Bergensområdet er en av ni byområder i Norge som har signert en byvekstavtale. Den siste avtalen ble signert i 2020 og inkluderte kommunene Askøy, Alver, Bjørnafjorden og Øygarden, i tillegg til Bergen. Gjennom byvekstavtaler samarbeider de tre forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kommune om det nasjonale målet om nullvekst i personbiltrafikk. Avtalen bidrar til å samordne areal- og transportpolitikken og sikrer gjensidig forpliktelser for å nå nullvekstmålet. Målet er å skape en miljøvennlig og framtidsrettet utvikling av transportsystemet, samtidig som trygghet, fremkommelighet og mobilitet ivaretas. 

Les Byvekstavtalen for bergensområdet 2019-2029.

Det legges til grunn et nullvekstmål for persontransport i byvekstavtalene. Dette er et overordnet mål som skal hindre at framtidig vekst i persontransport skjer med bil. Det skal fortsatt være mulig å kjøre med bil i bergensområdet, men målet er at flere velger kollektiv, sykkel og gange slik at dagens andel bilister ikke øker. Formålet er å redusere klimagassutslipp, luftforurensing, støy og kø i byområdet. Dette skal gjøres gjennom effektiv arealbruk og bedre tilrettelegging for gående, syklende og kollektivreisende.

I byvekstavtalen er det definert fire satsingsområder som skal bidra til å nå nullvekstmålet for personbiltrafikk:

• Satsingsområde gange og sykkel
• Satsingsområde kollektivtransport
• Satsingsområde innfartsparkering
• Satsingsområde miljøvennlig teknologi og innovasjon

Alle prosjekter og tiltak som finansieres gjennom Miljøløftet må inngå i et eller flere av disse satsingsområdene. 

Illustrasjon av organiseringen av Miljøløftet. Illustrasjon: Miljøløftet

Miljøløftet ledes av en styringsgruppe, som har ansvar for styring og koordinering av Miljøløftet basert på porteføljestyring. Porteføljen til Miljøløftet består av prosjekter som er sikret finansiering i Miljøløftet sitt fireårige handlingsprogram. Handlingsprogrammet revideres årlig og utgjør styringsgruppens innspill til fylkesbudsjettet og statsbudsjettet. Styringsgruppen vedtar Miljøløftet sitt handlingsprogram før det sendes videre til fylkeskommunen og regjeringen for behandling i Stortinget. Askøy kommune er representert ved ordfører i styringsgruppen. 

I forbindelse med den årlige revideringen av handlingsprogrammet har partene anledning til å spille inn forslag til nye prosjekter gjennom prosjektark. Prosjektark arbeides frem i geografiske arbeidsgrupper og skal bestå av prosjekter og tiltak som bidrar til måloppnåelse innnefor byvekstavtalens satsingsområder. Askøy kommune er med i Arbeidsgruppe vest, sammen med Bergen vest og Øygarden. 

Når arbeidsgruppene har fremmet sine prosjektark, behandles disse videre i Miljøløftet sin samordningsfunksjon. Samordningsfunksjonen har som formål å legge til rette for faglige diskusjoner og samordning av prosjektark for å sikre god porteføljestyring. Samordnings- funksjonen fremmer forslag til handlingsprogram til Miljøløftet sitt prioriteringsråd.

Prioriteringsrådet har som oppgave å prioritere og balansere Miljøløftes portefølje basert på vurderingskriterier og Miljøløftets satsingsområder. Prioriteringsrådet vurderer også nytte, kostnader og risiko for prosjektene. Det er i prioriteringsrådet selve prioriteringen av prosjektarkene skjer. I denne prosessen gjøres det da en vurdering av hvilke prosjekter som sikres finansiering i Miljøløftet sitt handlingsprogram. Forslag til handlingsprogram behandles videre av styringsgruppen i Miljøløftet. 

Miljøløftet har også et sekretariat som har ansvar for den daglige driften av samarbeidet. Sekretariatet har blant annet ansvar for å koordinere og følge opp ulike kommunikasjons- og holdningsskapende tiltak i alle kommuner, som for eksempel den Europeiske mobilitetsuken og vintersykkel-kampanjen.

Miljøløftet sin finansiering er vedtatt i byvekstavtalen for bergensområdet. Avtalen innebærer statlige og fylkeskommunale finansieringsbidrag og sikrer over 16 milliarder kroner til investeringer i bergensområdet. Gjennom byvekstavtalen har Askøy kommune fått tildelt 326,7 millioner kroner til programområdetiltak og 27,2 milioner kroner i belønningsmidler. Midlene er oppgitt i 2020-kroner og indeksreguleres hvert år.

Midlene i byvekstavtalen kommer fra følgende finansieringskilder:

Statlige midler 

• Post 30: Programområdemidler som kan brukes på tiltak langs riksveg, samt kommunale og fylkeskommunale gange-, sykkel- og kollektivtiltak. 
• Post 63: Programområdemidler som går til store kollektivprosjekt, som omfatter bybanen byggetrinn 4
• Post 66: Belønningsmidler til kommunene, drift av kollektivtilbudet og regjeringens bompengeavtale

I tillegg bidrar fylket med årlige investeringsmidler til Miljøløftet. 

Midlene i Miljøløftet fordeles på ulike fylkeskommunale og kommunale prosjekter i et handlingsprogram. Handlingsprogrammet gjelder for fire år og revideres årlig. Handlingsprogrammet er utgangspunktet for partene sine innspill til fylkesbudsjettet og statsbudsjettet. Finansiering av prosjekter er avhengig av budsjettvedtak i stat og fylket. 

Les Miljøløftes handlingsprogram 2023-2026.

Miljøløftet bruker penger på å bygge ny og/eller forbedre eksisterende infrastruktur for gående, syklende og kollektivreisende. Det bygges tryggere og bedre veger for gående og syklende, sammenhengende sykkelveger, fortau, miljøgater, bybane og kollektivterminaler. Prosjektene skal bidra til å redusere bilkø, luftforurensning, støy og klimagassustslipp og sørge for enkel og trygg fremkommelighet for alle trafikantgrupper. 

Gjennom byvekstavtalen har Askøy kommune fått tildelt 326,7 millioner kroner til programområdetiltak og 27,2 milioner kroner i belønningsmidler. Midlene er oppgitt i 2020-kroner og indeksreguleres hvert år.

Foreløpig er følgende prosjekter på Askøy finansiert med prograomområdemidler: 

• Trafikksikker infrastruktur for gående og syklende, samt ny kollektivterminal, i Kleppevegen ved Myrane
• Gang og sykkelveg i Kvernhusdalen

Belønningsmidlene brukes på følgende prosjekter:

• Oppfølging av tiltak i Askøy kommune sin sykkelstrategi 2022-2030
• Planleggingsmidler til oppfølging av mindre tiltak og prosjekter, som kommunikasjons- og holdningsskapende arbeid

Prosjektene som er nevnt over er sikret finansiering gjennom tidligere vedtatt handlingsprogram for Miljøløftet og inngår i Miljøløftet sin prosjektportefølje. Det gjenstår programområdemidler til å finansiere flere prosjekter på Askøy. Askøy spiller inn forslag til nye prosjekter hvert år og dette gjøres i forbindelse med revidering av Miljøløftet sitt handlingsprogram.

Les mer om prosjektene på Askøy.

Askøypakken og Miljøløftet er to frittstående samarbeid med ulik finansieringskilde og ulike prosjekter. 

Askøypakken er en bompengepakke som bygger nye veger og forbedrer eksisterende fylkesvegnett på Askøy. Prosjektene er finansiert av bompenger fra de fire bomstasjonene som er på Askøy. Fylkeskommunen er byggherre for alle prosjektene i Askøypakken og prosjektene er langs fylkesvegnettet. Askøypakken består av 10 prosjekter, i tillegg til en bevilget ramme til kollektivtiltak. Den økonomiske rammen for Askøypakken er på 1,6 milliarder kroner (2015-kroner). 

Les mer om Askøypakken på Vestland fylkeskommune sin hjemmeside.

Miljøløftet er gjennomføringsorganet for byvekstavtalen for bergensområdet og finansieres med statlige og fylkeskommunale midler, samt brukerfinansiering (bompenger). Sistnevnte går til prosjekter som inngår i bypakke Bergen og gjelder kun prosjekter i Bergen kommune. De statlige og fylkeskommunale midlene går til å finansiere prosjekter langs riksveg, fylkesveg og kommunalveg i fem kommuner (Askøy, Alver, Bergen, Bjørnafjorden og Øygarden). Prosjektene skal bidra til å nå nullvekstmålet for personbiltrafikk og skal bidra til bedre fremkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende i bergensområdet. 

Les mer om Miljøløftet på Miljøløftet sin hjemmeside.