Egenandeler for opphold i institusjon

Langtidsopphold i institusjon defineres som et tidsubegrenset opphold eller et tidsbegrenset korttidsopphold som har vart i over 60 døgn i samme kalenderår.

Det gis fritak for betaling i en måned for de som får innvilget langtidsopphold, med noen unntak. Unntakene er hvis man har hatt langtidsopphold ved annen institusjon, eller mer enn 60 døgn opphold i institusjon i samme kalenderår. Ved slike tilfeller betaler man fra innvilget dato om langtidsplass.

Askøy kommune kan ikke kreve mer i egenandel enn det koster å drifte plassen. I 2023 er prisen for å drifte en sykehjemsplass kr 88088,- per måned.

Sykehjemmet har etter folketrygdloven plikt til å forvalte deler av beboers inntekter. For mer informasjon om hva dette innebærer, se punktet om kontantytelsen under.

Ved innvilget langtidsopphold sender kommunen ut et brev med forespørsel om inntektsopplysninger. Vedlagt brevet er et skjema som skal fylles ut og returneres.

Alternativt kan skjemaet fylles ut elektronisk.

Svarfrist er tre uker.

Vi ber om at det legges ved følgende:

• Utbetalingsslipp for pensjoner utbetalt utenom NAV, f.eks. livrente, private pensjoner, e.l.
• Dokumentasjon på boutgifter. Mer om dette under punktet fradrag.

Hvis den som får innvilget langtidsopphold er gift eller har samboer trenger vi også inntektsopplysninger for ektefelle/ samboer.

Kommunen mottar siste tilgjengelige skattemelding og siste utbetalingsslipp fra NAV.

Det er alle løpende inntekter som legges til grunn for beregningen av egenandel. Eksempler er pensjon, trygd, arbeids- og næringsinntekt, renteinntekter, avkastning, leieinntekter m.m.

Hvis man som ektefeller/ samboere har felles økonomi slås renteinntekter fra begge parters skattemelding sammen og deles på to, med mindre det opplyses om en annen fordeling.

Ved endringer i inntekt er det meget viktig at dokumentasjon på endringene sendes eller leveres til kommunen snarest. Se kontaktinfo under.

Skatt

Det gis alltid fradrag for skatt. Egenandel skal beregnes av netto inntekt. Kommunen får opplysninger om skatteprosent fra NAV.

Forsørgerfradrag

De som har hjemmeboende ektefelle og/eller barn under 18 år som de har omsorg for har mulighet til å få fradrag til forsørgelse. Fradraget er ment til å gi ektefelle/barn muligheten til å dekke utgifter som tidligere var felles husholdningsutgifter. Fradraget motregnes mot eventuell egen arbeidsinntekt eller pensjon fra folketrygden som ektefelle/barn mottar. Askøy kommune likestiller samboere med ektefeller i forbindelse med fradrag til forsørgelse.

Dersom beboer har pensjon fra andre enn NAV, går disse automatisk til fradrag med 50%, uavhengig av hjemmeboendes inntekt.

Vær oppmerksom på at man juridisk sett regnes som enslig dersom ektefelle/samboer flytter på langtidsopphold i institusjon, og at dette medfører store økonomiske endringer. Gjenboende ektefelle/ samboer anbefales å gjøre vurderinger rundt egen bosituasjon.

Gjeldsrenter

Det gis fradrag til gjeldsrenter. Hvis man som ektefeller/ samboere har felles økonomi slås gjeldsrenten på begge parters skattemelding sammen og deles på to, med mindre det opplyses om en annen fordeling.

Boutgifter

Fradrag for boutgifter gis etter følgende retningslinjer:

• Fradraget gis etter dokumenterte utgifter i inntil et år.
• Det kan søkes om forlengelse av fradraget, men det må være tungtveiende grunner for at søknaden innvilges.
• Det gis kun fradrag for utgifter knyttet til primærbolig.
• Følgende utgifter gis fradrag for: Strøm, kommunale avgifter, BIR og forsikring av hus og innbo. Ved leid bolig eller borettslag gis det fradrag for husleie/fellesutgifter.
• Det kan i enkelttilfeller der det er hjemmeboende ektefelle gis fradrag til utgifter knyttet til internett.
• Fradraget opphører etter et år eller når boligen er solgt eller oppsigelsestiden er gått ut på leien, avhengig av hva som kommer først.
• Ved vurdering av søknad om utvidelse av fradraget, tas hele den økonomiske situasjonen med.

Skjønnsmessige fradrag

Det er mulighet for skjønnsmessige fradrag basert på den enkeltes situasjon. Dette vurderes i hver enkelt sak.

Ved endringer som påvirker fradragene er det meget viktig at dokumentasjon på endringene sendes eller leveres til kommunen snarest. Se kontaktinfo under.

Etteroppgjør

Hvert år gjøres et etteroppgjør der grunnlaget for egenandelsberegningene sammenlignes opp mot opplysningene i skattemeldingen for fjoråret.
Hele årets inntekter og fradrag regnes med, uavhengig av vedtaksdato for langtidsoppholdet. Det skal likevel bare betales for det antallet døgn oppholdet har vart.
Beregning av etteroppgjøret viser om det er innbetalt for lite eller for mye egenandel for fjoråret. Ved for lite betalt sendes en faktura sammen med vedtaket om etteroppgjøret. Ved for mye betalt sendes en forespørsel om kontonummer å utbetale til.

Vi gjør oppmerksom på at vi ikke krever inn eller utbetaler beløp under 200 kroner.

Eksempel: En person får vedtak om langtidsopphold fra 25. mars et år. Da vil etteroppgjøret beregnes ut fra hele årets inntekter og fradrag, men beløpet som skulle vært betalt er basert på antall døgn fra 25. mars til 31.desember. Dette beløpet blir så sammenliknet med det som allerede er betalt for året.

Vanlige årsaker til at det er for lite betalt:

• Dersom beboer har fått igjen penger på skatten, er dette et tegn på at vi har gitt for høyt fradrag til skatt.
• Beboer hadde inntekter vi ikke ble informert om, og som fremkommer i skattemeldingen.
• Det er store endringer i inntekter fra forrige skattemelding til den nye skattemeldingen.
• Beboer har hatt en stor skattepliktig gevinst.
  Gevinst og tap skal ikke tas med i egenandelsberegningen.
  Skatt knyttet til gevinst og tap skal heller ikke regnes med. Vi benytter skatteetatens skattekalkulator til å regne ut skatt uten gevinst/tap når nødvendig.
• Manglende innkreving eller innbetaling av egenandel.
  Det kan være at tekniske problemer hos NAV eller andre forhold gjør at vi ikke har fått sendt ut krav om egenandel som skulle vært innbetalt. Eller det kan være ubetalte regninger.
  Dette er ikke direkte en del av etteroppgjøret, men vil bli tatt tak i samtidig.

Sluttoppgjør

Sluttoppgjør er et etteroppgjør som beregnes ved langtidsoppholdets slutt, vanligvis ved dødsfall.

Ved dødsfall sender vi ut et brev der vi ber om kopi av skifteattest m/fullmakt og skattemelding for dødsåret. Årsaken til at vi ber om denne informasjonen er fordi vi skal vite hvem vi skal forholde oss til i boet, og hva de faktiske inntektene og fradragene var i det året vedkommende døde i. Når vi mottar dette, beregner vi sluttoppgjøret som et etteroppgjør, med noen få forskjeller.

Vi gjør oppmerksom på at det kan ta lang tid (opp til to år) før sluttoppgjøret er klart, avhengig av når på året beboer døde og om det er mulig å be om forhåndsligning. Boet må henvende seg til Skatt Vest for å be om forhåndsligning. Det å be om forhåndsligning innebærer å fylle ut en selvangivelse på gamle måten.

Bo som har næringsdrift, er overtatt i uskifte eller der det er en gjenlevende ektefelle vil ikke kunne be om forhåndsligning. Vi må da vente på at den ordinære skattemeldingen er klar året etter. Skattemeldingen er ikke god nok som dokumentasjon, vi må ha selve skatteoppgjøret.

Et eksempel for å demonstrere hvor lang tid det kan ta:
Beboer dør i mars 2019. Beboer har en gjenlevende ektefelle, og forhåndsligning kan ikke beregnes. Vi venter på ordinær skattemelding for 2018 for å ta etteroppgjør for 2018. Denne er klar i august 2019. Vi venter på skattemelding for 2019 for å beregne sluttoppgjør. Denne er klar i august 2020. Sluttoppgjør for beboer kommer derfor over 1 ½ år etter dødsfallet.

Vi anbefaler at man ikke gjør opp boet før man vet om det er foretatt et sluttoppgjør.

Sluttoppgjøret skiller seg fra etteroppgjøret på følgende måter:

• Man skal betale egenandel frem til dødsdato. Dette vil si at vi beregner med antall dager med inntekt, ikke hele året.
• Skatteoppgjøret inkluderer pensjonsinntekt for dødsmåneden, men denne er skattefri. Vi må derfor trekke ut pensjonsinntekt for dødsmåneden fra skatteoppgjøret.
• Det skal betales egenandel frem til dødsdato. Vi må derfor beregne inntekten frem til dødsdato manuelt. Dokumentasjon på dette er med i vedtaket.
• Dersom boet er skiftet etter Arveloven § 95 (intet å skifte), vil Askøy kommune ikke kreve inn utestående beløp. Ved ordinært skifte står arvingene ansvarlig for eventuelt utestående beløp.

Hva er kontantytelsen?

Når du har fått innvilget langtidsplass i institusjon skal du betale egenandel for oppholdet.

Egenandelen vil helt eller delvis trekkes fra din pensjon fra NAV.

Beløpet du får utbetalt av NAV etter at egenandelen er trukket kalles i lovverket for kontantytelsen.

Kontantytelsen kommer inn på din konto hver måned, og kan benyttes til personlig forbruk som klær, gaver, frisør, osv.

Hvis du ikke selv er i stand til å disponere kontantytelsen, skal institusjonens lege fatte vedtak om å overta disposisjonsretter for deg. Denne avgjørelsen fattes i samråd med dine nærmeste pårørende og den som har det daglige ansvaret for deg.

Dersom du har verge eller annen person med gyldig fremtidsfullmakt, kan vedtaket kun fattes dersom vergen eller personen med gyldig fremtidsfullmakt samtykker til det.

Sykehjemmets leder/avdelingsleder oppretter da en egen bankkonto i ditt navn.

NAV vil utbetale kontantytelsen til denne kontoen, og utvalgte personer med fullmakt vil sørge for at du får brukt kontantytelsen til å få dekket dine behov. Det blir ført regnskap for kontoen som blir revidert av kommunens revisor hvert år.

Alternativt kan pårørende gis fullmakt til å disponere kontoen. Det er da den pårørende som gjennomfører innkjør av for eksempel klær og betaler for frisør og eventuelle andre ting som du trenger. Den pårørende fører regnskap som revideres av sykehjemmet og kommunens revisor hvert år.

Har du under oppholdet samlet opp midler som overstiger ¾ av folketrygdens grunnbeløp vil sykehjemmet opprette enda en bankkonto for deg som det overskytende beløpet blir overført til.

Denne kontoen skal kun benyttes ved spesielle behov for deg. Også denne kontoen blir revidert årlig av kommunens revisor.

Rutinene som blir fulgt ved overtagelse av kontantytelsen følger aktuelle lover og forskrifter.

Sykehjemmets mål er at kontantytelsen skal disponeres slik at de kommer deg til gode med sikte på å dekke dine personlige behov, interesser og ønsker.

Midlene kan ikke benyttes til dekning av sykehjemmets driftsutgifter.

Man kan klage på vedtak om egenandel. Klagen skal sendes skriftlig til Askøy kommune, Helse og omsorg, Klampavikvegen 1, 5300 Kleppestø eller på e-post til forvaltning@askoy.kommune.no.

Klagen skal sendes innen 4 uker etter mottatt vedtak.

Dersom Askøy kommune ikke tar klagen til følge, er klageinstans Statsforvalteren i Vestland og vi er pliktig til å videreformidle klagen til dem.

Vi gjør oppmerksom på at klagen må være konkret og omhandle feil eller mangler i beregningen.

Ved manglende betalingsevne kan det utarbeides en nedbetalingsplan. Ta kontakt med Kommunale krav på 56 15 86 80 eller kommunalekrav@askoy.kommune.no.

Egenandelsberegningene utføres av Stab Helse og omsorg, og spørsmål kan sendes til forvaltning@askoy.kommune.no eller rettes til 56 15 82 50.

For spørsmål om kontantytelsen er det avdelingsleder på sykehjemmet som skal kontaktes. 

Kleppestø Sykehjem, 56 15 59 00

Ravnanger Sykehjem, 56 15 86 00

Folketrygdloven

Forskrift for egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester

Forvaltningsloven

Helse- og omsorgstjenesteloven

Pasient- og brukerrettighetsloven