§ 1-1. Formål

Askøyskolen skal preges av et positivt og konstruktivt samarbeid mellom elever, foreldre og ansatte, der elevene lærer å se seg selv som medansvarlige for et godt fellesskap og der sentrale verdier som respekt og toleranse blir vektlagt. Læringsmiljøet skal fremme helse, trivsel og læring.Skolereglene for Askøyskolen skal være et virkemiddel for å nå en slik målsetting. 

Reglementet tar utgangspunkt i at skolen skal gi alle elever best mulig læringsutbytte i et trygt og godt skolemiljø.

§ 1-2. Hjemmel

Forskriften er gitt med hjemmel i opplæringsloven §10-7.

§ 1-3. Virkeområde

Forskriften omfatter alle kommunale grunnskoler i Askøy kommune og gjelder for skole, SFO og leksehjelp.

Skolene har ansvar for elevene i undervisning, arrangementer, ekskursjoner med mer, der elevene er under skolens ledelse. Dette innebærer at skolereglene gjelder i alle typer undervisningslokale, fellesrom og uteareal, og når elevene har undervisning andre steder enn på skolens område, for eksempel i prosjekter, leirskole og studieturer.

Skolereglene gjelder så langt det passer også på skoleveien til og fra skolen. Mobbing eller andre krenkelser som skjer utenfor skolens område og utenfor skoletiden vil kunne sanksjoneres etter skolereglene dersom de har sterk nok tilknytning til skolen og skolemiljøet.

§ 2-1. Elevenes rettigheter

Elevene har krav på:

a) et trygt og godt skolemiljø, fritt for fysisk, psykisk og verbal plaging eller mobbing fra elever og voksne (jf. Plan for trygt og godt skolemiljø)

b) å bli behandlet med respekt

c) å få ha sine eiendeler i fred

§ 2-2. Elevenes plikter

Elevene plikter å:

a) bidra til et trygt og godt skolemiljø, fritt for psykisk og verbal plaging eller mobbing

b) vise respekt for andre

c) behandle andre på en ordentlig måte

§ 3-1. Orden

Det er god orden å:

a) møte presis på skolen og til undervisningen

b) ta godt vare på skolebøker og undervisningsmateriell

c) ha med nødvendige læremidler og utstyr

d) gjøre arbeid man blir pålagt så godt man kan og til rett tid

e) gjøre sitt for å holde skolens område rent og ryddig

f) ta godt vare på alt som tilhører skolen både ute og inne

§ 3-2. Oppførsel

Det er god oppførsel å:

a) være hyggelig og høflige mot hverandre

b) ha nødvendig arbeidsro i skoletimene 

c) la være å banne eller bruke annet krenkende språk

d) kke mobbe, eller på andre måter krenke andre fysisk, verbalt eller digitalt

e) å bruke skolens IKT utstyr i henhold til kommunens IKT reglement og skolenes egne regler

f) ikke være voldelig eller komme med trusler

g) ikke medbringe og/eller nyte tobakk, snus eller være påvirket av rusmidler jf § 4-1. Rusmidler

h) ikke medbringe farlige eller ulovlige gjenstander eller våpen på skolens område  jf § 4-2. Farlige gjenstander 

i) ikke fuske eller forsøke å fuske på prøver eller innleveringer jf kapittel 5 Fusk 

j) være på skolen og delta i undervisningen hele skoledagen jf  kapittel 6 Fravær

§ 4-1. Rusmidler

Det er forbudt å være ruset, medbringe, oppbevare, omsette eller være i besittelse av tobakk, snus, alkohol, narkotika eller andre rusmidler på skolens område.

Skolen vil ta beslag i tobakk og andre rusmidler som medbringes, oppbevares, nytes eller omsettes på skolens område. Beslag i tobakk og alkohol overleveres til foreldre/foresatte. Andre rusmidler skal overlates til politiet.

§ 4-2. Farlige gjenstander

Det er ikke tillatt å medbringe farlige gjenstander på skolens område. Med farlige gjenstander menes gjenstander som kan benyttes til å utøve skade på andre.

Farlige gjenstander vil beslaglegges av skolen. Ulovlige gjenstander, som våpen og lignende vil overleveres til politiet. Andre beslaglagte gjenstander overleveres foreldre/foresatte.

§ 5-1. Fusk eller forsøk på fusk

Fusk eller forsøk på fusk betraktes som brudd på gjeldende reglement og kan få konsekvenser for elevenes karakterer i oppførsel.

Bruk av ikke tillatte hjelpemidler, samt ikke tillatt kommunikasjon med andre i en prøvesituasjon, anses som fusk. Det samme gjelder kopiering/plagiering av andres arbeid som innleveres som eget produkt. Karakteren på den prøven/besvarelsen det gjelder, blir annullert. Konsekvensen av dette vil bli svekket vurderingsgrunnlag.

§ 5-2. Fusk eller forsøk på fusk under eksamen

Eksamen i et fag kan annulleres dersom eleven har fusket eller prøvd å fuske på eksamen.

For elever som får eksamen annullert på grunn av fusk, faller standpunktkarakteren bort. Elever på ungdomstrinnet skal varsles om muligheten for ikke å få halvårsvurdering/sluttvurdering.

Spørsmålet om annullering av eksamen i faget skal avgjøres av rektor. Vedtak om annullering av eksamen kan påklages til Fylkesmannen. Eleven har likevel rett til å fullføre eksamen på eksamensdagen.

§ 6-1. Føring av fravær

Alt fravær fra skolen skal føres. I henhold til forskrift til opplæringsloven skal alt fravær føres på vitnemålet med de unntak som fremkommer i forskriften.Fravær skal føres i dager og enkelttimer. Eleven eller de foresatte kan kreve at årsaken til fraværet blir ført på eget vedlegg til vitnemålet. Dette gjelder bare når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaken til fraværet.

§ 6-2. Sletting av fravær på vitnemål

For inntil 10 skoledager i et opplæringsår kan eleven kreve at følgende fravær ikke blir ført på vitnemålet:

a) dokumentert fravær som skyldes helsegrunner (som dokumentasjon godtas sykemelding fra lege eller helseinstitusjon)

b) innvilget permisjon etter opplæringslova § 2-2 fjerde og femte ledd

Fravær som føres, men ikke teller med i sammendraget:

a) skoleadministrative oppgaver

b) tester og utgreiing hos PPT, BUP og lignende

c) elevrådsarbeid

d) deltakelse i UKS

e) deltakelse på skoledager/arrangement i forbindelse med utdanningsvalg.

f) skoleturneringer/idrettsdager

§ 6-3. Permisjon

Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Når det er forsvarlig, kan skolen etter søknad gi den enkelte elev permisjon. (Opplæringslova § 2-2). Det kan innvilges flere permisjoner i løpet av et skoleår. Skriftlig søknad sendes skolen i god tid før omsøkt permisjon og skolen skal fatte enkeltvedtak.

Fravær ut over 2 uker er å forstå som at foreldre skriver eleven ut av skolen og overtar ansvaret for opplæringen (Opplæringslova § 22-5 «Privat grunnskoleopplæring i heimen»).

§ 6-4. Innvilgelse av permisjon

Disse kan innvilge permisjon:

a) Kontaktlærer kan innvilge permisjon for inntil en dag.

b) Rektor kan innvilge permisjon utover en dag.

Ingen kan få permisjon i mer enn to uker pr. søknad/periode

§ 6-5. Grunnlag for permisjon

Permisjoner elever har krav på:

a) En elev som hører til et annet trossamfunn enn Den norske kirken, har rett til permisjon fra skolen de dagene trossamfunnet har helgedag, dersom foreldrene sørger for den opplæringen som må til for at eleven skal kunne følge med i opplæringen på skolen etter fraværet.

Følgende permisjoner kan innvilges:

a) deltakelse i arbeid for ideologiske organisasjoner minst på fylkesplan

b) deltakelse på idrettsarrangementer minst på fylkesplan

c) deltakelse på større offentlige kulturarrangementer

d) legebesøk

e) tannlegebesøk

f) begravelse

g) andre større familiebegivenheter den dagen feiringen foregår

Feriereiser gir som regel ikke grunnlag for permisjon.

§ 7-1. Generelt om bruk av tiltak ved regelbrudd

Brudd på skolereglene kan følges opp på ulike måter, dels vurdert etter regelbruddets alvorlighetsgrad, gjentakelseshyppighet og dels etter elevens forutsetninger. Ofte kan det være tilstrekkelig med uformell korreksjon, en eller flere ekstra veiledningssamtaler med eleven som ledd i den løpende underveisvurderingen av elevens orden og adferd, eller hyppigere kontakt med elevens foreldre enn minstekravet. I andre tilfeller kan skolen finne det nødvendig med en form for sanksjon. Til dette kan bare de som er nevnt i § 7-2 benyttes. Fysisk straff eller annen krenkende behandling skal ikke under noen omstendighet forekomme. Se likevel §7-3 om fysisk inngripen for å stoppe en hendelse.

§ 7-2. Tiltak som kan eller skal brukes som sanksjon for brudd på skolereglene.

En sanksjon bør gis så snart som mulig etter reglementsbrudd, helst samme dag, og den må stå i forhold til alvorlighetsgraden av bruddet på skolereglene og individets forutsetninger.

Følgende sanksjoner vil kunne benyttes ved brudd på skolereglene:

a) skriftlig advarsel til elev

b) skriftlig melding til foreldre/foresatte

c) pålegg om tilstedeværelse på skolen før eller etter skoletid for samtale med kontaktlærer, rektor eller den rektor gir myndighet, eller for utføring av pålagte oppgaver.

d) pålegg om å rette opp den skade eleven selv har påført skolens eiendom og /eller eiendeler- for eksempel rydde søppel, vaske gulv eller fjerne tagging.

e) inndragning av ulovlige gjenstander.

f) restriksjoner i bruk av skolens datamaskiner jf. Askøy kommunes IKT reglement for grunnskolen.

g) nedsatt karakter i orden og adferd på ungdomstrinnet.

h) avgrenset bevegelsesfrihet i friminutt- for eksempel påbud om å være i nærheten av en navngitt ansatt eller å være på et avgrenset område inne eller ute.

i) pause eller friminutt på andre tidspunkt enn andre elever.

j) bortvisning fra undervisning for enkelttimer eller for resten av dagen (opplæringsloven § 13-1).

k) bortvisning fra undervisningen for inntil tre dager på 8.-10. trinn (opplæringsloven § 13-1).

l) midlertidig eller permanent klasse-/gruppebytte.

m) midlertidig eller permanent skolebytte (opplæringsloven § 13-2).

Eleven plikter å overholde ilagte sanksjoner. Ved manglende overholdelse kan eleven ilegges nye sanksjoner.

§ 7-3. Bruk av fysisk makt (for å stanse vold, slåsskamp, hærverk o.l.)

Hverken ansatte eller elever kan bruke fysisk makt. Fysisk maktbruk vil kunne rammes av straffelovens bestemmelser. Ansatte har til en viss grad mulighet til å bruke fysisk makt for å hindre at elever skader seg selv eller andre eller skader skolens eiendom  jf opplæringsloven §13-4  og straffelovens §17 og §18.

Nødrett/nødverge kan for eksempel være å stoppe slåsskamper eller beskytte seg selv mot truende og voldelige elever. I tillegg vil skolens ansatte ha en plikt til å ha omsorg for elevene og hindre krenkelser dersom det er nødvendig i den konkrete konflikten. De ansatte kan derfor, i enkelte situasjoner, ikke bare ha en rett, men også en plikt til å gripe inn i truende situasjoner overfor elever jf. Opplæringsloven § 12-4. En slik plikt vil ikke oppstå dersom inngripen medfører fare for den ansattes egen helse. 

§ 8-1. Bistand fra politiet ved mistanke om straffbare forhold

Dersom det foreligger mistanke om straffbare forhold, kan skolen be om politiets bistand til å gjennomføre kontroll eller andre tiltak. Dette gjelder forhold som tyveri, skadeverk, vold, trusler, tvang, narkotika, rasistiske utsagn og handlinger, seksuell trakassering, sjikane på grunn av religion eller livssyn og lignende.

§ 8-2. Varsling 

Elevens foreldre/foresatte skal, der det er mulig, varsles muntlig samtidig som politiet anmodes om bistand. Foreldre/foresatte skal uansett varsles skriftlig om at det er søkt om politiets bistand.

§ 8-3. Anmeldelse av straffbare forhold

Straffbare forhold kan anmeldes til politiet. Dersom den fornærmede er en elev, avgjør foresatte om forholdet skal anmeldes.

§ 9-1. Vurdering i orden og adferd

Ungdomsskoleelever skal ha egne karakterer både i orden og i adferd. Grunnlaget for vurdering i orden og adferd er gitt i forskrift til opplæringsloven kapittel 9. Karakteren skal fortelle eleven og elevens foresatte hvordan eleven forholder seg til skolereglene og til allment aksepterte normer for oppførsel og folkeskikk.

Anmerkning skal brukes som en dokumentasjon av elevers brudd på skolereglene og skal legges til grunn for vurdering av karakter i orden og oppførsel. Det er skolens samlede vurdering, og ikke summen av anmerkninger som legges til grunn. 

Vurderingen skal ta hensyn til de forutsetningene eleven har. Det skal ikke til vanlig legges vekt på enkelthendelser, unntaket er dersom enkelthendelsen er «særleg klanderverdig eller grov».

§ 9-2. Fravær og vurdering

Fravær kan føre til nedsatt karakter enten i orden eller adferd.

§ 9-3. Varsling i orden og adferd

Elevene og foreldre/foresatte har rett på skriftlig varsel dersom det er fare for at eleven kan få nokså god (Ng) eller lite god (LG) i orden eller i adferd jf. Forskrift til opplæringsloven kapittel 9. 

§ 10-1. Saksbehandlingsregler

Opplæringsloven gir ikke uttømmende regler om saksbehandling. Behandlingen av brudd på skolereglene følger saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven.

§ 10-2. Elevens rett til å forklare seg

Før det treffes avgjørelse om å bruke et av tiltakene i § 7-2, skal eleven gis anledning til å forklare seg for kontaktlærer, rektor eller den rektor bemyndiger – jf. opplæringsloven § 10-2. For at saken skal være så godt opplyst som mulig jf. forvaltningsloven § 17, 1. ledd, må det vurderes å innhente opplysninger fra andre enn eleven selv, for eksempel fra elever og ansatte som var vitne til skoleregelbruddet, og fra de lærerne som kjenner eleven best - særlig elevens kontaktlærer.

§ 10-3. Sanksjoner som kan ilegges av rektor

Det er bare rektor som kan anmelde skoleregelbrudd til politiet. Ved personskade er det rådmannen som anmelder. Rektor avgjør om det skal kreves økonomisk erstatning fra elev og/ eller foreldre.

Å bortvise en ungdomsskoleelev fra skolen for en hel dag eller mer er et enkeltvedtak og skal behandles etter reglene i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI og opplæringsloven § 13-1, der det heter: «Kommunen og fylkeskommunen kan fastsetje i forskrift om skolereglar etter § 10-7 at elevane kan visast bort frå opplæringa etter fleire eller grove brot på skolereglane, med dei avgrensingane som følgjer av denne paragrafen.

Ein elev kan ikkje visast bort dersom mindre inngripande tiltak er tilstrekkelege. Elevar på 1. til 7. trinn kan visast bort for enkelttimar eller resten av dagen, og elevar på 8. til 10. trinn kan visast bort for opp til tre dagar. Foreldra skal få melding før ein elev på 1. til 7. trinn blir vist bort for resten av dagen.(...)».

Rektorene gis ikke anledning til å gi lærere myndighet til å ta avgjørelse om bortvisning av elev(er) fra lærernes egne undervisningstimer - jf. opplæringslovens § 13-1 4. ledd

Selv om opplæringsloven ikke gir pålegg om å varsle foreldrene til ungdomsskoleelever før bortvisningsvedtak fattes, stiller forvaltningslovens § 16 krav om forhåndsvarsel før enkeltvedtak kan fattes i de tilfeller en part ikke allerede har fått uttale seg gjennom søknad eller på annen måte. For å oppnå tidsmessig nærhet mellom skoleregelbruddet og bortvisningen kan hovedregelen om at et forhåndsvarsel skal gis skriftlig, avvikes. Av forhåndsvarselet skal det gå fram hvilken sanksjon som vurderes iverksatt, og hvilket brudd på skolereglene sanksjonen er en reaksjon på. Foreldrene sin frist til å uttale seg kan være kort. Når bortvisningsvedtak fattes, må det fremgå av rektors saksutredning hvordan eleven har forklart seg, hva som er fremkommet i rådføringen med elevens lærere, hvilke andre konkrete hjelpe- eller refsingstiltak som er vurdert, og hvorfor disse ikke anses som tilstrekkelige.

Bortvisning fra eksamen er enkeltvedtak som skal behandles etter forvaltningslovens kapittel 4, 5 og 6, og ny forskrift til opplæringsloven § 9-39, der det heter:

“Elevar og privatistar som hindrar eller forstyrrar gjennomføringa av eksamen, kan visast bort. Før dei kan visast bort, må dei ha fått ei åtvaring og moglegheit til å endre oppførsel.

Rektor sjølv avgjer om elevar skal visast bort. Fylkeskommunen avgjer om privatistar skal visast bort. Før det blir gjort enkeltvedtak om at ein elev eller privatist skal visast bort, skal eleven eller privatisten få uttale seg om saka.».

Å flytte en elev til en annen klasse eller basisgruppe er ikke et enkeltvedtak.

§ 10-4. Sanksjoner som kan ilegges av skoleeier

Å flytte en elev til en annen skole er et enkeltvedtak som krever behandling i henhold til forvaltningslovens kapittel 4, 5 og 6, og opplæringsloven § 8-1, 3. ledd der det heter: «Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang.”

§ 10-5 Nedsatt karakter for ungdomsskoleelever i orden/og eller oppførsel

For at en ungdomsskoleelev skal gis annen karakter enn den beste i orden og oppførsel, må det være gitt forhåndsvarsel i så god tid at eleven har anledning til å forbedre karakteren sin - jf. ny forskrift til opplæringsloven § 9-7, “Når det er klart at ein elev står i fare for ikkje å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag, skal kommunen eller fylkeskommunen straks varsle eleven skriftleg om det. Dersom eleven ikkje er myndig, skal også foreldra varslast. Kommunen eller fylkeskommunen skal også varsle når ein elev står i fare for å få karakteren nokså god (Ng) eller lite god (Lg) ved halvårsvurdering eller standpunktkarakter i orden eller i oppførsel. Varselet skal gi eleven høve til å få karakter i fag eller til å betre karakteren i orden eller i oppførsel”

Også de siste ukene og dagene av et skolehalvår har betydning for karaktersettingen. Det kan derfor forekomme tilfeller der brudd på skolereglene kommer på et så sent tidspunkt og/ eller er av så alvorlig karakter, at et slikt forhåndsvarsel ikke gir eleven noen reell mulighet til å forbedre karakteren.

§ 11-1. Hærverk på skolens bygninger og eiendeler

Forsettlig eller uaktsom skade eller hærverk på skolens eiendom og utstyr kan medføre et erstatningskrav overfor foresatte. Det samme gjelder ved tap eller ødeleggelse av bøker og annet utstyr med inntil kr 5 000,- pr skadetilfelle. I vurderingen skal hensyn til alder, utvikling, utvist atferd, økonomisk evne og forholdene ellers (Jf. skadeerstatningsloven §§ 1-1 og 1-2.)

Elever som utøver hærverk, kan pålegges å rydde opp etter seg/utbedre skader som er forvoldt når opprydningen består i arbeid eleven har forutsetning for å klare, og arbeidet står i rimelig forhold til overtredelsen.

§ 11-2. Skader/tap av elevenes personlige eiendeler

Askøy kommune er som hovedregel ikke ansvarlig for elevenes eiendeler som kommer bort eller blir skadet på skolens område i skoletiden.

Kommunen kan i særlige tilfeller påta seg å yte billighetserstatning for bortkomne eller skadede eiendeler i følgende tilfeller:

a) gjenstander og utstyr som av helsemessige grunner er nødvendige for eleven

b) gjenstander som blir skadet eller ødelagt som ledd i undervisning

c) Andre tilfeller hvor det vurderes som rimelig at utgiften dekkes av skolen. Slike avgjørelser vurderes ut fra en konkret skjønnsvurdering basert på hvert enkelt tilfelle.

Billighetserstatning gis normalt ikke for tap eller skade av:

a) Kontanter, smykker, uvanlig kostbare klær eller andre verdigjenstander.

b) Gjenglemte gjenstander.

c) Skader som oppstår under lek i skolegården.

d) Det kan maksimalt ytes inntil 75 % av dokumenterte utgifter, dog ikke høyere beløp enn kr 1500,-.

Billighetserstatning kan bare gis når skaden ikke dekkes av forsikring, trygder eller andre ordninger. Søker må kunne dokumentere at det er forsøkt å få dekket tapet gjennom forsikring uten at dette har gitt resultat. Dersom eleven er helt eller delvis ansvarlig for hendelsen, avkortes eller bortfaller erstatningen tilsvarende.

Når en elev med vilje, eller etter brudd på skolereglene, påfører medelever skade, blir vedkommende elev erstatningspliktig for skaden.

§ 11-3. Utmåling

Det kan maksimalt ytes inntil 75 % av dokumenterte utgifter, dog ikke høyere beløp enn kr 1500 per skadetilfelle.

§ 11-4. Saksbehandling

Søknad om erstatning sendes skolen. Sammen med søknad om erstatning må det foreligge spesifisert regning eller nøyaktig kostnadsoverslag fra faginstans.

Rektor vurderer og avgjør om erstatning kan innvilges. Det er ikke klageadgang på rektors avgjørelse.

§ 12-1. Bestemmelse om ikraftsetting o.a.

Forskriften gjelder fra vedtak i kommunestyret 12.september 2024. 

§ 12-2. Kunngjøring og informasjon om forskriften

Kommunen sender forskriften og oppdaterte endringer i forskriften til Lovdata for kunngjøring. I tillegg skal kommunen legge ut forskriften og informasjon om denne på kommunens nettsider.

§ 12-3. Endringer i forskriften

Endringer i forskriften vedtas av kommunestyret. Foreslåtte endringer i forskriften skal sendes på høring til skolene og skolenes rådsorganer. Høring kan unnlates dersom det er åpenbart unødvendig. Dette gjelder for eksempel språklige endringer og justering av henvisninger som åpenbart er feil. Mindre endringer kan gjøres av kommunedirektøren.