Tilrettelegging for brannvesenets innsats ved prosjektering

Denne veilederen er utarbeidet for ansvarlig prosjekterende i byggesaker i Askøy kommune. Formålet er å tydeliggjøre hvilke krav som gjelder, og hvilke lokale forutsetninger prosjekterende må innhente og dokumentere.

Veilederen bygger på:

Byggteknisk forskrift med veiledning (2017)

DSB. Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking

Forskrift om brannforebygging med veiledning

Plan- og bygningsloven

Prosjekterende må i tillegg til denne veiledningen også forholde seg til Askøy kommunes lokale VA-norm og Vegnorm for Hordaland.

Brannvesenet er ikke godkjenningsmyndighet etter plan- og bygningsloven.

Brannvesenet skal ikke kontrollere prosjekteringsgrunnlag eller utførelse av byggeprosjekter.

Ansvarlig prosjekterende skal:

• Dokumentere at TEK17 er oppfylt
• Innhente nødvendige lokale forutsetninger fra brannvesenet
• Legge disse forutsetningene til grunn i prosjekteringen

Brannvesenet kan bidra med informasjon om blant annet:

• Dimensjoneringskriterier for utrykningskjøretøy
• Tilgjengelighet og bruk av høyderedskap
• Slokkevannsforsyning
• Lokale beredskapsmessige forutsetninger

Dersom prosjektet omfatter ytelser som ikke fremkommer i TEK17, eller det er ønskelig å fravike preaksepterte løsninger, bør dette avklares med kommunens byggesaksmyndighet.

Eventuelle henvendelser til brannvesenet skal skje via byggesaksmyndigheten.

Angrepsvei

Tilrettelagt atkomst til en bygning eller konstruksjon for brannvesenet

Brannbil

Samlebegrep for brannvesenets utrykningskjøretøy

Bærbar skyvestige

Stige som består av flere deler

Høyderedskap

Stigebil eller lift/snorkel

Oppstillingsplass

Definert plass eller område for oppstilling av brannvesenets høyderedskap

Tettbygde strøk

Områder med minst 200 bosatte, der avstand mellom hus ikke overstiger 50 meter (jf. forskrift om brannforebygging)

Stigeledning

Bygningsintegrert røropplegg for fremføring av slokkevann

Åpen vannkilde

Vann, elv, større bekk, tank, lokalt reservoar eller lignende til bruk som slokkevann

Forskriftskrav

TEK17 § 11-17 første ledd:

Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket.

Krav til tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap følger av byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 11. Forskriften angir funksjonskrav til tilgjengelighet for brannvesenets kjøretøy, men spesifiserer ikke geometriske krav til veg.

Vegnorm for Hordaland skal legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplaner, byggeplaner, utbyggingsavtaler og ved enkeltvedtak.

• Det skal være kjørbar atkomst helt fram til hovedinngang og angrepsvei.
• For mindre bygg i risikoklasse 4 og brannklasse 1 kan avstand inntil 50 meter aksepteres.

Avstand måles langs kjørbar vei.

VTEK17 første ledd presiserer at ansvarlig prosjekterende skal innhente nødvendig informasjon fra brannvesenet om dimensjoneringskriterier for adkomstvei og oppstillingsplass for brannvesenets biler. Dette kan omfatte:

• Minste kjørebredde
• Maksimal stigning
• Minst frie kjørehøyde
• Akseltrykk
• Svingradius

Tabell 1, 2 og figur 1 angir data og sporingskurver for de ulike større kjøretøyene som normalt benyttes ved innsats.

Når brannvesenet er fremme ved en bygning og skal stille opp bilene for innsats er det avgjørende at det er tilrettelagt i forhold til kriteriene i tabell 2. I tillegg må det tas høyde for at lift/snorkel krever et visst areal for å kunne operere fritt. Dette arealet er definert som oppstillingsplass og er illustrert i bilde 3, 4, 5, 6, 7 og 8.

For at lift/snorkel skal kunne operere fritt MÅ:

• Oppstillingsplassen måle minimum 8 meter i bredde og minimum 14 meter i lengde.
• Avstand fra oppstillingsplass til bygning være minimum 2 meter.
• Stigningsforholdet på oppstillingsplassen ikke overstige det som er angitt i tabell 2.
• Oppstillingsplass på betongdekke (typisk i forbindelse med garasjeanlegg) skiltes med maks belastning, jf. tabell 2.
• Det på oppstillingsplass ikke være kumlokk eller andre svake punkt som kan komme i konflikt med støttelabbene på lift/snorkel. Det må være minimum 2,0 meter fra støttelabbene til slike svake punkt, se bilde 6: Minimumsavstand fra kumlokk.

For at lift/snorkel skal kunne operere fritt BØR:

• Det tilrettelegges for at lift/snorkel kan kjøre direkte inn på plassen uten å måtte rygge. Dette knyttes til sikkerhet da lift/snorkel kun opereres av én person.

• Høyderedskap skal ikke plasseres under luftspenn.
• Fri kjørehøyde på offentlig vei skal være minst 4,5 meter (Statens vegvesen N100:2023 § 5.4 Fri høyde).

Maksimal vertikal rekkevidde for høyderedskap er 32 meter, målt fra laveste punkt på oppstillingsplass til gulv i øverste etasje.

Maksimal horisontal rekkevidde er 17 meter, målt fra senter av bilen, se figur 5: rekkevidde lift/snorkel.

I lave bygg kan tilgjengelighet ivaretas med bærbar stige. Maks 10 meter legges til grunn (normalt 3 etasjer), se bilde 9: Maksimal rekkevidde for bærbar stige/skyvestige.

I byggverk hvor vindu eller balkong utgjør en av rømningsveiene, må det være tilgjengelighet for brannvesenets høyderedskap i samsvar med ytelser angitt i § 11-13 (VTEK, § 11-17, veiledning til første ledd, nummer 4).

I følge TEK17 § 11-17 annet ledd skal byggverk tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes.

Plan- og bygningsloven § 27-1 krever at byggverk ikke må føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er forsvarlig adgang til slokkevann.

• Det er kommunen som må sørge for at den kommunale vannforsyningen fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann.
• Det er tiltakshavers ansvar, ofte gjennom ansvarlig prosjekterende, å få avklart hvorvidt det er forsvarlig adgang til slokkevann.

I VA-norm vedlegg B1-1 punkt 3.1.1. stilles det blant annet krav om at det i arbeidet med VAO-rammeplan skal utarbeides nødvendige utredninger og plantegninger for å dokumentere og avklare blant annet brannvannsdekning.

Utover dette vises det til Askøy kommunes VA-norm.

Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen.

I områder hvor brannvesenet ikke kan medbringe tilstrekkelig vann til slokking, må det være trykkvann eller åpen vannkilde. Tilstrekkelig mengde slokkevann må være lett tilgjengelig uavhengig av årstiden.

Brannkum eller hydrant må plasseres 25–50 meter fra inngangen til angrepsvei.

Det må være tilstrekkelig antall brannkummer eller hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes.

Slokkevannskapasiteten må være:

• Minst 1200 liter per minutt i småhusbebyggelse
• Minst 3000 liter per minutt, fordelt på minst to uttak, i annen bebyggelse
• Åpne vannkilder må ha kapasitet for 1 times tapping

Det skal monteres brannuttak i alle vannkummer iht. VA-norm for Askøy kommune. I tillegg skal det ved nyprosjektering av byggefelt, større bygninger og særskilte brannobjekter etableres hydrant strategisk plassert. Plassering skal godkjennes av Askøy brann og redning.

Dette for å sikre at tilstrekkelig mengde slokkevann er lett tilgjengelig uavhengig av årstiden.

Ulemper med brannuttak i kum:

• Brannuttak i kum vil være mindre tilgjengelig under spesielt vanskelige vinterforhold.
• Overvann i/over kum på vinterstid kan fryse til is.
• Utlegg fra kum i vegbanen vil under en aksjon kunne begrense mobiliteten til utrykningskjøretøy.
• I utsatte områder kan sjøvann trenge inn i kum.

Dersom brannuttak i kum velges, må avstand fra topp kumlokk til brannventil være 70–90 cm. Lokket må være sentrisk over ventil (se bilde 7: sentrisk kumlokk).

I områder hvor brannvesenet ikke kan medbringe tilstrekkelig slokkevann, kreves det trykkvann eller åpen vannkilde. Tilstrekkelig mengde slokkevann må være lett tilgjengelig uavhengig av årstid, og åpne vannkilder må ha kapasitet for 1 times tapping.

Åpne vannkilder er ikke ideelle, da det kan være ressurs- og tidkrevende å rigge til utstyret før slokking. Benyttes likevel åpen vannkilde som slokkevann, må tiltenkt pumpeplass etableres. Plasseringen av denne må avklares med Askøy brann og redning i hvert enkelt tilfelle.

Ansvarlig prosjekterende må alltid avklare med kommunen hvilke vannmengder som kan leveres til aktuelt byggverk, før endelig brannstrategi legges til grunn for prosjekteringen. Der det er klart at etablert vannforsyning ikke er tilstrekkelig, må tilfredsstillende vannforsyning etableres eller tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå etableres på annen måte.

I følge forskrift om brannforebygging § 21 første ledd skal kommunen sørge for at den kommunale vannforsyningen fram til tomtegrenser i tettbygde strøk er tilstrekkelig til å dekke brann- og redningsvesenets behov for slokkevann. Med tettbebygd strøk menes område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter.

Kommunen har et overordnet ansvar for at det etableres tilstrekkelig med slokkevann og vannmengder for automatiske slokkeanlegg der dette er aktuelt. Dette betyr ikke at det er kommunen nødvendigvis som skal stå for gjennomføringen og kostnaden ved etablering av slik vannforsyning.

I tettbygde strøk løses slokkevann normalt gjennom tilkobling til kommunale vannledninger. I boligstrøk og lignende der spredningsfaren er liten, kan kommunen velge å løse slokkevannsforsyningen ved at brann- og redningsvesenet bruker passende tankbil, jf. forskrift om brannforebygging § 21 andre ledd.

Brann- og redningsvesenet avgjør om tankbil kan brukes eller ikke. Dersom brann- og redningsvesenet ikke aksepterer bruk av tankbil, må slokkevann løses på en annen måte.

Hvorfor er det krav til vannforsyning?

Å slokke brann på et så tidlig stadium som mulig vil være avhengig av både tilfredsstillende vannforsyning, raskt utrykningstid og gode brannforebyggende barrierer i byggverket. Fjerner eller reduserer du vannforsyningen vil muligheten til å slokke brannen reduseres eller bli helt umulig. Vannforsyningen er derfor meget viktig og avgjørende faktor for å ivareta beredskapen som samfunnet forventer.

I byggverk med flere enn 8 etasjer (øverste gulv med høyde over 23 meter) må følgende være oppfylt:

• Det må installeres stigeledning med tilstrekkelig kapasitet for innendørs uttak av slokkevann.
• Alle deler av en etasje må kunne nås med maksimalt 50 meter slangeutlegg. Vannuttakene plasseres der det er mest hensiktsmessig, vanligvis i trapperom.
• Stigeledningen må være dimensjonert for trykkøkning og kunne stå tom eller være tilknyttet vann-nettet.
• Det må være mulig å koble til brannvesenets pumper på bakkeplanet. Tilkobling til stigeledning må fortrinnsvis være på utsiden av byggverket og i umiddelbar nærhet til inngang. For å muliggjøre sikker vannforsyning ved røykdykkerinnsats må det være 2 parallelle tilkoblinger med egne stengeventiler til hver stigeledning. Tilkoblingspunkt og vannuttak på stigeledning må være godt synlig og merket.
• Stigeledning må beregnes hydraulisk.
• I byggverk med mindre brannceller og inntil 25 meter røykdykkerinnsats må stigeledning dimensjoneres for 500 liter per minutt (2 strålerør à 250 liter per minutt).
• I byggverk med store brannceller og inntil 50 meter røykdykkerinnsats må stigeledning dimensjoneres for 750 liter per minutt (3 strålerør à 250 liter per minutt).

En stigeledning skal i utgangspunktet erstatte slangeutlegget brannvesenet normalt bruker oppover i etasjene. Det presiseres at det skal være:

• Ett kupling NOR 1 (Ø65 mm) uttak på stigeledningen med stengeventil/kuleventil i hver etasje.
• Tilkoblingspunkt på bakkeplan skal ha mulighet for tilkobling av to Ø 65 mm fødeslanger. Koblinger skal være av type NOR 1. Det skal være stengeventil/kuleventil for hver tilkobling.

Hvis det er flere trappeløp opp i etasjene er det ønskelig med stigeledning i hvert av dem.

Plassering av vannuttak/vanninntak på stigeledning(er):

• Må plasseres slik at de er lett tilgjengelig for brannvesenets innsats.
• Må ha god plass rundt koblinger og ventiler.
• Koblinger må være plassert minst én meter over bakken/gulvet og bør være 45 grader nedad rettet, alternativt horisontalt rettet for å unngå knekk på slanger.
• Mål på innkassing/luke må ikke være mindre enn 30 x 30 cm.
• Stigeledningen må være sterk nok til å tåle det trykket brannvesenet belaster med. Det skal være 7 bar ved strålerør, noe som tilsier 8 bar uttak i øverste etasje.
• Det er viktig å ta høyde for eventuelt framtidig hærverk.

Offentlig vannledningsnett vil ofte være i stand til å levere den vannmengden sprinkleranlegg krever, men det er ikke alltid vannmengden leveres med nødvendig trykk. Prosjekterende bør ta kontakt med VA for avklaringer tidlig i prosjekteringsfasen.

I følge TEK17 § 11-17 tredje ledd skal branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsats være tydelig merket.

I byggverk i risikoklasse 3, 5 og 6 og i større byggverk i risikoklasse 2, må det være en orienteringsplan ved inngangen til hovedangrepsveien. Denne må inneholde nødvendig informasjon om:

• Brannskillende bygningsdeler
• Rømnings- og angrepsveier
• Slokkeutstyr
• Branntekniske installasjoner (blant annet alarm- og slokkeanlegg) og viktig personell
• Oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker

Orienteringsplan i parkeringskjeller

• På vegg ved inn- og utkjøringsrampe og i alle angrepsveier må det være en lett synlig orienteringsplan for parkeringskjelleren. Planen må inneholde nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr og branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg).

Dersom sprinkleranlegget løses ut, må sprinklerventilen raskt lokaliseres. Det er derfor viktig at veien frem til denne er merket med skilt, og at denne er inntegnet i orienteringsplanen.

I følge VTEK17 § 11-17 første ledd må det, i byggverk der brannvesenet må søke gjennom et større antall rom (mer enn 50 rom), sørges for at brannvesenet har lett tilgang på universalnøkkel. Dette vil i de fleste tilfeller bety montering av nøkkelboks. Plasseringen av denne må avklares med brannvesenet i hvert enkelt tilfelle (VTEK, § 11-17, veiledning til første ledd, punkt 6).

For å sikre radiokommunikasjon for rednings- og slokkemannskap, må det i byggverk uten tilfredsstillende innvendig radiodekning og hvor det kan bli behov for redningsinnsats, tilrettelegges med teknisk installasjon, slik at rednings- og slokkemannskap kan benytte eget samband (VTEK, § 11-17, veiledning til første ledd, punkt 7).

Branner i større parkeringskjellere har vist seg vanskelig å håndtere for brannvesenet. Det er derfor behov for særskilte tiltak for å tilrettelegge for rednings- og slokkeinnsats på slike steder. For preaksepterte ytelser se; VTEK17 § 11-17 annet ledd bokstav B, preaksepterte ytelser.

Brann i takkonstruksjoner og hulrom er ofte vanskelig å kontrollere og slokke. Utforming av tak, sjakter og hulrom, adkomst og mulighet for inspeksjon og effektiv slokking, er spesielt viktig. For preaksepterte ytelser se; VTEK17 § 11-17 annet ledd bokstav A, preaksepterte ytelser.

Et automatisk garasjeanlegg er et lukket og kompakt anlegg som ikke er tilgjengelig for publikum. Rednings- og slokkeinnsats i automatiske garasjeanlegg er knyttet til vesentlig fare for innsatspersonell.

Preaksepterte ytelser:

• Automatiske garasjeanlegg må ha egnet automatisk slokkeanlegg med minst 60 minutters operasjonstid.
• Det må innhentes informasjon fra brannvesenet om behov for tilgjengelighet og tilrettelegging for slokkemannskaper (VTEK17, § 11-17 til annet ledd, bokstav C, preaksepterte ytelser).

Askøy brann og redning ønsker å bli kontaktet ved prosjektering av slike anlegg.

I byggverk som er høyere enn brannvesenets høyderedskap kan nå, vil det være en vanskelig oppgave for røykdykkere å gjøre en rask og effektiv innsats i de øverste etasjene med mindre atkomsten tilrettelegges. En brannmannsheis skal sikre at brannvesenets innsats kan skje raskt også i høye byggverk. Det må avklares med brannvesenet om heisen skal gå til utgangsplan eller alternativ etasje ved aktivert brannalarm.

For preaksepterte ytelser se; VTEK17 § 11-17 annet ledd bokstav D, preaksepterte ytelser.

Brannvesenet ønsker å gjøre seg kjent med informasjon om installasjoner og anlegg med solcellepanel. Ved hendelser som involverer solceller er det av stor sikkerhetsmessig betydning at innsatspersonell er kjent med hvordan slike anlegg gjøres strømløse.

Askøy brann og redning ønsker informasjon ved prosjektering av større solcelleanlegg. Med større anlegg menes anlegg utover installasjon til enebolig.

Byggteknisk forskrift med veiledning (2017)

Forskrift om brannforebygging med veiledning

Plan- og bygningsloven

N100:2023. Veg- og gateutforming. Statens Vegvesen

VA-norm Askøy

Vegnorm for Hordaland (PDF). NKF nettverksgruppe Veg og trafikk