Delegasjonsreglement 2019 - 2023
Vedtatt av Askøy kommunestyre 27.06.2019.
Endringer kan kun foretas av kommunestyret.
Innhold
1. Formålet med delegasjonsreglementet 2
2. Prinsipper for delegert myndighet 2
4. Delegering til formannskapet 5
6. Fordeling av saker til utvalgene 7
7. Delegering til kontrollutvalget 9
8. Delegering til administrasjonsutvalget 9
9. Delegering til klagenemnda 9
10. Delegering til valgstyret 10
12. Delegering til ordfører 10
13. Delegering til varaordfører 11
14. Delegering til rådmannen 12
Formålet med delegasjonsreglementet
Formålet med delegasjonsreglementet
- Plassere avgjørelsesmyndigheten/ bemyndigelse til et hensiktsmessig nivå og legge til rette for effektive og gode demokratiske vedtaksprosesser.
- Sikre politisk styring i alle overordnede og prinsipielle saker.
- På en tydelig måte vise skillelinjer mellom politisk og administrativt ansvar og myndighet.
- Sikre en effektiv, fleksibel og handlekraftig administrasjon og gi ledere nødvendig myndighet.
Prinsipper for delegert myndighet
2.1 Generelt
Myndighet utøves i tråd med de saksbehandlingsregler som gjelder innenfor budsjettets rammer og forutsetninger. Overordnet organ kan fastsette retningslinjer for utøvelsen av delegert myndighet. All delegering av myndighet skal være skriftlig.
2.2 Kontroll
Overordnet organ har rett og plikt til løpende å kontrollere at det underordnede organ ikke går ut over sin delegerte myndighet eller de rammer og forutsetninger denne myndigheten skal utøves innenfor.
2.3 Tilbakekall av delegert myndighet
Delegert myndighet kan når som helst trekkes tilbake. Overordnet organ kan kreve å få seg forelagt avgjørelse på en enkeltsak som underordnet organ har til behandling etter delegert myndighet. Delegering av myndighet innebærer ikke frasigelse av overordnet myndighet.
2.4 Retten til ikke å bruke delegert myndighet
Den som har fått delegert myndighet, kan overlate til overordnet organ å treffe avgjørelse når særlige forhold tilsier det.
2.5 Omgjøringsrett
Det organet eller den som har delegert myndighet kan instruere den som har fått fullmakt, og kan av eget tiltak omgjøre vedtak fattet av den som har fått fullmakten innenfor de rammer som gis i forvaltningsloven § 35.
2.6 Mindretallsanke
I saker der et politisk utvalg har fått delegert myndighet, kan et mindretall på to representanter, alternativt ordfører eller rådmann, før møtets slutt kreve at saken legges frem for et overordnet organ. Ordførers bemyndigelse til å fremme mindretallsanke er begrenset til de fora hvor denne har stemmerett. Begrunnet skriftlig anke legges frem før møteslutt. Kommunestyret er det endelige beslutningsorgan. Mindretallsanke er ikke ment for politisk omkamp. Representanter som ikke har stemmerett (for eksempel: habilitet) i en sak, vil ikke kunne fremme mindretallsanke til saken.
Hvis rådmannen finner at et vedtak som formannskapet, utvalgene eller nemndene har truffet er i strid med lov, forskrift eller fullmakt, kan han fremme saken for overordnet organ.
2.7 Videredelegering
Delegert myndighet kan delegeres videre, dersom dette ikke strider mot lov eller forskrift eller er direkte begrenset av overordnet organs delegasjonsvedtak. Muligheten til subdelegasjon gis ikke på et generelt nivå, men skal godkjennes av overordnet organ, alternativt være beskrevet i organets ansvarsområde eller den ansattes stillingsbeskrivelser.
Dersom det er gitt delegert myndighet som gir konsekvenser ut over eget ansvarsområde, har organet som har mottatt delegasjonen, ansvar for å gå tilbake til delegerende myndighet for å få presisert sitt mandat.
3. Kommunestyret
Kommunestyret er øverste organ i Askøy kommune. Kommunestyret treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak, jf. kommuneloven § 6. (Ny kommunelov § 5-3, annet ledd.) Kommunestyret kan delegere myndighet til å treffe vedtak til andre folkevalgte organer, ordfører eller rådmannen innenfor rammene av denne loven eller annen lov, jamfør kommuneloven § 23 nr. 4.(Ny kommunelov § 5-3, tredje ledd).
Gjennom delegasjonsvedtak til andre folkevalgte organer og til rådmannen bestemmer kommunestyret oppgave- og myndighetsfordeling mellom folkevalgte organer og rådmannen.
Kommunestyret har det øverste tilsyn med den kommunale forvaltning, og kan kreve enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse.
3.1 Saker som behandles i kommunestyret
Kommunestyrets enekompetanse på enkelte områder er gitt i kommunelov og i særlover. Dette innebærer at kommunestyret ikke kan delegere sin myndighet til andre folkevalgte organer eller til administrasjonen, men at kommunestyret selv må utøve myndighet og treffe vedtak på disse områdene.
3.2 Myndighet som følger av lov
Kommuneloven
Myndighet og oppgaver som kommunestyret utøver selv etter kommuneloven:
- Endre kommunestyrets medlemstall, jamfør § 5-5 annet ledd
- Valg av ordfører og varaordfører, jamfør § 6-2, første ledd)
- Opprette og nedlegge faste utvalg og bestemme området for dets virksomhet, samt opprette kommunestyrekomiteer, jamfør §§ 5-7 og 5-9
- Opprette styre for kommunale institusjoner, jamfør § 5-10
- Opprette kommunedelsutvalg og fastsette dets arbeidsoppgaver, jamfør § 5-8)
- Gi myndighet i hastesaker, jamfør § 11-8
- Innføre parlamentarisk styreform, jamfør § 10-1
- Opprette byråd, jamfør § 10-2 annet ledd
- Bestemme at ledende stillinger skal besettes på åremål, jamfør § 13-2
- Fastsette retningslinjer for de ansattes møterett i nemnder, jamfør § 13-4
- Opprette interkommunale styrer og gi slik myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering, jamfør § 31-2
- Overdragelse av tariffmyndighet til en interkommunal sammenslutning, jamfør § 31-2
- Overføring av myndighet til vertskommune, jamfør § 31-2
- Gi bestemmelser om lukking av møter, jamfør §11-5
- Fastsette reglement for saksbehandling i politiske organer, jamfør § 11-12
- Fastsette regler for skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring for de som har kommunalt tillitsverv, jamfør § 5-13
- Fastsette regler for arbeidsgodtgjøring for de som har kommunalt tillitsverv, jamfør § 5-13
- Vedtak om å opprette eller slutte seg til en pensjonsordning for folkevalgte, jamfør § 8-7
- Vedtak og endringer av økonomiplan, jamfør § 14-3
- Vedtak og vesentlige endringer av årsbudsjettet, jamfør § 14-3
- Velge kontrollutvalg, § 21-1
- Ansette revisor, jamfør § 24-1
- Opprettelse av kommunale foretak, jamfør § 9-1
Andre lover og forskrifter:
Myndighet og oppgaver som kommunestyret utøver selv etter andre lover:
3.3 Andre myndighetsområder som ikke følger av lov
- Saker av økonomisk art hvor avgjørelsesmyndighet ikke er delegert til andre politiske organ eller rådmann.
- Ansettelse av rådmann
- Beslutte lønnsvilkår for rådmann.
- Rammer for flyktningmottak
- Saker om vesentlige nye tiltak eller vesentlige endringer i eksisterende tiltak.
- Saker om kjøp, salg, tomtefeste, makeskifte, leie, fremleie eller pantsetting av fast eiendom der avtalesummen overstiger fem millioner kroner.
- Vedta kommunale avgifter og priser på kommunale tjenester og tilbud.
- Eierskap og selskapsstyring. Den politiske eieroppfølgingen gjøres av kommunestyret.
- Saker av stor prinsipiell og/eller strategisk betydning. Kommunestyret behandler også saker som i henhold til vedtekter, avtaler eller selskapslovgivningen skal inngå i kommunestyrets myndighetsområde.
- Interne revisjoner
- Større planer av overordnet betydning
3.4 Samarbeidsutvalg
Representanter til samarbeidsutvalgene i barnehagene og skolene velges blant kommunestyremedlemmene, samt vararepresentanter i kommunestyret.
4. Delegering til formannskapet
Kommuneloven § 5-6
Formannskapet gis myndighet til å ta avgjørelse i alle saker som det etter loven er adgang til å delegere til formannskapet, og som kommunestyret ikke har vedtatt å legge til annet organ.
Særskilte saksområder
- økonomiplan
- årsbudsjett
- skattevedtak
- årsmelding
- Kommuneplanen
- kommunal planstrategi
- kommunedelplaner
- budsjettarbeid
- overordnet beredskapsarbeid
- næringssaker
Kommuneloven § 5-7 annet ledd
Kommunestyret delegerer til formannskapet myndighet til å avgjøre alle saker vedrørende utvalgets ansvarsområder, som det er lov å delegere og som ikke er delegert direkte til rådmannen eller til andre organer.
Kommuneloven § 5-7 fjerde ledd
Formannskapet kan delegere sin vedtaksmyndighet til ordføreren i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell betydning.
Kommuneloven § 11-8
Formannskapet er delegert myndighet til å treffe avgjørelser i hastesaker. Ordfører har fullmakt til å innkalle gruppeledere som ikke har fast plass i formannskapet til et utvidet formannskap ved behov. Disse har tale- og forslagsrett. Melding om vedtak truffet i medhold av denne bestemmelsen forelegges kommunestyret i deres neste møte.
Kommuneloven § 7-9
Formannskapet er delegert myndighet til å avgjøre permisjonssøknad om fritak fra politiske verv.
Kommuneloven § 7-9
Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet delegeres til formannskapet.
Kommuneloven § 13-1
Formannskapet kan delegere sin vedtaksmyndighet til rådmannen i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell betydning.
Kommuneloven § 24 nr.1
Formannskapet er delegert myndighet til å godkjenne sentrale og lokale avtaler og protokoller fra forhandlinger når dette krever politisk vedtak.
Formannskapet fatter blant annet vedtak
- i saker der rådmannen er inhabil til å fatte vedtak, jamfør forvaltningsloven § 6. Utvalgene innstiller til formannskapet.
- Ivaretar kommunens arbeidsgiveransvar i saker som ikke er tillagt kommunestyret eller rådmann.
- Fastsetter rådmannens lønn.
- Skal ha utvalgsfunksjon overfor kommunestyret i saker som har med kommunens finans- og økonomiforvaltning å gjøre.
- Har funksjon som kommunens utvalg for eierstrategier. Skal være politisk styringsgruppe i arbeidet med å utforme overordnede og selskapsspesifikke eierstrategier.
Formannskapet er kommunens kontrollenhet for salgs- og skjenkesaker og vedtar
- Inndragning av bevilling på grunnlag av tildeling av prikker samt øke lengden av inndragningen, jamfør alkoholloven § 1-8 og alkoholforskriften § 10-2 og § 10-6.
- Myndighet til å øke lengden på inndragningen utover det som følger av alkoholforskriftens § 10-2, jamfør alkohollovens § 1-8 og alkoholforskriftens § 10-4.
5. Ad hoc-utvalg
I enkeltsaker kan formannskapet og utvalgene oppnevne en politisk gruppe til å utrede en sak.
Ad hoc-utvalgenes mandat formuleres i hvert enkelt tilfelle. Minst ett av medlemmene skal komme fra formannskapet eller det utvalg som nedsetter ad hoc-utvalget. Ad hoc-utvalget opphører å eksistere etter fullført oppdrag.
Politiske ad hoc utvalg oppnevnes i forbindelse med:
- politiske verksteder
- konsekvensutredning av større kompliserte saker
- saker som trenger en rask politisk vurdering og avgjørelse
Ad hoc-utvalg skal begrenses til å gjelde oppgaver av sentral betydning for kommunen, og i tilfeller der slikt arbeid vurderes å være et nyttig supplement til ordinært utrednings- og utviklingsarbeid i administrasjonen.
Sekretærfunksjonen kan utøves av ett av medlemmene eller av rådmannen eller den han oppnevner. Sekretærfunksjonen avklares i forbindelse med oppnevning av utvalget.
Kommunalt fagpersonell kan oppnevnes som konsultative medlemmer, rådgivere eller referansegrupper for utvalget.
Referat fra møter i ad hoc-utvalg meldes det respektive utvalg ved førstkommende møte.
6. Fordeling av saker til utvalgene
Utvalgsstrukturen skal legge til rette for politisk medvirkning og sikre demokratiske prosesser. Sakene fordeles i henhold til utvalgenes ansvarsområder. Ved tvil fordeler ordfører og utvalgsledere sakene mellom utvalgene. Ved uenighet avgjør ordfører hvilket utvalg som skal behandle saken.
Hovedtillitsvalgte får talerett i utvalgene i saker som angår ansattes arbeidsforhold.
Det oppnevnes 2 utvalg som har benevnelsen:
- Utvalg for oppvekst og levekår (UOL)
- Utvalg for teknikk og miljø (UTM)
6.1 Delegering - Utvalg for teknikk og miljø
Utvalg for teknikk og miljø (UTM) gis myndighet til å ta avgjørelser som hører inn under utvalgets ansvarsområder, innenfor vedtatte budsjettrammer og i saker som ikke er lagt til kommunestyret eller annet organ. UTM har ansvar for tjenesteområdene: areal og samfunn, eiendomsforvaltning, samferdsel, vann og avløp, brann og redning.
Utvalg for teknikk og miljø skal være et fagutvalg som skal ha saker av strategisk og prinsipiell karakter til behandling.
Ansvarsområder:
- Saker etter plan- og bygningsloven.
- Klager på dispensasjonssaker, jamfør plan - og bygningsloven kapittel 19, jamfør § 19 – 4. Dette gjelder ikke klager på dispensasjon fra annet enn plan og klager i saker som utvalget allerede har behandlet.
- Klagesaker ved tildeling av veinavn og husnummer.
- Klagesaker på enkeltvedtak av prinsipiell karakter som ankes etter endelig avslag fra saksbehandler.
- Landbrukssaker, jamfør tidligere landbruksnemnd.
- Rådmannen kan be om fullmakt i enkeltsaker.
- Utbygging av kommunale eiendommer.
- Utvalget har myndighet til å fastsette forlenget frist for byggeforbud jamfør plan- og bygningsloven § 13-3.
- Utvalget har myndighet til å treffe vedtak om midlertidig forbud mot tiltak, jamfør plan- og bygningsloven § 13-1.
- Utvalget har myndighet til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplaner eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i planen, jamfør plan- og bygningsloven § 12-14, andre ledd.
- Utvalget har myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner som er i samsvar med kommuneplanens arealdel, og det er mindre enn fire år siden den ble vedtatt av kommunestyret, jamfør plan- og bygningsloven § 12-12, andre ledd.
- Utvalget har myndighet til å vedta planprogram, jamfør plan- og bygningsloven § 4-1.
- Når kommunestyret har vedtatt at en bestemt eiendom skal erverves, avhendes eller bortfestes, men ikke har fastsatt prisen, har utvalg for teknikk og miljø myndighet til å fastsette den.
Delegering - Utvalg for oppvekst og levekår:
Utvalg for oppvekst og levekår (UOL) gis myndighet til å ta avgjørelser knyttet til utvalgets ansvarsområder, innenfor vedtatte budsjettrammer og i saker som ikke er lagt til kommunestyret eller annet organ. Ansvarsområdene er innenfor tjenesteområdene: barnehage, skole, helse, sosial, omsorg, kultur og fritid.
UOL er et fagutvalg som skal ha saker av strategisk og prinsipiell karakter til behandling.
Andre saksområder:
- Likestillings- og mangfoldsaker som berører samfunnet, det vil si: saker om likestilling mellom kjønnene og saker for å hindre usaklig forskjellsbehandling eller trakassering på grunn av kjønn, alder, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion eller seksuell orientering.
- Utarbeide forslag til likestillings- og mangfoldsplan og andre priser innenfor fagområdet, og vedta tildeling av likestilling- og mangfoldspris.
7. Delegering til kontrollutvalget
Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, forvaltningsrevisjon, jamfør kommuneloven § 23-1. En gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, skal det utarbeides en plan for gjennomføringen av selskapskontroll. Planen vedtas av kommunestyret. Kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i denne.
En gang i året skal kontrollutvalget avgi rapport med tilbakemelding til kommunestyret om hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjennomført og resultatet av disse. Tilbakemeldingen skal være av overordnet karakter og ha form som en innstilling til kommunestyret.
Kontrollutvalget følger opp utøvelsen av den kommunale egenkontrollen (se kommuneloven).
Kommunestyret sørger for at kontrollutvalget har sekretariatsbistand som til enhver tid tilfredsstiller utvalgets behov, jamfør kommuneloven § 23-1.
Se saksbehandlingsreglementet kapittel 9
8. Delegering til administrasjonsutvalget
I medhold av kommuneloven § 5-2 og innenfor ansvarsområdet etter kommuneloven § 5-11 behandler utvalget saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte og gir sin tilråding i slike saker.
Se saksbehandlingsreglementet kapittel 11
9. Delegering til klagenemnda
Klagenemnda er opprettet i henhold til forvaltningsloven § 28 og er å betrakte som et fast utvalg.
Klagenemnda tillegges funksjon som klageorgan over enkeltvedtak truffet av kommunalt organ der hvor ikke særlovgivningen gir anvisning på en annen klageinstans.
Eksempler:
- Klage på vedtak av tildeling av omsorgsboliger.
- Klage på vedtak om barnehageplass.
- Klage på vedtak om gebyr.
- Klage på vedtak om startlån.
- Klage på vedtak vedrørende utslippstillatelse.
Listen er ikke uttømmende.
10. Delegering til valgstyret
Delegering etter særlov- valgloven
Valgstyret skal behandle alle saker som er tillagt valgstyret i henhold til valgloven og delegasjonsvedtak fra kommunestyret, jamfør kommunestyresak 7/03, herunder:
- Valg av stemmestyrer, valgloven § 4-2.
- Endringer i stemmekretsinndelingen, valgloven § 9-3.
- Alle enkeltsaker som ikke er av prinsipiell betydning.
Valgstyret innstiller til kommunestyret i valgsaker som etter loven skal behandles av kommunestyret.
Se saksbehandlingsreglementet kapittel 13
11. Råd
12. Delegering til ordfører
Ordfører har ingen selvstendig (formell) instruksjonsmyndighet overfor administrasjonen.
12.1 Kommuneloven
- Kommunestyret kan gi ordfører myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell betydning, jamfør kommuneloven § 9 nr. 5.
- Ordfører er rettslig representant for kommunen og underskriver på vegne av kommunen innenfor det underliggende rettsforhold i alle tilfeller hvor myndigheten ikke er delegert til andre, jamfør kommuneloven § 9 nr. 3. Ordføreren gis myndighet til å inngi anmeldelser til politiet.
- Kommunestyret gir ordfører fullmakt til å avgjøre saker som haster og som ikke er av prinsipiell betydning (jamfør kommuneloven § 11-8).
I tidsrommet merket «ferie» i møtekalenderen, delegeres det til ordfører å fatte vedtak i ikke-prinsipielle saker.
Ordføreren følger opp eierskapsmeldingen og ser at det avholdes kontaktmøter der hvor Askøy kommune har 100 % eierskap.
Er rådmann inhabil i en sak skal ordfører godkjenne og underskrive saksframstilling med innstilling.
Ordføreren møter med møte-, forslags- og talerett i alle kommunale folkevalgte organ, jamfør kommunelov § 6-1, tredje ledd.
Annet:
Ordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven.
12.2 Sommerfullmakt
Kommunestyret gir med hjemmel i kommuneloven § 9 nr. 5 ordfører (og varaordfører i ordførers fravær) fullmakt til å avgjøre saker som haster og som ikke er av prinsipiell betydning i kommunestyrets sommerferie (sommerfullmakt).
Gjelder saken et ansvarsområde som annet folkevalgt organ enn kommunestyret har endelig vedtaksmyndighet i, vil dette organets sommerferie sette tidsbegrensning for gitt fullmakt.
Ordføreren skal på første møte etter ferien gi skriftlig tilbakemelding i meldingsform (RS) om bruken av fullmakt til det organ som normalt har beslutningsmyndighet.
13. Delegering til varaordfører
- Varaordføreren møter med møte-, forslags- og talerett som ordførerens representant i de kommunale organ som ordføreren bestemmer, jamfør kommuneloven § 6-1, tredje ledd.
- Varaordføreren overtar oppdrag etter avtale og samarbeid med ordføreren.
- Varaordføreren tar stilling til, eventuelt etter avklarende samtaler med ordføreren, hvilke høringsuttalelser som skal forelegges til politisk behandling.
- Varaordføreren er kommunens faste representant i forbindelse med NRK sin faste innsamlingsaksjon.
- Varaordfører trer inn for ordfører dersom ordføreren midlertidig trer ut av sitt verv. Trer ordføreren endelig ut av sitt verv, skal det foretas nyvalg.
- Varaordfører representerer kommunen etter avtale med ordfører.
- Varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven.
14. Delegering til rådmannen
I medhold av kommuneloven § 13-1 gis rådmannen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet.
14.1 Om delegasjon til rådmannen
All delegasjon fra folkevalgte organer til administrasjonen skal skje til rådmannen, jamfør kommunelovens bestemmelse om delegasjon til administrasjonssjefen.
14.2 Delegasjon til rådmannen i økonomisaker (alle summer eksklusive MVA)
Hva kan delegeres fra rådmann til sektorsjef?
pdf Delegasjon av myndihet fra rådmann til sektorsjef (211 KB)
Følgende delegasjon gjelder fra rådmannen til henholdsvis teknisk sjef og plan- og
bygningssjef:
pdf Presisering av ansvarsområde mellom Teknisk og Plan og bygg (175 KB)
Rådmannen har anvisningsmyndighet for hele årsbudsjettet.
Rådmannen utarbeider grunnlagsdokumenter for årsbudsjett og økonomiplan.
Rådmannen har myndighet til å beslutte budsjettendringer innenfor de rammer som kommunestyret har vedtatt.
Rådmannen kan foreta budsjettjusteringer som disponerer lønnsavsetningspotten i tråd med resultatet av det enkelte års lønnsoppgjør.
Rådmannen har myndighet til å ta stilling til alle tilbud og til å inngå alle avtaler om anskaffelser av varer, tjenester og bygg og anlegg. Rådmannens fullmakt forutsetter at anskaffelser ligger innenfor de rammer som er gitt i årsbudsjett eller økonomiplan. Dersom det inngås avtaler som overstiger ti millioner kroner skal kommunestyret orienteres.
Alle tilbud vedrørende bygg og infrastruktur avgjøres av rådmannen. Utvalg for teknikk og miljø skal orienteres om anskaffelser over en million kroner. Resultatet skal være begrunnet og inneholde en oversikt over alle tilbydere.
Rådmannen har myndighet til å inngå avtaler om leie og fremleie av fast eiendom og løsøre der avtalesummen ikke overstiger to millioner kroner.
For oppfyllelse av boligsosial handlingsplan og andre lovpålagte forpliktelser har rådmannen fullmakt til å kjøpe og selge eiendom for inntil fem millioner kroner.
Rådmannen har myndighet til å inngå avtaler om kjøp, salg, tomtefeste, makeskifte eller pantsetting av fast eiendom der avtalesummen ikke overstiger 2 millioner kroner.
Rådmannen har myndighet til å inngå låneavtaler for lån kommunestyret har vedtatt å ta opp.
Følgende myndighet delegeres fra kommunestyret til rådmannen
- Gjennomføringen av internkontroll delegeres til rådmannen. Plan for internkontroll og resultatet fra internkontrollene skal rapporteres til relevant politisk organ som er kommunestyret.
- Kommunestyrets myndighet til å fatte enkeltvedtak om tildeling av prikker, jamfør alkoholforskriften § 10-5.
- Rådmannen har delegert myndighet til å gi midlertidig akutt inndragning av skjenkeløyve i hastesaker.
Subdelegasjon fra rådmannen
Rådmannen kan subdelegere sin myndighet i den grad han finner det hensiktsmessig (Jamfør punkt. 2.7 - videredelegering).
14.3 Delegasjon til rådmannen i lønns- og personalsaker
Rådmannen har myndighet til å ansette, si opp og avskjedige tilsatte, omgjøre, opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i lønns- og personalsaker, herunder myndighet til å gjennomføre lokale forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene.
Rådmannen har fullmakt til å avgi stemme på vegne av Askøy kommune til sentrale tariffavtaler som er fremforhandlet av kommunens arbeidsgiverorganisasjon KS.
14.4 Delegasjon til rådmannen i plansaker
Rådmannen har myndighet til å gjøre små endringer i reguleringsplaner, jamfør plan- og bygningsloven § 12-14 annet ledd.
Rådmannen har myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon av mindre betydning, jamfør plan- og bygningsloven kapittel 19, jamfør § 19-4. Slike vedtak skal meldes utvalg for teknikk og miljø.
Klager på dispensasjonssaker behandles i utvalg for teknikk og miljø i de tilfeller klagen ikke helt eller delvis omgjøres i klageinstans.
14.5 Rådmannens søksmålskompetanse
Rådmannen har myndighet til å opptre som kommunens stedfortreder i rettssaker jf. tvisteloven § 2-5 annet ledd. Herunder myndighet til å beslutte at kommunen skal gå til søksmål eller anvende rettsmidler til ivaretakelse av kommunens interesser og myndighet, hvor det ikke etter særskilt bestemmelse eller særregel er lagt til annen instans. I særlige tilfelle forelegges spørsmålet formannskapet for uttalelse.
14.6 Rådmannens påtalemyndighet
Rådmannen har med hjemmel i straffeprosessloven § 81 a (tidligere straffelovs § 79 nr. 5)
myndighet til å begjære påtale i alle saker som gjelder innbrudd og hærverk på kommunens eiendommer eller straffbare handlinger mot kommunalt ansatte,
samt i andre saker hvor kommunen er fornærmet når hensynet til etterforskningen krever rask påtale.
Rådmannen skal holde ordfører og formannskap orientert om pågående rettsprosesser av politisk interesse.
14.7 Rådmannen delegeres all myndighet som kan delegeres i henhold til
a) Lov 02. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)
b) Lov 02. juli 1999 nr.63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)
c) Lov 02. juli 1999 nr.64 om helsepersonell (helsepersonelloven)
d) Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven). Kommunen plikter til å ha internkontroll (se barnevernloven § 2-1). Plan for internkontroll og resultatet fra internkontrollene skal rapporteres til kommunestyret.)
e) Lov 24.06.2011 nr. 30 om kommunale helse og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) m/forskrifter
- Forskrift 16. desember 1998 nr. 1447 om kommunal betaling for ferdigbehandlede pasienter
- Forskrift av 27. februar 1997 nr. 358 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene
- Forskrift av 14. november 1988 nr. 932 om sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie
- Forskrift av 11. desember 1988 nr. 1018 om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie
f) Lov om bustøtte (bustøttelova) av 24. august 2012 nr. 64 m/forskrifter og andre boligsosiale støtteordninger
g) Lov 18.12.2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
Kommunalt foretak og selskaper, interkommunalt samarbeid
Kommunalt foretak (KF) er betegnelse for en selskapsform som brukes for virksomheter som er del av en norsk kommune
KF er ikke en egen juridisk enhet, men er en del av kommunen, jf. kommuneloven § 61 andre punktum. Ansvar og myndighet for kommunalt foretak fremgår av foretakets vedtekter og selskapslov og ikke av kommunens delegasjonsreglement.
Et aksjeselskap (AS) er et selskap hvor eierne har betalt inn en aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet.
Et interkommunalt samarbeid er en organisasjonsform hvor to eller flere kommuner, eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, oppretter et eget styre til løsning av felles oppgaver.
Selskap er i Norge i juridisk forstand en kommersiell organisasjon som i selskapsloven defineres som «økonomisk virksomhet som utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko»
For aksjeselskaper og interkommunale selskaper fremgår ansvar og myndighet av vedtekter eller selskapsavtalen, og ikke av kommunens delegasjonsreglement.
Dette reglement er vedtatt av Askøy kommunestyre.
Endring kan kun foretas av kommunestyret.