Utskrift

Illustrasjon: Mål for askøyskolen

Forord

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Endringer i opplæringslovens § 9-A høsten 2017 understreker dette ytterligere, med krav om handling fra alle ansatte i skolene våre. Vi skal forebygge og skape gode skolemiljø for alle. Om elever ikke opplever dette skal vi som arbeider i skolen gripe inn og gjøre endringer så raskt som mulig.

Denne planen er rettet til alle som jobber i skolen, og skal være en veileder for ansatte for hvordan de skal skape og ivareta et trygt og godt skolemiljø. Den beskriver også tiltak og prosedyrer for hvordan skolene skal gripe inn hvis elever eller foresatte ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø.

Den nye §9-A i opplæringsloven endrer fokus fra vedtak til handling og aktivitet. Om ikke skolen umiddelbart tar tak i saker som blir avdekket, kan elever og foreldre etter en uke klage til Fylkesmannen, som igjen vil kunne gjøre vedtak og instruere skolen og kommunen i videre oppfølging.

Vi har laget denne planen med felles prosedyrer for å sikre alle elever i Askøy et trygt og godt skolemiljø i tråd med lovverket. Det er viktig at vi gjennom handling forebygger best mulig. Hvis elever eller foreldre opplever at noe er galt, skal vi gripe inn så tidlig som mulig. Skolens ledelse og ansatte skal da avdekke snarest mulig hva som har skjedd. Denne planen beskriver også felles prosedyrer for hvordan slike saker skal håndteres. Dette gjelder også saker der elever opplever seg krenket av voksne på skolen. Askøy kommune har ambisjoner om en «Mobbefri oppvekst» for alle barn og unge. Askøyskolene skal være ledende i dette arbeidet, men skal vi lykkes må også hjemmene og fritidsarenaene være med. Et godt tverrfaglig samarbeid og et helhetlig fokus fra barnehage til videregående opplæring er også avgjørende. «Plan for trygt og godt skolemiljø» ble vedtatt av Utvalg for Oppvekst mai 2018.

Anne-Merete Mærli Hellebø
Fagsjef skole


Mål for Askøyskolen:

Askøyskolen skal ha et positivt læringsmiljø som er fritt for mobbing og som bidrar til elevens faglige og sosiale utvikling.

Arbeidet for et trygt og godt skolemiljø avhenger av at flere parter samarbeider. Skolen, elevene og foreldre må samarbeide for å nå målet om et mobbefritt oppvekstmiljø i Askøy.

Det er utarbeidet strategier for hva alle partene skal bidra med for at vi skal nå målet:

Skoleeier skal:

Skoleledelsen skal:

Lærerne skal:

Andre ansatte skal:

Eleven skal:

Foreldrene skal:


Aktivitetsplikten

Alle som arbeider på skolen har etter opplæringslova § 9 A.4 en lovfestet aktivitetsplikt i arbeidet med å avdekke og stoppekrenkelser. Aktivitetsplikten gjelder alle ansatte i skolen i tillegg til de som oppholder seg jevnlig på skolen. Aktivitetsplikten innebærer plikt til å:

  1. følge med
  2. gripe inn
  3. varsle
  4. undersøke saken
  5. sette inn tiltak

Følge med:

Alle som arbeider på skolen har en plikt til å følge med på hvordan elevene er sammen med hverandre, og hvordan de har det på skolen. Å følge meder en nødvendig aktivitet for å kunne få kjennskap om en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Gripe inn:

Alle som arbeider på skolen har plikt til å gripe inn umiddelbart mot krenkelser med det formål å stoppe en situasjon som pågår, og som er forholdsvis akutt.

Varsle:

All mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen skal varsles til rektor eller en annen person på skolen som rektor fastsetter skal ta mot varsel.

Undersøke saken:

Skolen har plikt til å undersøke saker der elever ikke opplever et trygt og god t skolemiljø for å avdekke hva som har skjedd, få fram fakta om situasjonen og bakgrunn for elevens opplevelse.

Sette inn tiltak:

Når undersøkelsen viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal skolen sette inn tiltak som er egnet til å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø.


Et trygt og godt skolemiljø

Det trenger ikke være mobbing for at eleven skal få hjelp. Det holder at eleven ikke har det bra. Det kan for eksempel være at eleven er ensom, ikke har venner eller gruer seg til å gå på skolen.

Hovedformålet med denne planen er å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet nettsider til hjelp for skoler, elever og foreldre i dette arbeidet. Nettressursen som kan være en hjelp for skolen i å rettlede foreldre og elever, heter nullmobbing.no. Nettressursen er en guide til foreldre og elever og tar opp både hvordan melde fra om mobbing, hvordan få hjelp til å håndtere mobbing og forklaring på hva mobbing er.

Nettressursen viser til mulige kjennetegn på at noe kan være galt når eleven:

Nullmobbing.no Du har rett til å ha det bra.


Elevens rett til medvirkning

Det er viktig å huske på at det er elevenes subjektive oppfatning av situasjonen som skal være utgangspunkt for videre handling, og ikke den voksnes tolking av den. Når en elev mener at han eller hun ikke har det trygt og godt på skolen skal det være utgangspunkt for videre handling. Eleven skal ta del i hele prosessen når tiltak skal planlegges, gjennomføres, evalueres og eventuelt justeres.

§ 9 A.8 omhandler elevenes deltakelse i arbeidet med skolemiljøet. Der står det blant annet:«Elevane skal få ta del i planlegginga og gjennomføringa av arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø.»

Videre understrekes viktigheten av at elevråd skal ha egne representanter med i arbeidet med skolemiljøet. Grunnlovens § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 har også betydning for arbeidet med skolemiljøet.

I barnekonvensjonen artikkel 3 står det:
«Voksne skal gjøre det som er best for barn». Det betyr at når voksne skal bestemme noe som er best for dem. Grunnlovens § 104 har en ny bestemmelse om særskilt beskyttelse av barn. Alle involverte elever skal bli hørt og elevens beste skal være et grunnleggende hensyn i skolens arbeid. Dette gjelder i alle deler av aktivitetsplikten. Elever som mistenkes for, eller har krenket andre elever skal ha samme rettssikkerhetsvern og rett til å bli hørt som offeret for krenkelsene.


Hva sier loven?

Opplæringsloven og forskrift om miljørettet helsevern stiller klare forventninger og krav til skolenes forpliktelser for å skape et trygt og godt skolemiljø. Rektor har ansvar for at det arbeides kontinuerlig og systematisk for å fremme helse, trivsel og læring for elevene. Det er nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er elevens egen opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende, og elevene skal alltid bli hørt i de tilfeller de ikke opplever skolemiljøet trygt og godt.

Reglene i opplæringsloven kap. 9 a gjelder

Reglene gjelder også når skolen, SFO og leksehjelpsordninger har aktiviteter utenfor skolens område eller blir drevet i lokaler utenfor skolens område.

Opplæringsloven

 

Forskrift om miljørettet helsevern 


Forebygge

«Primært skal vi forebygge, sekundært skal vi gripe inn så tidlig som mulig»

En forutsetning for at skoler kan skape et trygt og godt skolemiljø og hindre krenkelser er et systematisk fore-byggende arbeid.

Alle skolene i Askøy er med i "Trivselsprogrammet". Dette er et program for mer aktivitet og økt trygghet i friminuttene.

Trivselsprogrammets mål er:

I tillegg er ungdomsskolene "MOT skoler". MOT er en holdningsskapende organisasjon som arbeider for og med målsetting om å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø. Andre viktige faktorer i det forebyggende arbeidet er blant annet:

Å få til gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en svært viktig del av det forebyggende arbeidet med et trygt og godt skolemiljø. 

Alle skolene skal i det forebyggende arbeidet ha en egen plan for trening i sosial kompetanse.


Forebyggende tiltak

I Askøyskolen skal følgende tiltak gjennomføres i det forebyggende arbeidet for et trygt og godt skolemiljø. Alle tiltak skal evalueres årlig. Rektor er ansvarlig for evalueringen.

Forebyggende tiltak

TiltakBeskrivelseNårAnsvar
Plan for sosial
kompetanse
Skolen skal ha en plan for sosial kompetanse som skal bygges opp rundt
følgende fem kjernekomponenter:
- Samarbeid - Selvhevdelse - Selvkontroll - Empati - Ansvarlighet.
- Planen skal være en aktiv del av den daglige undervisningen.
Kontinuerlig Rektor
Kartlegging av skolens
områder

Dele skolens områder i soner og fellesområder utenom undervisning. Være
oppmerksom på kritiske områder som ganger, garderober, toaletter, dusjer
og kantine.

Bruk for eksempel kart, flyfoto, fotostemme eller lignende Tenk over hvilke
aktiviteter som er tillatt hvor. Marker soner (rød, gult eller grønt) ut fra hvor det
er oversiktlig og trygt. Diskuteres i fellesskap i personalet.

Tidfestes i skolens årshjul Ledelsen
Elevmedvirkning i
kartleggingen
- Elevene skal få egne kart og markere områder hvor det ikke oppleves
trygt (utearealer, ganger med mer).
- Svarene fra elevene drøftes i personalet og sees i sammenheng med personalets kartlegging. Kartleggingen tas opp i Elevråd; Hva kan elevene bidra med?
Tidfestes i skolens årshjul
Ved skolestart og jevnlig


Kontaktlærer
Kontaktlærer
elevråd

Vaktlister for inspeksjon Vurder om vaktlister skal justeres på bakgrunn av kartleggingen. Før skolestart Ledelsen
Standard for observasjon i friminutt og ved overgangssituasjoner -Skolen skal utarbeide en felles standard for observasjon.
Sentrale stikkord er: Hvordan skal vi følge med? Hva skal vi følge med på?
Beskrive voksenrollen i friminutt.
-Alle skal ha god kunnskap om observasjon og hvem informasjon om det observerte skal deles med.
-Det skal brukes synlige vester ved inspeksjon.
Årlig ved skolestart. Evalueres ved skoleårsslutt.
Standarden skal jevnlig tas opp i avdelings- og trinnmøter og i fellestid.
Ledelsen, PPT
Ledelsen
Den som har inspeksjon
Skolemiljøutvalg, FAU og elevråd skal involveres i arbeidet med
skolemiljøet.
-Alle parter skal ha kjennskap til elevenes retter og plikter i forhold til skolemiljøet.
-Undersøkelser og skolens forslag til tiltak behandles i skolemiljøutvalget.
-Samarbeidsutvalget gir råd om tiltak.
Ved skolestart
Snarest etter undersøkelser
Ledelsen
Ledelsen og SMU-leder
Askøy IKT-plan Alle skoler skal bruke IKT-planen for å forebygge digitale krenkelser på nett. Planen skal brukes aktivt i undervisningen i forhold til trinnene (se digital dømmekraft)
For mellomtrinnet og ungdomsskolen kan det være aktuelt med besøk av politiet der tema er nettvett.
Kontinuerlig
Ved behov
Avdelingsledere Ledelsen
Kartlegge det sosiale samspillet i klassen Gjennomføre undersøkelse i klassetrivsel.no
Resultatene gjennomgås og dersom gjennomgangen avdekker at noen ikke opplever et trygt og godt skolemiljø, skal prosedyren i Kvalitetssystemet følges.
Årlig,  eventuelt halvårlig ved behov Ledelse Kontaktlærer
Klasseregler, trivselsregler Hver klasse utarbeider egne klasse- og  trivselsregler. Stikkord skal være; hvordan skal vi snakke med hverandre, være mot hverandre, hvordan oppfører vi oss mot hverandre. Ved skolestart. Repeteres jevnlig Kontaktlærer

Samarbeid skole-hjem

Godt samarbeid mellom skole og hjem bidrar både til gode læringsvilkår for hver enkelt elev og til et trygt og godt skolemiljø. 

Samarbeidet er et gjensidig ansvar, men det er skolen som skal ta initiativ til -, og legge til rette for samarbeidet. Det kommer hvert år nye foreldre inn i skolen, og de bør møte en skole med gode samarbeidsrutiner.

Lærerne får gjennom foreldresamarbeidet bedre innsikt i elevens behov og fungering, og kan derfor gi eleven en bedre tilpasset opplæring. Foreldre og lærere vil gjennom positivt samarbeid utvikle en bedre felles forståelse av barnets behov og kan på den måten bli bedre i stand til å støtte barnets læringsprosess, både hver for seg og sammen.

Skolen har en lovfestet plikt til å gi elever og foreldre informasjon om rettighetene etter kapittel 9 a. Den lovfestede informasjonsplikten skal sikre at elevene og foreldrene får nok informasjon til å vurdere om elevens rettigheter er oppfylt.

Skolen skal legge til rette for gode dialoger,så foreldre og skole kan komme fram til felles beslutninger. Et godt samarbeid mellom hjem og skole krever derfor noe mer enn å bare informere foreldrene.

Foreldre er representert i råd og utvalg som tar avgjørelser som påvirker barnas skolemiljø.

Skolen skal holde samarbeidsutvalget (SU), skolemiljøutvalget (SMU), elevrådet og foreldrerådet orientert om alle forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Herunder alle hendelser, planer og vedtak. Organene skal ha rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som er viktig for skolemiljøet.

SMU skal i tillegg ta aktivt del i arbeidet med å skape et trygt og godt skolemiljø og uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. (se Veileder for SMU).

Et godt samarbeid har sammenheng med et godt skolemiljø:

Foreldrenes engasjement og sosiale ressurser er sentralt for formidling av skolens normer og verdier.

Elevene vil lettere ta til seg skolens normer og verdier når foreldrene også støtter disse. Foreldrenes samarbeid både med skolen og med hverandre utgjør derfor en viktig del av det totale skolemiljøet.

I Askøyskolen skal følgende tiltak gjennomføres for å sikre god informasjon og et godt samarbeid mellom skole og hjem. Disse tiltakene kommer i tillegg til de formelle fora; Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), Samarbeidsutvalget (SAU), og Skolemiljøutvalget (SMU), som er omtalt i kapittelet «Samarbeid» (s. 18 )

 

Samarbeid skole-hjem

TiltakBeskrivelse av tiltakNårAnsvar
Informasjon om plan for trygt og godt skolemiljø. Gjennomgå saksgang i prosedyre (aktivitetsplikten). Gi informasjon om klageadgang. Årlig ved
skolestart
Rektor / kontaktlærer
Informasjon om rettighetene til foreldre og elever i enkeltsaker. Elever og foreldre som gir beskjed om at en elev utsettes for krenkelser eller av andre årsaker ikke har det trygt og godt på skolen skal få informasjon i den konkrete forbindelse Ved behov Skolens ledelse
Informasjon om ordensreglement Skolene velger hvordan de vil informere om AKs ordensreglement. Årlig ved
skolestart
Rektor / kontaktlærer
Utviklingssamtaler. Elevens skolemiljø skal være tema på alle utviklingssamtaler 2 ganger årlig Kontaktlærer
Foreldre-undersøkelsen - Alle foreldre får tilbud om å svare for alle sine barn.
- Skolen skal gjennomgå undersøkelsen internt i sitt personale.
- Resultatene av undersøkelsen skal presenteres / behandles i FAU og Samarbeidsutvalget.
Annet hvert år Skolens ledelse
«TETT PÅ»-programmet Alle skoler skal følge programmet. Hele programmet med presentasjoner ligger i kvalitetssystemet. Etter oppsatt
plan i «Tett på»
Kontaktlærer
Informasjon på kommunens nettsider

Skoleeier skal legge ordensreglement og plan for trygt skolemiljø tilgjengelig på kommunens nettsider.

I tillegg skal det gis informasjon om rettigheter etter kap..9 a. Stikkord: - Aktivitetsplikten og håndhevings-ordningen, - Departementet har en uttalt målsetning
om at skoleeiere skal vise til nullmobbing  sine nettsider.

Ved lovendring
aug- 2017.
Revideres ved
behov.
Skoleeier
(Skole)

Avdekke

I Askøyskolen skal følgende tiltak brukes for å avdekke om elevene har et trygt og godt skolemiljø. I tillegg skal skolen legge til rette for at det alltid er lett for elever å få gitt beskjed om krenkelser på en trygg måte.

 

Avdekke

Tiltak Beskrivelse av tiltak Når Ansvar
klassetrivsel.no Tilpasset for 1.-10.trinn der vi spør ikke-anonymt om elevens skolemiljø. Brukes som forberedelse til elev-utviklingssamtale. Ved behov og minimum høst / vår Kontaktlærer
Elev / utviklingssamtale Skolemiljø tema med klassetrivsel.no som utgangspunkt. Høst / vår Kontaktlærer
Elevundersøkelsen 5. - 10. trinn November Rektor
Oppfølging elevundersøkelsen

Ikke-anonym undersøkelse med spørsmål knyttet til mobbing eller krenkelser. Eksempel: Spekter kartleggingsverktøy eller klassetrivsel.no. Ved behov gjennomføres nødvendig observasjon og samtale(r) Ved behov Rektor
Andre undersøkelser Undersøkelser knyttet til program som PALS, Olweus etc. Gjennom året Rektor

 


Aktivitetsplikt prosedyre

  Aktivitetsplikt prosedyrekart

 

 


Klage på skolemiljøet

Fylkesmannen kan avvise en klage dersom:

Dersom en elev ikke har et trygt og god skolemiljø, melder eleven eller foreldrene saken til skolen / rektor. Hvis de ikke oppnår ønsket respons innen en uke kan de melde saken til fylkesmannen.

Det er elevens egen opplevelse som skal legges til grunn, og fylkesmannen vil derfor ikke prøve om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø er oppfylt.

Når fylkesmannen mottar en klage på skolemiljøet vil det avgjørende i saken bli, om tiltakene skolen har iverksatt er egnet til å sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

Fylkesmannen vil utrede og vurdere forhold som har vært, undersøkelser som er gjort, tiltak som er satt inn og skolens oppfølging og evaluering av disse. Videre vil skolens planer for videre arbeid og tiltak for eleven vurderes. Skolens plikt til å sette inn tiltak gjelder helt til eleven har et trygt og godt skolemiljø.

Fylkesmannen må vurdere faktagrunnlaget i saken opp mot hva som etter en faglig vurdering er rimelig å forvente av skolen i den aktuelle saken.Dersom skolen ikke har gjort det som er rimelig å forvente, vil fylkesmannens konklusjon bli at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten.

Dersom fylkesmannen finner at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten, kan fylkesmannen vedta hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det skal settes en frist for gjennomføring av vedtaket og fylkesmannen skal følge opp saken. Fylkesmannen kan også vedta reaksjoner etter kommunens ordensreglement, eller at en elev skal bytte skole.

Avgjørelsen til fylkesmannen er et enkeltvedtak som kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Klageinstans for fylkesmannens vedtak er Utdanningsdirektoratet (Udir). Skoleeier har ikke klagerett.

Fra 1. august 2018 har Mobbeombudet i Hordaland også ansvar for alle elever i grunnskolen. Elever og foreldre /  foresatte kan henvende seg til ombudet for råd og hjelp. Skolen bør informere om dette.

Illustrasjon: saksgangen ved klage på skolemiljøet.


Samarbeid

I Askøy kommune har vi flere instanser som på hver sine måter og områder har ansvar for oppveksten og opplæringen til elevene. De har ulike arbeidsoppgaver i forhold til elevene, men har alle et felles mål om at arbeidet de gjør skal være til elevenes beste.

PPT

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens sakkyndige instans, knyttet til spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole.

De skal hjelpe barn og ungdom som har en vanskelig opplæringssituasjon, gjennom å gi råd og veiledning til barnehager og skoler i arbeidet mot mobbing og krenkende atferd.

PPT har en rolle i barnehagens og skolens utviklingsarbeid, og i forebygging av det psykososiale miljøet. De har faste kontaktpersoner som er til stede i alle barnehager og skoler regelmessig og deltar i Ressursteam og i enkelt møter.

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er en helsefremmende og forebyggende tjeneste. De skal samarbeide med elever, foreldre, skolens personell og øvrige samarbeidspartnere om et lærings– og arbeidsmiljø som fremmer helse og trivsel.

Skolehelsetjenesten skal være en samarbeidspartner i det systematiske arbeidet for et trygt og godt skolemiljø. Krenkelser som mobbing, vold, trakassering og diskriminering har store helsemessige konsekvenser, og skolehelsetjenesten skal være med å bidra til å sikre at både den som har blitt utsatt for krenkelser og den som har krenket får kontakt med hjelpeapparatet ved behov.

Elevrådet

Alle skoler skal ha et elevråd. I barneskolen skal elever fra 5. 6. og 7. trinn. I ungdoms-skolen skal det være med elever fra alle trinn. Arbeidet i elevrådet er et viktig tiltak i skolehverdagen for å skape et trygt og godt skolemiljø. Elevrådet skal være gode rollemodeller for sine med-elever og skal fremme fellesinteressene for elevene på skolen. Samtidig skal elevrådet uttale seg om, og fremme saker som gjelder elevenes nærmiljø.

FAU

Alle foreldre som har barn i skolen er medlemmer av skolens foreldreråd. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg
(FAU) som er «foreldrestemmen» overfor skolen.

Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) har en viktig rolle i arbeidet med et trygt og godt skolemiljø både i klassen /                                  gruppen og på skolen. Arbeidsområdet til FAU vil være å informere og høre alle foreldre om aktuelle saker, samarbeide med:

Foreldre skal bidra til å gjennomføre trivselstiltak for elevene i klassen eller gruppen, eller bidra på ulike måter til fellesskapstiltak for hele skolen.

Foreldrekontakter bør ta initiativ til å diskutere trivselstiltak for elevene i foreldremøter, og sørge for at oppgaver blir delegert blant resten av foreldrene. 

Foreldrekontakter skal bidra til planlegging av felles tiltak for alle elevene på skolen i FAU.

Videre skal FAU uttale seg om relevante saker fra kommunen eller skolen, for eksempel ordensreglement. Resultater fra elevundersøkelsen ved den enkelte skole skal legges frem i FAU, slik at foreldrene får oversikt over skolemiljøet og kan gi innspill til tiltak.


Skolemiljø

Kjennetegn på et trygt og godt skolemiljø

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Elevenes skolemiljø er summen av både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen og disse vil gjensidig påvirke hverandre.

Et trygt og godt skolemiljø fremmer helse trivsel og læring, og er fritt for krenkelser. Lovgiver presiserer at retten til et trygt og godt skolemiljø skal tolkes vidt. Elevenes rettighet skal ikke avgrenses av årsaken til hvordan eleven har det. Det avgjørende er hvordan eleven opplever at det er å være på skolen, altså hvordan eleven har det det mens han eller hun er på skolen, skolefritidsordningen eller leksehjelpen.

At årsaken til opplevelsen av utrygghet, ensomhet. mistrivsel og lignende, eller ligger utenfor skolen i tid eller fysisk område begrenser ikke skolens aktivitetsplikt så lenge elevens opplevelse av sin tilstedeværelse på skolen, altså sitt skolemiljø, preges negativt av det. Dette er blant annet aktuelt i forbindelse med digital mobbing, der krenkelsene typisk kanskje er utenom skoletiden, men har betydning for hvordan eleven opplever at det er å være på skolen.

Mobbing eller andre negative opplevelser tilbake i tid, kan påvirke elevens opplevelse av skolemiljøet nå.


Hvordan skal vi følge med?

De ansatte har en plikt til å følge med på hvordan elevene er sammen med hverandre og hvordan de har det på skolen.

At ansatte følger med er en nødvendig aktivitet for å kunne få mistanke om og kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Plikten til å følge med må sees i sammenheng med skolenes plikt til å drive et systematisk arbeid for å forebygge og avdekke om elever ikke har det trygt og godt på skolen.

- "Gode rutiner og metoder er viktige, men utilstrekkelige om rektor, lærere og andre voksne på skolen mangler tillit. Når elevene i klassen og foreldrene deres møter en tydelig, myndig og omsorgsfull lærer, vil de lettere betro seg om mobbing. Men generell tillit er ikke alltid nok. Elevene må erfare at de blir lyttet til, når de forteller om mobbing. Og de må se vilje og kompetanse til å stoppe mobbingen." Sitat fra Erling Roland


Hvordan skal vi gripe inn?

Å gripe inn er ikke det samme som å sette inn tiltak. Det betyr at ansatte stopper en situasjon som pågår, og som må stoppes umiddelbart.

Ofte vil det handle om å stanse negativ oppførsel, for eksempel ved å bryte opp en slåsskamp eller stanse annen fysisk krenkelse, stanse utfrysningssituasjon eller irettesettelse av elever som krenker andre verbalt.

Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Grensen for å gripe inn er at den ansatte ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanset situasjonen.

Nødrett og nødverge kan imidlertid unntaksvis gi grunnlag for å overskride også denne grensen ved at i nødverge- og nødrettssituasjoner kan det være tillatt å gjøre noe som ellers er ulovlig.

Ved akutte tilfeller (vold, trusler og lignende) skal prosedyrer i kvalitetssystemet «elevenes sikkerhet og helse, beredskap og krise-håndtering» følges.


Når og hvordan varsler vi?

All mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt skal varsles til rektor, eller en annen person på skolen som rektor fastsetter skal ta mot varsler.

Den ansattes terskel for hva som skaper «mistanke om» eller «kjennskap til» at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal være lav.

At en elev verbalt sier fra at han eller hun ikke opplever at det er trygt og godt på skolen, oppfyller kravet til at den ansatte har «kjennskap».

Mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen kan basere seg på observasjoner av elevene, tilbakemelding i undersøkelser eller kartlegginger, beskjeder fra foreldre eller medelever, aktivitet i sosiale medier som vekker mistanke.

Ansatte i Askøyskolen skal være bevisst på at elever viser sin utrygghet, frustrasjon, mistrivsel og lignende på ulike måter og med ulike uttrykksformer. Både utadvendt og innadvendt, aggressiv eller passiv, grenseløs eller avvisende og isolerende væremåte kan være signaler som tilsier at elevens situasjon skal undersøkes nærmere. 

Det kan også være endringer i det sosiale samspillet mellom elevene eller i klassemiljøet som gir mistanke om -, eller kjennskap til at skolemiljøet ikke er trygt og godt.

Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller. Hva som er et alvorlig tilfelle vil bero på en vurdering av hvert enkelt tilfelle.

Eksempler på hva som regnes som alvorlig er saker der krenkelsene er svært voldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende, når flere elever alvorlig har krenket en enkeltelev eller der skolens ledelse over noe tid ikke har greid å løse en sak. 

Også digital mobbing på tvers av skoler eller grove trusler via for eksempel sosiale medier skal varsles til skoleeier.

Varsling for tilfeller hvor voksne krenker elever er beskrevet i eget kapittel.


Hvordan undersøke?

Plikten til å undersøke saken utløses av at en ansatt har fått «mistanke om» eller «kjennskap til» at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Dersom en elev selv sier fra at det ikke oppleves trygt og godt på skolen skal skolen snarest undersøke saken. Når skolen undersøker saken skal den innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd og om en eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt.

Undersøkelsen skal ha som formål å få fram fakta om en situasjon, bakgrunnen for elevens opplevelse og hvilke forhold i elevenes omgivelser som påvirker hvordan de opplever skolemiljøet. En undersøkelse kan også handle om å avklare og opplyse forhold tilbake i tid eller forhold utenfor skoletiden og skolens område, dersom slike forhold påvirker elevens hverdag på skolen.

Askøyskolen har utarbeidet en prosedyre for undersøkelse når skolen får mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Prosedyren er retningsgivende og det vil måtte brukes skjønn i den enkelte sak.

Noen saker krever ikke omfattende undersøkelse og en samtale med eleven er gjerne nok. Andre saker derimot, eksempelvis mobbesaker med flere involverte, vil gjerne kreve grundigere undersøkelse og observasjon. Felles for alle saker, uavhengig av omfang, er kontakt med hjemmet.

Dersom henvendelse er mottatt skriftlig fra foreldre eller en fullmektig, skal disse kontaktes pr telefon av rektor (eller den rektor har delegert saken til) samme dag, eller dagen etter dersom melding kommer mot slutten av skoledagen.

I samtalen skal det opplyses om at det vil settes i gang umiddelbare undersøkelser. 

Tid for møte skal avklares og det skal informeres om hva innholdet i møtet skal være. Forklar at kontaktlærer eller en fra ledelsen vil snakke med eleven som ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø i forkant av møtet. Informer om aktivitetsplikten og om retten til å klage (kan eventuelt tas i møtet)

OBS! Vurder om samtale med foreldre til elev(er) som påstås å ha krenket skal gjennomføres etter undersøkelsesfasen da dette kan hindre skolens observasjon.

Dersom ansatte gjennom avdekking (trivsel i klassen, spekter eller andre undersøkelser) får mistanke eller kunnskap om, kan skolen vente med å varsle foreldre samme dag, inntil skolen har foretatt nærmere undersøkelse. Når foreldre skal kontaktes vil avhenge av sakens karakter.

Det skal gjennomføres samtale med eleven som ikke opplever et trygt og godt skolemiljø. Denne samtalen bør være med en elev en føler seg trygg på. Spør gjerne eleven i forkant hvem han eller hun ønsker å snakke med / hvem som skal delta i samtalen (kan være flere).

Ut fra samtalens innhold settes i gang observasjon eller analyse. Analyseverktøy kan være Analysemodellen eller SIKT-modellen, se under Verktøy i Kvalitetssystemet / Skolemiljø. Observasjon kan for eksempel være på påstått elev(er) som krenker i overgangssituasjoner, SFO, friminutt, mm.

Funn i analyser og observasjoner skal dokumenteres og medbringes til møtet med foreldre og elev, og danne grunnlaget for de tiltak som settes inn i en aktivitetsplan. Eleven har rett til å uttale seg om innholdet i aktivitetsplanen.


Når elever føler seg krenket av voksne

Det er nulltoleranse for mobbing i skolen, dette omfatter også relasjonen mellom voksne og elever. Det er den voksne som har ansvar for denne relasjonen. Voksne som krenker elever er uakseptabelt og er et grovt brudd på den tillit som både elevene, foreldrene og samfunnet skal kunne ha til de voksne på skolen. Når det avdekkes at en voksen ved skolen krenker elever skal det reageres raskt og strengt.

Askøyskolen har utarbeidet følgende prosedyre for tilfeller der skolen får tilbakemelding på at en elev opplever seg mobbet eller krenket av en voksen på skolen:

  1. Avdekking ved bruk av Klassetrivsel.no eller andre undersøkelser og varslinger. Kort samtale mellom rektor og elev for å avklare hvilken voksen person eleven sin opplevelse er knyttet til. Gjelder saken rektor, skal meldingen gå til fagsjef.
  2. Leder med personalansvar kaller inn foreldre og elev til samtale. Presisere at informasjon fra samtalen blir tatt videre til samtale med den ansatte. Referat fra møtet følger saken. Om varslingen kommer fra flere elever / foreldre skal den likevel følges opp individuelt. Viktig med snarlig kontakt / avtale om møte. Møtet bør normalt holdes innen en uke. Ansatte som er omtalt / involvert får muntlig informasjon om saken. Om elev / foreldre ikke skulle ønske å følge opp saken skal skolen ha tydelig ønske / forventning om at møtet blir gjennomført.
  3. Samtale / møte med den ansatte. Prinsippene fra «Åpen for læringssamtale» (Elevsentrert ledelse) brukes. Mulighet for kontradiksjon. Ha med tillitsperson. Referat fra møtet blir lagt i personalmappen. Leder og den ansatte forbereder seg til møtet med foreldre / elev.
  4. Møte mellom den ansatte og foreldre / elev. Deltakerne kan ha med en tillitsperson. Møtet blir ledet av skoleleder. Alle partene må komme til ordet. Viktig at det blir lagt til rette for rolig og saklig «klima». Referat fra møtet i legges i personalmappe og elevmappe (som oppfølging § 9 a)..
  5. Møte med den ansatte der oppfølging / tiltak blir avtalt. Bruk av korrigerende samtaler og skriftlig eller muntlig advarsel. Observasjon og veiledning som tiltak. Avtale evaluering / oppfølging. Deler av «Rutiner for konflikthåndtering» blir lagt til grunn for den videre oppfølgingen.
  6. Møte med foreldre / elev der tiltak i henhold til § 9 a blir avtalt. Avtale evaluering og oppfølging.

Tiltak og evaluering

Når undersøkelsen viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø må informasjonen fra undersøkelsene brukes til å vurdere hvilke tiltak skolen skal sette inn. Skolen skal sette inn tiltak som er egnet til å løse elevens problem og sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Eleven skal bli hørt i saken. 

Ofte kan det være behov for flere tiltak i sammenheng for at tiltaket i sum skal være egnet til å løse problemet.

I noen tilfeller vil et egnet tiltak kunne være å involvere andre kommunale instanser som for eksempel helsetjenesten eller barneverntjenesten, i tillegg til de tiltakene skolen setter inn på sin arena.

Tiltaksplikten gjelder uavhengig av årsaken til at en elev ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø og forhold på elevens skolevei eller andre hendelser på fritiden kan derfor utløse tiltak.

Askøyskolen benytter analysemodellen som er en pedagogisk modell for analyse av- og systematisk arbeid med skolers læringsmiljø.


Krenkelsen har opphørt - hva nå?

Krenkelser kan ha alvorlige og langvarige konsekvenser for offeret. Barn som er utsatt for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering kan utvikle forskjellige vansker. Uansett om krenkelsene har sluttet, kan ofrene slite med konsekvensene mange år etterpå.

Forskning viser at krenkelser som for eksempel mobbing påvirker barns fysiske og psykiske helse. Symptomer på barn som blir eller har blitt krenket:

I samråd med eleven og de foresatte, og gjennom tverrfaglig arbeid skal skolen finne gode løsninger for hvordan en kan hjelpe offer for krenkelser når krenkelsen er opphørt. Helsesøstertjenesten, PPT og psykologtjenesten er aktuelles samarbeidsparter.


  Illustrasjon: Barnetegning: Vi er mange gode vener...