Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger som foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke på.
- Formålet med produksjonstilskudd er "å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp.
- Det er delmål for hver ordning.
- Tilskuddet beregnes med en sats per dyr eller dekar areal.
- Produksjonstilskudd omfatter tilskuddsordningene:
- Arealtilskudd
- Kulturlandskapstilskudd
- Tilskudd til husdyr
- Tilskudd til lammeslakt
- Tilskudd til dyr på beite
- Tilskudd til dyr på utmarksbeite
- Driftstilskudd til melkeproduksjon
- Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon
- Tilskudd til bevaringsverdige storferaser
- Arealtilskudd til økologisk landbruk
- Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon
- Distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker
- 15. mars (med muligheter til å gjøre endringer frem til og med 29. mars)
- 15. oktober (med muligheter til å gjøre endringer frem til og med 29. oktober)
- Alle landbruksforetak kan søke om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid.
- For å være berettiget tilskudd må foretaket fylle visse vilkår.
- Foretaket må
- - være registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund innen søknadsfristen (dvs. ha organisasjonsnummer).
- - drive vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer.
- Foretak som kun driver med birøkt er unntatt fra kravet om at produksjonen må drives på én eller flere landbrukseiendommer.
- Foretaket må disponere dyrene og arealene det søkes tilskudd for.
- For å være berettiget til tilskudd skal alt areal som hovedregel drives aktivt på det tidspunkt eller i den perioden som framgår av jordbruksavtalen.
- Foretaket må oppfylle vilkårene som gjelder sin produksjon for å kunne få produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid.
- Søkeren plikter å sette seg inn i regelverket.
- For informasjon om hvordan du skal forstå bestemmelsene i forskriften, se Rundskriv 2023 - 5, Kommentar til regelverket.
- Det er mulig å søke dispensasjon fra kravene. Du finner dette nærmere omtalt i samme rundskriv.
Husdyrprodusenter skal levere søknad både innen 15. mars (del 1 av søknaden) og innen 15. oktober (del 2 av søknaden). Planteprodusenter skal bare levere søknad innen 15. oktober (del 2 av søknaden).
Du må levere søknaden før midnatt på datoen for søknadsfristen, for at den skal regnes som levert.
Søknaden kan leveres fra og med telledato 1. mars (del 1) og 1. oktober (del 2).
I tillegg kan enkelte opplysninger etterregistreres innen 10. januar året etter søknadsåret.
Når søknaden er sendt inn, blir den mottatt hos kommunen. Det er landbrukskontoret i kommunen der ditt foretak har registrert driftssenter som mottar søknaden. Kommunen kan kontakte deg dersom saksbehandler har spørsmål til innholdet i søknaden.
Kommunen behandler søknaden og fatter vedtak om tilskudd. Søknaden din behandles etter del 1 av søknaden er levert og etter at del 2 av søknaden er levert. Kommunen ferdigbehandler og fatter vedtak om tilskudd eller avslag på tilskudd etter frist for levering av del 2 av søknaden.
Maskinielle kontroller
Opplysningene i søknaden vil bli sjekket mot opplysninger i andre registre.
Dette gjelder for eksempel
- om arealopplysninger stemmer med det som er registrert i Landbruksregisteret og Gårdskart
- om foretaket er oppført med aktiv melkekvote på telledato
- om opplysninger om bevaringsverdig storfe stemmer med opplysninger fra Kuregisteret ved Norsk genressurssenter
- om foretaket som driver økologisk produksjon er registrert i DEBIO sin kontrollordning
Risikobaserte kontroller
Søknaden kan bli plukket ut til kontroll etter at del 1 og/eller del 2 av søknaden er levert. Du plikter å godta kontroll og gi nødvendige opplysninger. Det kan også utføres kontroll i driftsbygningen og på arealer der du driver din produksjon. Du plikter å hjelpe til med å gjennomføre kontrollen. Kontroller kan gjøre at saksbehandlingen tar lenger tid.
Svar
Svar på søknaden blir sendt til foretakets innboks i Altinn, normalt i februar året etter at søknaden er sendt inn. Når svaret er sendt ut, får du varsel på sms og/eller e-post.
Utbetaling
Får du tilskudd, blir pengene automatisk overført til kontonummeret du har registrert hos Landbruksdirektoratet. I søknaden kan du se hvilket kontonummer som er registrert på deg hos Landbruksdirektoratet. Søknader som blir behandlet innen normal tid får tilskuddet ved hovedutbetaling i februar året etter at søknaden er mottatt.
Det er viktig at du ikke sletter foretaket ditt i Enhetsregisteret før tilskuddet har blitt utbetalt. Dersom foretaket som leverte søknaden om produksjonstilskudd og/ eller avløsertilskudd er slettet før utbetaling, blir ikke tilskuddet utbetalt.
Klage
Du kan klage på vedtak om tilskudd. Klagen sendes til kommunen din. Det er statsforvalteren som behandler klager på vedtak som kommunen har fattet, og Landbruksdirektoratet som behandler klager på vedtak som statsforvalteren har fattet.
Klagefrist: Innen 3 uker etter at du mottok vedtaksbrevet.
Tilbakebetaling og avkorting
Hvis du har fått tilskudd som du ikke skulle hatt, kan tilskuddet kreves tilbake. Hvis du ser at du har fått utbetalt for mye tilskudd må du ta kontakt med kommunen og informere om dette. For mye utbetalt tilskudd vil bli krevd tilbake. Hvis du selv er skyld i at du har fått utbetalt for mye tilskudd, kan det i tillegg bli krevd forsinkelsesrente fra den datoen du mottok tilskuddet.
Tilskuddet kan også reduseres (avkortes) hvis foretaket ditt har brutt annet regelverk for jordbruksvirksomhet, mangler/har mangelfull gjødslingsplan eller journal over plantevernmidler, eller har oppgitt en feilopplysning i søknaden som har eller kunne ha gitt uberettiget tilskudd til eget eller andres foretak. Tilskuddene som gis for arealer som foretaket disponerer (§ 4) skal avkortes dersom det er foretatt inngrep som forringer kulturlandskapet eller dersom kravene til vegetasjonssone mot vassdrag ikke er oppfylt.