Artikkelindeks

Når og hvordan varsler vi?

All mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt skal varsles til rektor, eller en annen person på skolen som rektor fastsetter skal ta mot varsler.

Den ansattes terskel for hva som skaper «mistanke om» eller «kjennskap til» at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal være lav.

At en elev verbalt sier fra at han eller hun ikke opplever at det er trygt og godt på skolen, oppfyller kravet til at den ansatte har «kjennskap».

Mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen kan basere seg på observasjoner av elevene, tilbakemelding i undersøkelser eller kartlegginger, beskjeder fra foreldre eller medelever, aktivitet i sosiale medier som vekker mistanke.

Ansatte i Askøyskolen skal være bevisst på at elever viser sin utrygghet, frustrasjon, mistrivsel og lignende på ulike måter og med ulike uttrykksformer. Både utadvendt og innadvendt, aggressiv eller passiv, grenseløs eller avvisende og isolerende væremåte kan være signaler som tilsier at elevens situasjon skal undersøkes nærmere. 

Det kan også være endringer i det sosiale samspillet mellom elevene eller i klassemiljøet som gir mistanke om -, eller kjennskap til at skolemiljøet ikke er trygt og godt.

Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller. Hva som er et alvorlig tilfelle vil bero på en vurdering av hvert enkelt tilfelle.

Eksempler på hva som regnes som alvorlig er saker der krenkelsene er svært voldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende, når flere elever alvorlig har krenket en enkeltelev eller der skolens ledelse over noe tid ikke har greid å løse en sak. 

Også digital mobbing på tvers av skoler eller grove trusler via for eksempel sosiale medier skal varsles til skoleeier.

Varsling for tilfeller hvor voksne krenker elever er beskrevet i eget kapittel.