Miljørettet helsevern er ansvarlig for at regelverk rundt tillatelser, tilsyn og forurensning blir fulgt opp i Askøy kommune.

Under følger en oversikt over de forskjellige ansvarsområdene.

 

loading...
Asylmottak, hospits, campingplass og forsamlingslokaler
Asylmottak, hospits, campingplass og forsamlingslokaler

Formål

For å sikre befolkningen mot faktorer i inne- og utemiljøet som kan virke negativt inn på helsen, har en del virksomheter meldeplikt til kommunen før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer.

Dette gjelder blant annet asylmottak, hospits, campingplasser og forsamlingslokaler.

Dersom det er tvil om oppstart eller endring i virksomheten skal meldes, ta kontakt med miljørettet helsevern.

Meldeplikten er hjemlet i § 10 i Folkehelseloven og § 14 i Forskrift om miljørettet helsevern.


Ansvarlig avdeling

Les mer her...
Badeanlegg, bassengbad og badstu
Badeanlegg, bassengbad og badstu

Beskrivelse

Badeanlegg som er tilgjengelig for allmenheten (som også inkluderer bassengbad, badstuer og boblebad) skal meldes til kommunen før de tas i bruk eller ved endringer i driften. Melding skal inneholde opplysninger om alle forhold som kan virke inn på helse, hygiene eller trygghet for brukerne. For boblebad spesielt skal meldingen blant annet inneholde opplysninger om boblebadets utforming og modell/type.

Badeanlegg skal ha tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold. De skal være utformet slik at ulykker forebygges. Personellet skal ha opplæring i personsikkerhet og det skal utarbeides instrukser for brukerne. I bassengbad skal det tas jevnlige prøver av vannkvaliteten.

Målgruppe

Eiere av badeanlegg som er tilgjengelig for allmennheten, inkludert bassengbad, badstu og boblebad

Meldeskjema

  • Kontakt avdelingen om du ønsker å få tilsendt  meldeskjema for badeanlegg, bassengbad og badstu.

Regelverk

Saksbehandling

Hvis meldingen avdekker forhold som er i strid med kravene til helsemessig forsvarlig drift, kan kommunen gi pålegg om konsekvensutredning, retting, tvangsmulkt eller stansing av virksomheten.

Kommunen vil utøve et faglig skjønn. Det må være et rimelig forhold mellom nytte og kostnad ved et tiltak.

Klagemulighet

Du kan klage på vedtak om pålegg innen en frist på tre uker fra du mottok vedtaket. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Fylkesmannen, som avgjør om klagen skal tas til følge.


Ansvarlig avdeling

Les mer her...
Badeplasser og vannkvalitet
Badeplasser og vannkvalitet

annkvalitet på noen av badestedene i Askøy kommune | Måles fra juni til august

Les mer her...
Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet
Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet

Beskrivelse

Lokaler og utstyr i tatoverings- og hulltakingsvirksomheter skal godkjennes av kommunen. Forskriftene om hygienekrav har til formål å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer ved virksomheten. Frisør- og hudpleievirksomheter må oppfylle de samme hygienekravene, men trenger ingen godkjenning. Virksomheten må meldes til kommunen ved oppstart, ved utvidelse eller ved vesentlige endringer.


Målgruppe

Personer som ønsker å starte, overta eller flytte frisørsalong, hud- og fotpleiesalong, helsestudio, solstudio, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet.


Skjema

Kontakt avdelingen for å få

  • Skjema for melding om frisør- eller hudpleiesalong.
  • Søknad om godkjenning av tatoverings- og hulltakingsvirksomhet

Vilkår

For å få godkjent virksomheten stilles det bestemte krav til

  • Lokaler
  • Rutiner for internkontroll
  • Rutiner for å unngå smitteoverføring

Regelverk


Veiledning

Du kan kontakte kommunen for å få hjelp til å søke om godkjenning.


Klagemulighet

Du kan klage på vedtak om pålegg innen en frist på tre uker fra du mottok vedtaket. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Fylkesmannen, som avgjør om klagen skal tas til følge.


 Ansvarlig avdeling

Les mer her...
Inneklima og fukt i innemiljø
Inneklima og fukt i innemiljø

Hva er det tale om?

Vi tilbringer mye tid i ulike innemiljøer, og det er derfor viktig at inneklimaet er godt i alle typer bygg vi oppholder oss i. Det er særlig viktig å fokusere på og forbedre inneklimaforhold i barns miljø, for eksempel i barnehager og skoler.

Viktige faktorer som bestemmer kvaliteten på inneluften er blant annet kjemikalier, støv, innendørs aktiviteter, temperatur, fuktighet, renhold og ventilasjon.


Hva kan det føre til?

Inneklimaproblemer kan gi diffuse plager som hodepine, trøtthet og ubehag, rennende eller tett nese, i tillegg til tørre øyne og hals. Plagene er hyppig forekommende i befolkningen av andre årsaker, og dette gjør det vanskelig å vise at plagene virkelig skyldes inneklimaforhold.

Du kan finne informasjon om inneklima på Folkehelseinstituttet sine sider. Her finner du praktiske råd for å få et godt inneklima og normer for faktorer som påvirker inneklimaet.

Miljørett helsevern kan føre tilsyn med helsemessige forhold ved utleieboliger.


Fukt, råteskader og muggsopp

Fuktskader og muggsoppvekst i innemiljøet kan gi helseplager som luftveisinfeksjoner, allergiske reaksjoner og utløsing av astma. Folkehelseinstituttet anbefaler at synlig mugg og mugglukt ikke skal forekomme. Det samme gjelder for fukt og råteskader.

Fuktskader kan skyldes bygningstekniske årsaker som lekkasjer og kondensproblemer, og det kan være bruksmessige årsaker som skaper høy luftfuktighet i innemiljøet.

Tørking av tøy innendørs, hyppig og langvarig dusjing og en del matlaging tilfører innemiljøet fukt. Du kan redusere og forebygge høy fuktighet i innemiljøet ved å sørge for god ventilasjon, utlufting med vinduer og tilstrekkelig tilførsel av varme.

Ved fuktskader og muggsoppvekst anbefaler vi at man raskt finner og utbedrer skaden, fremfor å investere i dyre inneklimamålinger.

Les mer om fukt og fuktskader på Folkehelseinstituttets sider.

Les mer her...
Legionella
Legionella

Hva?

Legionella er en bakterie som er vanlig i naturen og som finnes i vann og fuktige omgivelser.

I tekniske installasjoner som inneholder vann, kan disse bakteriene formere seg til et høyt antall dersom forholdene er gunstige.

Bakterien spres via små vanndråper (aerosoler) som dannes i forbindelse med f.eks. dusjing og bruk av boblebad. Dersom man puster inn aerosoler som inneholder Legionella, kan man få legionellose.


Regelverk

I Forskrift om miljørettet helsevern kap. 3a, er det krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol. Det stilles nærmere krav til forsvarlig drift og regelmessig ettersyn av innretninger som kan spre legionella. Slike innretninger er blant annet kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, VVS-anlegg i sameier og borettslag, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befruktnings-anlegg og innendørs fontener.

I Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v., stilles det nærmere krav til forebygging av Legionella i dusjanlegg som er tilknyttet badeanlegg, og boblebad som er tilgjengelige for allmennheten.

Veiledning i forebygging av Legionellasmitte kan lastes ned her.


Meldeplikt

Virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere skal melde til kommunen ved første gangs oppstart, vesentlige utvidelser eller endringer, eller dersom det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig feil ved anlegget som kan medføre spredning av legionellasmitte. Det skal også fremlegges en vurdering av innretningen fra et akkreditert inspeksjonsorgan.

Ta kontakt med miljørettet helsevern for mer informasjon om melding av virksomhet med kjøletårn og luftskrubbere.


Tilsyn

Kommuneoverlegen har delegert myndighet til å føre tilsyn etter Forskrift om miljørettet helsevern og Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.

 


Ansvarlig avdeling

Les mer her...
Private brønner og vannverk
Private brønner og vannverk

Privat vannforsyning

Les mer her...
Radon
Radon

Hvordan måle radon i eget hjem?

Les mer her...
Skadedyr - Rotter og mus
Skadedyr - Rotter og mus

Informasjon | Regelverk

Les mer her...
Skole, barnehage og dagmammavirksomhet
Skole, barnehage og dagmammavirksomhet

Hva?

Kommuneoverlegen er delegert ansvaret for godkjenning og tilsyn med barnehager og skoler i kommunen etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Det er virksomhetene selv som må sørge for at kravene i forskriften til enhver tid er oppfylt.

Forskriftens veileder gir utfyllende beskrivelser av kravene.

Ved prosjektering av ny virksomhet skal godkjenningsskjema for planen fylles ut og sendes til avdeling for miljørettet helsevern.

Ved oppstart av virksomheten og ved ombygging eller endringer i driften, skal det søkes om helseverngodkjenning.

Godkjenning og tilsyn av dagmammavirksomhet

Hvis du ønsker å være dagmamma for tre barn eller flere (inkludert eventuelle egne barn) og tilbyr regelmessig ukentlig oppholdstid på ti timer eller mer, må du ha godkjenning av kommunen. Godkjenningen gjelder krav i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Kravene gjelder blant annet utforming og innredning, mulighet for aktivitet og hvile, rengjøring og vedlikehold, og inneklima.

Kommuneoverlegen har ansvar for godkjenning og tilsyn av dagmammaer etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, men det er dagmammaen som selv må sørge for at kravene i forskriften til enhver tid er oppfylt.

  • Ta kontakt med miljørettet helsevern for mer informasjon, om du har spørsmål vedr. søknad om godkjenning.

Søknadsskjema

Henvend deg til avdeling for miljørettet helsevern for å få skjemaene tilsendt.

  • Plangodkjenning barnehager
  • Plangodkjenning skoler
  • Helseverngodkjenning skoler og barnehager

Ansvarlig avdeling

Les mer her...
Solarier
Solarier

Formål

Forskning har vist at solariebruk innebærer økt risiko for føflekkreft, særlig når bruken starter i tidlig ungdom og ved langvarig og hyppig bruk. Statens strålevern fraråder bruk av solarium for å bli brun.

 


18 års aldersgrense

Fra 1. juli 2012 er det ikke lov å tilby solarium til personer under 18 år, og solarievirksomhetene skal informere kundene om forbudet på en effektiv måte.

 


Nye krav

Fra 1. januar 2016 gjelder nye krav om alderskontroll og krav om bestått kunnskapsprøve. Virksomheten må sørge for et tilfredsstillende system for alderskontroll, og ansvarlig for daglig drift samt ansatte med kundekontakt skal ha bestått kunnskapsprøve. Her finner du mer om kunnskapsprøven.

 


Melding og tilsyn

Lokaler som benyttes til solarium omfattes av Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. Forskriftens formål er å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer. Lokaler som brukes til solarievirksomhet skal meldes til kommunen før de tas i bruk.

Kommunene er i tillegg delegert myndighet fra Strålevernet til å føre tilsyn med solarier og treffe nødvendige enkeltvedtak i henhold til Forskrift om strålevern og bruk av stråling. Denne forskriften har også krav om meldeplikt for virksomheter som tilbyr solarier for salg, utleie eller til kosmetisk formål. Melding i henhold til denne forskriften skal sendes Statens strålevern.

Statens strålevern har utarbeidet egen informasjon til solstudioinnehavere og virksomheter som tilbyr soltimer.

Mer informasjon om tillatte rør og solsenger finnes på Strålevernets nettsider.


Kontakt avdelingen

Les mer her...
Stråling
Stråling

Hva?

I dagliglivet utsettes vi for ulike typer stråling, både naturlig stråling som f.eks. radon, og kunstige strålekilder som mobiltelefoner og radiosendere.


Stråling omfatter både ioniserende og ikke-ioniserende stråling.

  • Ioniserende stråling: stråling fra radioaktive stoff, røntgenstråling og partikkelstråling.
  • Ikke-ioniserende stråling: optisk stråling, radiofrekvent stråling, elektriske og magnetiske felt og ultralyd.

Generelt innen strålevern gjelder en anbefaling om å holde all eksponering så lavt som mulig.


Elektromagnetiske felt

Rundt alt elektrisk utstyr og alle strømførende ledninger finnes det elektriske og magnetiske felt. Elektromagnetiske felt er en ofte brukt kortform for elektriske og magnetiske felt.

De elektromagnetiske feltene vi utsettes for, kan deles inn i tre forskjellige typer; høyfrekvente, lavfrekvente og ekstremt lavfrekvente felt.

  • Høyfrekvente felt (såkalte radiofrekvente felt; RF) utsettes vi for i nærheten av mobiltelefoner, mikrobølgeovner og radarer og radiosendere
  • Lavfrekvente felt stammer i stor del fra dataskjermer.
  • Ekstremt lavfrekvente felt kan en utsettes for I nærheten av kraftledninger, transformatoranlegg, elektriske apparater og varmekabler.

Mobil og trådløst nettverk

Det har de senere år vært økt fokus på mulige helseskader ved bruk av mobiltelefon og påvirkning fra basestasjoner. Dagens kunnskaper, og internasjonale retningslinjer, tilsier at det er liten fare for helseskade ved bruk av mobiltelefoner og trådløse telefoner. Ut fra dagens forskningsstatus er det heller ikke forbundet helsefare med trådløse nettverk.

Mer informasjon finnes her:


Høyspentanlegg

Det er liten helserisiko knyttet til magnetfelt fra strømnett og høyspentledninger, da nivåene vi normalt utsettes for er lave. Enkelte studier indikerer imidlertid at barn som vokser opp i boliger med magnetfelt over 0,4 μT, kan ha en økt risiko for å utvikle leukemi. Ifølge Verdens helseorganisasjon sitt institutt for kreftforskning (IARC) er usikkerheten ved denne forskningen stor, og den absolutte risikoen for å utvikle leukemi grunnet magnetfelt vurderes som lav.

Mer informasjon finnes her:


 Kontakt avdelingen

Les mer her...
Støy
Støy

Hva?

”Støy” kan defineres som uønsket lyd som virker forstyrrende. Svært kraftig støy kan føre til hørselsskader. Annen støy kan i varierende grad gi helseplager, særlig dersom det forstyrrer nattesøvnen eller forstyrrer vanlig rekreasjon og hvile.

Miljørettet helsevern kan gi råd og veiledning i forbindelse med støyplager. Vi kan også fatte vedtak for å redusere støynivået dersom det finnes lovhjemmel i helselovgivningen, og støyen medfører fare for helsemessig ulempe eller overskrider helsemessig forsvarlig nivå.
De vanligste støykildene som er opphav til konflikt er samferdsel, tekniske installasjoner, industri, naboaktiviteter, bygg- og anleggsvirksomhet.

Støy kan være en stressfaktor som kan ha negativ påvirkning på atferd, trivsel, kommunikasjon, hvile og søvn. Senere tids forskning antyder også en sammenheng mellom støy og økt risiko for hjerte-karsykdom. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet overfor støy, og folk reagerer derfor svært ulikt på støy.

Støysaker er ofte sammensatte og kan være vanskelige å løse, blant annet fordi støy er hjemlet i ulike regelverk som forvaltes av ulike etater, både statlige og kommunale.

 


Mer informasjon


 Kontakt avdelingen

Les mer her...
Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann - Veiledning
Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann - Veiledning

Hvordan skal jeg fylle ut søknadsskjemaet?

Les mer her...
Tilsyn med avløpsanlegg
Tilsyn med avløpsanlegg

Tilsyn med avløpsanlegg etter forurensningsforskriften

Les mer her...
Utslippstillatelse for sanitært avløpsvann
Utslippstillatelse for sanitært avløpsvann

Nye, eller vesentlig endrede utslipp skal omsøkes

Les mer her...

Back to top