Utmarksbeiting i Norge foregår i stor grad i regi av beitelag som organiserer flere beitebrukere innenfor et definert utmarksbeiteområde.
Tilskudd til tiltak i beiteområder skal bidra til god beitebruk gjennom infrastruktur i beiteområdene.
Formålet med tilskuddet er å legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene.
To tilskuddsordninger
Tilskuddsordning 1
Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter kan være ulike typer prosjekter som retter seg mot organisering og tilrettelegging av utmarksbeitene for god og effektiv beitebruk. Dette kan blant annet omfatte
- planlegging og prosjektering av faste installasjoner
- ny organisering av beitelag og utmarksbeiteområder
- prosjektrettet arbeid for stimulering til økt beitebruk og rasjonell utnyttelse av beitene
- tidsbegrenset utprøving av nytt utstyr som kan bidra til effektiv og god beitebruk
- utarbeidelse av planer (beitebruksplan, tiltaksplan, beredskapsplan med mer) for utmarksbeite
- vegetasjonskartlegging
Tilskuddsordning 2
Tilskudd til investeringer knyttet til utmarksbeitene kan gis til investeringer i faste installasjoner og annet utstyr for beitebruk. Innenfor disse rammene kan tilskudd gis til alle tiltak som fremmer beitebruken i et område.
Listen nedenfor er over ulike typer faste og mobile investeringstiltak det kan gis tilskudd til.
- Sperregjerder - Et sperregjerde skal hindre beitedyr i å komme ut av beiteområdet. Sperregjerder kan også tjene til å avgrense beiteområdet mot vei, jernbane, tettbebyggelse og sammenhengende jordbruksområder.
- Ferister - Ferister bør være av godkjent fabrikat eller bygd etter standardtegninger.
- Broer - Det kan gis tilskudd til broer som er dimensjonert for føring av beitedyr. Dersom broene er kraftigere dimensjonert kan kostnadsoverslag eller tilskuddsandel reduseres tilsvarende.
- Gjeterhytter - Kostnadsoverslag for gjeterhytter kan omfatte hytter på inntil 20 m2 med kvadratmeterpris som tilsvarer gjennomsnittlig kostnad for hytter av enkel standard i det aktuelle området.
- Sanke- og skilleanlegg.
- Anlegg, rydding og utbedring av drifteveier.
- Saltsteinsautomater.
- Transportprammer.
- Elektronisk overvåkingsutstyr ( radiobjeller, lammenoder, merkeavlesere, nettstedet "findmysheep" og lignende )
Hvem kan søke
Tilskudd gis til beitelag og andre former for organisert samarbeid der det drives næringsmessig beitedrift.
Næringsmessig beitedrift vil normalt innebære at dyrene går minst 5 uker på beite og at mer enn halvparten av medlemmene i lag eller forening har rett til produksjonstilskudd.
Hvordan søke
- Søknadsskjemaet fylles ut elektronisk.
- Søknaden skal sendes kommunen der tiltaket skal gjennomføres.
- I tilfeller der et tiltak vil strekke seg over to eller flere kommuner sendes søknaden til den kommunen som er mest berørt av tiltaket, med kopi til øvrige kommuner.
- Kommunen vurderer og uttaler seg om søknaden. Deretter sendes den til Statsforvaltaren som behandler og avgjør søknaden.
Behandling av søknaden
Mottak
Kommunen mottar søknaden og kontrollerer opplysningene du har sendt inn. Ved behov for mer informasjon får du beskjed om å ettersende dette.
Hvis søknaden inneholder feil eller mangler, kan den bli avvist. Søknader som sendes etter fristen, blir avvist.
Behandling
Kommunen behandler søknaden og fatter vedtak.
Kontroll
Søknaden kan bli tatt ut i kontroll. Du plikter å godta kontroll, gi nødvendige opplysninger og hjelpe til med å gjennomføre kontrollen. Kontroller kan gjøre at saksbehandlingen tar lenger tid.
Svar og utbetaling
Svar
Du får svar på søknaden i din innboks i Altinn. Du får også varsel på mobil og e-post som du har registrert under kontaktinformasjon i søknaden.
Hvis det blir endringer i kontaktinformasjon, skal du endre dette i Altinn.
Utbetaling
Får du tilskudd, utbetales pengene først etter at du har gjennomført tiltaket. Du må sende sluttregnskap og anmode om utbetaling. Det er kommunen som utbetaler pengene.
Hvis kostnadene til gjennomføring av investeringstiltaket og/eller planleggings- og tilretteleggingsprosjektet blir lavere enn godkjent kostnadsoverslag, reduseres tilskuddet tilsvarende.
Det kan gjøres utbetalinger på bakgrunn av dokumentasjon, etter hvert som deler av prosjektet eller tiltaket utføres. Dette må spesielt godkjennes av kommunen. Minst 25 prosent av tilskuddet vil bli hold tilbake til arbeidet er fullført og sluttregnskapet er godkjent.
Klage
Du kan klage på vedtaket. Klagen sendes kommunen. Statsforvalteren vil behandle klagesaken hvis ikke kommunen omgjør vedtaket.
Klagefrist: 3 uker.
Tilbakebetaling og avkorting
Hvis det er gjort feil i utbetalinger, ved regelbrudd eller du har gitt feil opplysninger, kan Landbruksdirektoratet kreve tilbakebetaling og/eller avkorte tilskuddet.