Kommuneplanens arealdel 2024-2036 er under arbeid. Planarbeidet startet opp i november 2016.
Prosessen med å utarbeide en ny arealdel er omfattende og varer i flere år. Her finner du informasjon om planarbeidet og politiske vedtak som gjøres underveis.
Hva skjer nå?
Planforslaget til den nye arealdelen ble lagt ut på høring og offentlig ettersyn høsten 2024. Kommunen har mottatt rundt 600 merknader og uttalelser til planforslaget. I tillegg er det mottatt innsigelser fra fylkeskommunen og fra flere statlige instanser.
Planforslaget og innsigelsene kan finnes på arealplaner.no.
Det arbeides nå videre med planforslaget. Før planen kan vedtas må innsigelsene løses og merknadene gjennomgås og vurderes. På bakgrunn av merknader og innsigelser vil det gjøres endringer og justeringer i planforslaget. Når dette arbeidet er ferdig vil planforslaget legges frem til ny politisk behandling.
Vi ser ikke for oss en andregangsbehandling før andre halvdel av 2026.
Om det gjøres store endringer, må det nye planforslaget legges ut på høring og offentlig ettersyn.
Når planforslaget er ferdigstilt vil det sendes til politisk behandling hos utvalg for teknikk og miljø og hos formannskapet, før det sendes videre for endelig vedtak hos kommunestyret.
En andregangsbehandling betyr at det oppdaterte planforslaget igjen sendes på høring. Etter det kan det være at planen må oppdateres ytterligere og ha flere høringer om det kommer flere innsigelser.
Kommuneplanen er kommunens viktigste styringsdokument. Den består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens arealdel bestemmer hvordan vi skal forvalte, bruke og utvikle de ulike arealene i kommunen.
Arealdelen skal bidra til å nå satsingsområdene i samfunnsdelen om at Askøy skal være en helsefremmende, levende, grønn, ung og skapende øy. Kommuneplanens arealdel består i hovedsak av en planbeskrivelse, et plankart og planbestemmelser, i tillegg til en rekke andre vedlegg.
Hvor skal vi bygge nye boliger og hvor skal vi bygge tettere?
Hvor skal vi tilrettelegge for nye næringsareal og arbeidsplasser, og hvor skal det være grøntområder?
Hvordan kan vi legge bedre til rette for sykkel og gange?
Og hvordan skal vi få til gode møteplasser og bærekraftige lokalsamfunn?
Dette er noen av spørsmålene som arealdelen tar for seg.
Planforslaget til kommuneplanens arealdel ble lagt frem for politisk behandling i utvalg for teknikk og miljø 18. april 2024 og i formannskapet 30. april 2024.
Det ble vedtatt å gjøre endringer i planforslaget før det skulle legges ut på høring og offentlig ettersyn. Planforslaget som var på høring og offentlig ettersyn ble oppdatert med disse endringene.
I tabellen over kan du se en oppsummering av hva som har skjedd i planprosessen siden 2016. Under overskriften "Hva har skjedd frem til nå?" kan du lese mer detaljert om prosessen.
Arbeidet med ny arealdel startet opp i 2016. Det første som skjedde, var at vi startet arbeidet med planprogrammet. Planprogrammet er en plan for hvordan arbeidet med ny arealdel skal organiseres og gjennomføres. Planprogrammet var på høring i perioden 24.11.2016-28.02.2017. Under høringen var det åpent for innspill til det videre planarbeidet, og det ble mottatt 380 innspill. Planprogrammet ble vedtatt av formannskapet 06.06.2017.
Alle innspill som kom inn da planprogrammet var på høring ble vurdert av kommunedirektøren.
I perioden januar 2017 - desember 2018 ble det jobbet med forskjellige utredninger og utarbeidet et planforslag. Det ble blant annet gjennomført strandsonekartlegging, kartlegging av kjerneområder for landbruk, og kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Disse rapportene er brukt aktivt inn i planarbeidet til å definere hensynssoner og til å vurdere og avgrense arealformål.
På denne tiden ble det også jobbet mye med senterstruktur. Senterstrukturutredningen vurderer hva slags senterstruktur vi skal ha på Askøy, og hvilke tettsteder som skal ha senterstatus. Rapporten resulterer i en anbefaling om senterstruktur. Denne ble lagt fram for politisk behandling i en politisk prinsippsak om senterstruktur, vekstsoner og utbyggingsmønster i kommunen. Følgende senterstruktur ble vedtatt i den politiske prinsippsaken:
Det ble lagt frem et planforslag for politisk behandling i januar 2019. Behandlingen av saken ble utsatt i påvente av byvekstforhandlingene, og planarbeidet sto derfor stille i nærmere 2 år - fra januar 2019 til november 2020.
Da byvekstavtalen var signert vedtok formannskapet å fortsette planarbeidet. Blant annet ble det vedtatt at det skulle åpnes for nye innspill til planen.
Planarbeidet ble tatt opp igjen, og det ble åpnet for nye innspill til planforslaget. Alle innspillene ble vurdert av kommunedirektøren.
I møte 19.10.2021 vedtok formannskapet nye føringer for det videre arbeidet med arealdelen. Blant annet at det skulle gjøres politiske vurderinger av alle innspill til arealdelen. I 2022 ble det gjennomført politisk innspillsvurdering i utvalg for teknikk og miljø og i formannskapet. Der ble det vedtatt å innarbeide flere nye utbyggingsområder i planforslaget.
Kommunedirektøren ble også bedt om å legge frem en særskilt vurdering av prosjektet Kildn. Innspill om havneformål i Eidsvika/Tressmarka, prosjektet Kildn, ble lagt fram som en egen sak for politisk behandling. Vedtaket i den politiske saken lyder «Formannskapet innarbeider havneformål i Eidsvika i høringsforslaget til KPA, for at nabokommuner, regionale myndigheter og øvrige høringsinstanser kan fremme sine synspunkt».
Alle de nye utbyggingsområdene ble innarbeidet i planforslaget i tråd med politiske vedtak. Samtidig ble det jobbet med å få utarbeidet en ny handelsanalyse og en innfartsparkeringsrapport. Disse rapportene ble utarbeidet av COWI.
Med bakgrunn i de politiske vedtakene ble det gjort flere endringer i planforslaget etter 2019. I tillegg ble planforslaget oppdatert i forhold til dagens situasjon, nye overordnede føringer og ny kjent kunnskap om for eksempel naturmangfold og kulturminner. Det ble behov for å utarbeide ny konsekvensutredning (KU) og ny risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Disse rapportene ble utarbeidet av fagkyndige konsulenter våren 2023, og kvalitetssikret av kommunedirektøren i løpet av høsten 2023. Rapportene finnes vedlagt planforslaget, og hovedinnholdet er innarbeidet i planbeskrivelsen.
Med bakgrunn i KU og ROS ble det på nytt gjort endringer i planforslaget, i form av avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak kan være for eksempel en justering eller endring av arealformålet i plankartet. Se KU og ROS til planforslaget her:
Høsten 2023 ble det avholdt et møte mellom Askøy kommune og overordnede myndigheter i regionalt planforum. I hver region er det et regionalt planforum. I planforumet skal statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer. Før møtet sendte kommunen over et foreløpig planforslag. Under møtet presenterte kommunen hovedtrekkene i planforslaget og det ble åpnet for spørsmål og diskusjon fra alle deltakerne i møtet. Kommunen fikk mange tilbakemeldinger på planforslaget, noe som fremkommer av møtereferatet.
Etter at planforslaget var ferdigstilt ble det lagt frem for politisk behandling i utvalg for teknikk og miljø 18. april 2024 og i formannskapet 30. april 2024. Se mer informasjon om dette under overskriften Planforslag til politisk behandling.
I løpet av planprosessen åpnes det for å komme med innspill og merknader til planen og planarbeidet. Det åpnes for innspill ved planoppstart og for merknader når planforslaget er på høring og offentlig ettersyn. Det blir ikke gitt individuelle tilbakemeldinger på innspill/merknader.
Ved oppstart av planarbeidet i 2016 mottok kommunen 380 innspill. Det ble også åpnet for innspill i 2020, og kommunen mottok denne gangen 150 innspill. Alle innspillene ble vurdert av kommunedirektøren og lagt fram til politisk behandling.
Høsten 2024 ble det lagt ut et planforslag på høring og offentlig ettersyn og det ble åpnet for å komme med merknader til forslaget. Over 500 merknader ble mottatt.
I vedleggene under kan du se innspillene som kom inn i 2016 og i 2020, samt kommundirektørens vurdering av disse. Du kan også finne den politiske behandlingen av innspillene.
