Målsettingen med individuell tilrettelegging etter Barnehageloven § 37 er ikke en endring eller utvikling hos barnet, men å bygge ned de barrierene i barnehagen som gjør at barnet ikke kan nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet på lik linje med andre barn. Sakkyndig vurdering og IUP er derfor ikke knyttet til vedtak om tilrettelegging.

Barnehagen har et selvstendig ansvar for at også barn med nedsatt funksjonsevne får et barnehagetilbud som er i tråd med loven.

Dersom det er behov for å melde om individuell tilrettelegging for et barn med nedsatt funksjonsevne, har barnehagen plikt til å gi tilstrekkelig informasjon til foreldrene om hva dette vil innebære. Det gjelder både hva tilretteleggingen kan gå ut på, og betydningen av at barnet blir betegnet som at det har nedsatt funksjonsevne.

Barnehagen plikter å gi melding til kommunen ved endringer i behov. Dersom barnets behov endrer seg må kommunen, i samarbeid med barnehagen, vurdere om barnet har behov for mer, mindre eller annen type individuell tilrettelegging. Dersom behovet for individuell tilrettelegging faller bort, vil ikke kommunen lenger ha plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet.

Kommunens plikt til å individuelt tilrettelegge barnehagetilbudet gjelder der hvor tilretteleggingsbehovet er større enn det barnehagen kan gjøre innenfor det allmennpedagogiske barnehagetilbudet.

Kommunen må gjøre en konkret og individuell vurdering av barnets funksjonsevne og tilpasningsbehov, og hvordan barnehagetilbudet kan tilrettelegges for å bygge ned barrierer som påvirker barnets aktivitet og deltakelse. I vurderingen skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Foresatte er formell melder om individuell tilrettelegging, og barnehagen bistår med utfyllende informasjon om barnehagehverdagen. Barnehagen kan også stå for selve utfyllingen av meldeskjemaet, og foreldrene samtykke ved å godkjenne søknaden.

Barnehagen eller kommunen kan ikke innhente taushetsbelagte opplysninger om barnet, uten at foreldrene samtykker til dette. Barnehagen eller kommunen kan heller ikke dele opplysninger om barnet med andre instanser uten at det er hjemmel i lov for det. Dersom det ikke er hjemmel i lov for å dele opplysninger, må det innhentes samtykke fra foreldrene.

Lenke til meldeskjema for individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne finner du nederst på siden.

Barnehagen skal ta kontakt med Sektor barnehage for et dialogmøte for å drøfte eventuell melding om individuell tilrettelegging. Dette for å sikre at nødvendig informasjon legges ved, og at problemstillingene hører inn under §37 i Barnehageloven.

Ved melding om individuell tilrettelegging må en kunne dokumentere at barnet har nedsatt funksjonsevne, og beskrive behovene barnet har for tilrettelegging. Dokumentasjon kan være erklæring fra lege og uttalelser fra helsepersonell som har gjennomført utredning eller kartlegging av barnet.

I tillegg skal barnehagen i meldingen si noe om hvilke barrierer barnet møter i barnehagen som hindrer at barnet kan bruke barnehageplassen sin på lik linje som andre barn. Det skal også beskrives hvilke behov de mener barnet har for tilrettelegging og om hvilke tiltak barnehagen har innenfor det allmennpedagogiske tilbudet.

Barnets foreldre skal alltid få mulighet til å uttale seg i saker om individuell tilrettelegging. Barnet skal også, så langt det er mulig, få uttale seg i saken, og det skal legges vekt på barnets synspunkter.

Saksbehandler i kommunen kan ta kontakt med foreldre og barnehage for mer informasjon for å få saken godt nok opplyst. Saksbehandler kan også be om å få komme til barnehagen for å observere barnet.

Det kan meldes gjennom hele barnehageåret. Meldingene blir behandlet fortløpende. For meldinger om videreføring av individuell tilrettelegging, ønsker kommunen ny melding innen 1.juni og 1.desember.

Skjema Melding om individuelt tilrettelagt barnehagetilbud etter § 37

Kommunen fatter vedtak om individuell tilrettelegging etter Barnehageloven §37. Vedtaket skal være begrunnet, og det skal komme fram av vedtaket hva den individuelle tilretteleggingen skal gå ut på. I Askøy kommune skrives som regel vedtak for ett år om gangen.

I behandlingen av meldingen skal kommunen vurdere:

• Hva er barnets nedsatte funksjonsevne
• I hvilken grad kan barnet få hjelp innenfor det ordinære barnehagetilbudet
• I hvilke situasjoner trenger barnet mer støtte for å kunne nyttiggjøre seg det ordinære tilbudet
• Hvordan skal tilretteleggingen organiseres

Dersom foreldre og barnehage melder om videreføring av den individuelle tilretteleggingen for nytt år, eller ved endring av behov for tilrettelegging, skal barnehagen fylle ut rapport for de midlene som er tildelt.

Rapporten skal beskrive gjennomføringen av vedtaket, og effekten vedtaket har hatt for å bryte ned barrierer for at barnet kunne ha nytte av barnehagetilbudet.