Trym er 8 år. Han er redd, fordi mange barn og voksne i kommunen er blitt veldig syke av å drikke forurenset vann, og nå hører han både voksne og barn snakke om dette over alt hvor han er. Siden det er vann i nesten alt - for det har Trym funnet ut - så vil han helst ikke drikke og spise noe nå.

Han nekter å dusje. Han vil ikke si hvorfor - det er nok best å holde munn. Pappa sa at det ikke er farlig, og at Trym må ta seg sammen. Vannet lukter litt rart, men det er ikke farlig for oss hvis vi koker det, sier pappa. Da kan vi bruke det hvis vi blander det med saft.

Men Trym tenker at de voksne trodde at vannet var trygt når alle ble syke også. Så de voksne kan altså ta fryktelig feil. De sier at det ikke er farlig nå, og at Trym ikke skal tenke på det, men han vet ikke helt. Det kan være at de voksne tar feil igjen. Han har fått kjeft for å være vanskelig, og mamma og pappa virker litt sinte og stresset for at han ikke vil spise og drikke. Han er lei seg, trøtt og føler seg kvalm.

Når barn føler skam, holder de ofte munn

Når barn er redde for noe de ikke har oversikt over, noe som har skjedd dem eller med andre, som det er vanskelig å forstå eller snakke om, har de behov for at voksne tar dem på alvor og snakker med dem på konkrete og forståelige måter (se nedenfor). Barn har behov for at voksne tar seg tid til å snakke om alle tingene barna lurer på, alle fantasiene og tankene omkring det som virker farlig eller er farlig.

De voksne må svare ordentlig, uten å si at noen av tankene er dumme. Hvis barnet, som i eksempelet med Trym, blir avvist eller irettesatt, eller hvis det de er redde for blir bagatellisert, vil barn ofte føle skam og lukke seg.

Når barn ikke får skikkelige svar, kan skumle fantasier gjøre ting mye verre

Barn har ofte en livlig fantasi, og ubesvarte tanker om farlige ting kan ofte spinne og bli flerfoldig ganger farligere i deres hode. Hvis de voksne virker redde i tillegg, og barnet plukker dette opp i sine omgivelser, kan barnet tenke at de voksne ikke forteller alt.

At de voksne holder tilbake informasjon, og at de derfor ikke er helt til å stole på. Da får fantasien fritt spillerom, og tankene og følelsene som kommer kan føre til atferd vi voksne ikke helt forstår.

Barn har ofte ikke ord for å beskrive ubearbeidet frykt

Hvis du skal snakke med barnet ditt om vannet, må du forsikre deg om at barnet forstår at alt det de tenker er greit. Du må gjerne fortelle barnet ditt at du også har vært litt redd, men at du synes at det er godt å lese fakta, få informasjon og lære mer om hva dere skal gjøre nå. Da blir du selv mindre redd.

Kanskje barnet også vil snakke og prøve å bli mindre redd slik du har blitt? Hvis barnet ikke vil snakke, spør om det er greit at du gjetter. Spør barnet om konkrete ting, og vær gjerne nær barnet fysisk på den måten som legger til rette for trygge samtaler (enten på fanget, i sofaen under et teppe, på kjøkkenbordet med en hånd på barnets hånd).

  • Er du redd for at vannet i tankene også er farlig? At det vannet vi kjøper på butikken er farlig?
  • Er du redd for at vi ikke forteller deg alt?
  • Når du er sånn redd, føler du det mest i magen? I hodet? Kanskje hjertet slår fortere? Lytt til barnet.
  • Har du merket at mamma og pappa har vært litt redd? Hva følte du da? Tenkte du da at det var best at du holdt det du var redd for deg selv?
  • Er du redd for at du skal bli syk hvis du dusjer? Er du redd for at du skal glemme deg og drikke vann som er farlig?

Anerkjenne frykt - vær undrende

Som oftest blir barn roligere når de voksne anerkjenner det de er redd for, er åpne og ærlige om egen frykt, og snakker ordentlig og konkret til barna. Hvis barnet sier: «Vannet lukter rart, det er ekkelt å dusje». Si: «Jeg vet det - jeg synes også det lukter litt rart. Også blir jeg litt redd og får litt skumle tanker og litt hjertebank når jeg går inn i dusjen. Hvordan kjenner du det?»

Lytt. Anerkjenn og spør mer. Vær interessert. «Får du vondt i magen? Hvordan kjennes det da? Er det øverst i magen eller nederst i magen?» «Puster du fort? Holder du pusten fordi du ikke vil puste? Hvordan kjennes det da? Blir du svimmel?» Fortell barnet hva du gjør, hvis du dusjer, selv om du får disse tankene og følelsene.

Dette må alle barn på Askøy få vite

De voksne passer på nå. Det har kommet noe i drikkevannet som forurenser vannet, og som har gjort at mange ble syke og fikk vondt i magen. De som bestemmer jobber nå for å få vannet rent igjen. Det har de gjort ved å putte noe som heter klor i vannet, og det er det som lukter litt rart. Klor ødelegger farlige bakterier.

I tillegg kan man koke vannet - da dør også alle farlige bakterier. Mamma, pappa, de voksne i barnehagen og på skolen, passer på at vannet barnet drikker er helt trygt. Og de som bestemmer på Askøy passer på at vannet blir helt trygt igjen før noen kan drikke det rett fra springen.

Dette er de voksne sin oppgave. De voksne skal passe på barna, slik at barna ikke blir syke, nå når vi vet det vi vet. I tiden fremover er det mange voksne som vil jobbe for at vannet ikke blir dårlig på nytt. Derfor kan barna være trygge nå.

Informasjon og fakta hjelper

Forklar barnet at du baserer deg på informasjon fra myndighetene, som nå gjør alt de kan for at vannet skal bli friskt og for at folkene skal få rent vann til husene sine hver dag. Vis gjerne bilder fra avisene av arbeidsgruppene som arbeider med dette.

Fortell at ingen tjener på å ha hemmeligheter i denne saken. Alle vil at vannet skal bli friskt. Og de som bestemmer ville aldri si at vannet var trygt før det er det, selv om de trodde at det var trygt da det ikke var trygt.

Derfor sjekker kommunen vannet hele tiden nå, de sier fra om alt de gjør sånn at folk får vite om alt de finner ut. De gir seg ikke før de har funnet en løsning som gir friskt vann til alle folkene på Askøy.

Rens vann sammen med barnet - og forklar

Hvis du kjenner deg ekstra pedagogisk, eller har et ekstra redd barn, kan du rense vann sammen med barnet. Kok opp vann, og forklar at bakterier som er så små at vi ikke kan se dem, ikke tåler så varmt vann. Da dør de.

Eldre barn kan også se film på nettet om hvordan vann renses på NRK.no i den korte filmen «Forstå vannrensing»: https://www.nrk.no/skole/?page=search&q=vann&mediaId=2112

Det går til og med an å lage en naturlig vannrenser sammen med barnet, altså et filter som man lager selv.

Se Speider-fremgangsmåten her: https://kmspeider.no/aktiviteter/rense-skittent-vann-article1588-871.html.

Når du er redd selv - eller når barnet plukker opp andres frykt

Vær ærlig. Alle kan bli redde, det å være redd er det naturligste i verden. Hvis vi ikke var redde, ville vi ikke kunne være i trafikken eller koke spagetti. Det er faktisk lurt å være litt redd. Det gjør at vi skjerper oss og blir flinkere til å ta vare på oss selv. Akkurat nå er det lurt å være litt redd for vannet noen steder på Askøy. Men det er også lurt å lære mer om det vi er redde for. Søke informasjon.

Hvis vi ikke vil høre noe om det vi er redde for, eller bare forsøker å unngå det vi er redd for, blir det ofte bare verre. Tankene spinner også fort hos oss voksne. Du kan vise barnet ditt at du er villig til å lære, skaffe deg informasjon og følge den - og prøve ut det du er redd for.

Vise barnet ditt at du stoler på at dere er trygge hvis dere tar forhåndsreglene som kommunen har laget. Og husk at barn er forskere; har «spisse ører», de hører for eksempel kanskje hvis du snakker om at du er redd med en annen voksen i telefonen.

Snakk heller trøstende, mildt og vennlig om redslene som både du og barnet har. Og gå foran med et godt eksempel; det viktigste er å følge gode råd nå.

Når kokevarselet oppheves vil vi anbefale at barn trygges på at vann fra springen er trygt å drikke.