Tabell: Hovedtall for kommunalavdeling teknisk

Tall i hele 1.000 kroner

Kommunalavdeling tekniskB 2017ØP 2018ØP 2019ØP 2020
Teknisk 31 574 17 824 - 8 324 - 20 510
Sum kommunalavdeling Teknisk 31 574 17 824 - 8 324 - 20 510

Oppgaveområder

Kommunalavdeling teknisk består av:

  • Askøy Brann & Redning
    • beredskap mot brann og ulykker,
    • brannforebyggende aktiviteter,
    • tilsyn og
    • kommunal beredskap
  • Vann og avløp
    • forvaltning,
    • drift,
    • utbygging
  • Samferdsel
    • forvaltning,
    • drift,
    • vedlikehold og
    • utbygging av kommunale veier, kaier og broer
  • Eiendom
    • forvaltning,
    • teknisk drift av bygg og boliger,
    • utbygging av kommunale bygg og boliger,
    • kvalitetsansvar renhold.
    • grunnerverv til prosjekt i kommunal regi, kjøp, salg, leieavtaler og utbyggingsavtaler.

Utviklingstrekk og utfordringer

Kommunalavdeling teknisk sine største utfordringer er tilstrekkelig økonomiske ressurser i driftsbudsjettet til vedlikehold av kommunale bygg, veier og grøntområder. Det er i perioden fra 2017 til 2020 bevilget ekstra midler til vedlikehold til skolene på Askøy. Kommunestyret har vedtatt at det skal utarbeides vedlikeholdsplan for de øvrige kommunale byggene, og vedlikeholdsplan for barnehagene er utarbeidet og behandles politisk oktober 2017. Vedlikeholdsplan for omsorgsbygg, kommunale boliger og kontorbygg vil bli utarbeidet i 2018.

Det kommunale veinettet står overfor store utfordringer når det gjelder fremkommelighet, trygghet og sikkerhet. For at vi skal kunne legge til rette for gode og varierte lokalsamfunn må vi tilrettelegge for sykkel og gange for å gi trygge og trivelige lokalsamfunn og ikke minst øke folkehelsen blant våre innbyggere. Vi må bidra til å sikre et godt kollektivtilbud i lokalsentrene og tilrettelegge med innfartsparkeringsplasser både for sykkel og bil.

Ett av våre mål er å trygge skoleveiene slik at man unngår unødvendig bruk av skoleskyss med de driftskostnadene det innebærer. For å nå dette målet må man bygge ut et sammenhengende gang- og sykkelveinett på kryss og tvers av lokalsamfunnene og ikke minst til offentlige bygg. Ovennevnte målsettinger vil kreve utarbeidelse av strategiske veiplaner og reguleringsplaner.

Når det gjelder drift av det eksisterende veinettet står vi overfor en utfordrende situasjon. Årsaken er nedskjæringer av driftsbudsjettene på samferdsel. Kommunestyret vedtok i budsjett for 2010 saldering på 500.000 kroner hver for postene Drift veilys private veier og Kommunal drift private stikkveier. Nedtrekket på 1 million i budsjettet er videreført uten at antallet meter kommunal vei eller antall veilys er tilsvarende redusert.

Dette skyldes hovedsakelig to forhold:

  1. Det har ikke vært økonomisk mulig å oppruste de kommunale veiene i en slik stand at det har vært mulig å nedklassifisere veiene til private veier.
  2. Gjennom vedtatte reguleringsplaner i forbindelse med utbygging av boligfelt tilføres kommunen kommunale veier.

I tillegg til dette vil Askøypakken nedklassifisere de «gamle fylkesveiene» til kommunale veier. Ett eksempel er fylkesvei 202 Slettebrekka, - Hetlevik.

Den eksisterende tekniske infrastrukturen tilfredsstiller ikke dagens krav. I 2006 beregnet vi en årsdøgntrafikk (ÅDT) per boenhet med 3. I 2016 er ÅDT per boenhet 7. Det skyldes forandringer i kjøremønsteret samt at det er flere biler per boenhet i dag enn for ti år siden. Dette skaper stor slitasje på veinettet. Veienes oppbygning har en viss levetid og bæreevne. Dagens biler blir tyngre og ikke minst flere. Ved å nedprioritere vedlikehold blir veikapitalen spist opp og veiene går i oppløsning. For å synliggjøre behovet for vedlikehold på kommunal samferdsel, er det utarbeidet en plan, tilsvarende vedlikeholdsplaner for de kommunale byggene.

Hver eneste dag året rundt er innbyggere og næringsdrivende avhengig av at de kan komme raskt, komfortabelt og sikkert rundt i kommunen, og til og fra arbeidsplassene utenfor kommunen. En velfungerende infrastruktur, der veier, sykkelruter, fortau, kaier og broer binder områdene sammen på kryss og tvers, er avgjørende for at Askøy skal være en dynamisk attraktiv og funksjonell kommune. For å få dette til har vi nå utarbeidet en Handlingsplan for vei. Handlingsplan vei har kartlagt hvordan kommunen bør utvikle, forvalte, drifte og vedlikeholde veiarealene for å bidra til at kommunens visjoner og mål kan nås.

Visjonene for transport i Askøy er å utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til mer gange og sykling, god tilgjengelighet il kollektivreiser og tettstedkvaliteter. For å nå dette målet, kreves det at både den eksisterende og den kommende infrastruktur er velfungerende og av høy kvalitet. Handlingsplan vei skal vise både framtidige investeringer, forvaltningsoppgaver og drift- og vedlikeholdsbehovet på det eksisterende kommunale veinettet.

For eksempel er gode belegg på fortau, på sykkelruter og veier av stor betydning for hvordan innbyggere og besøkende opplever gå- eller sykkelturen. Komforten må være på topp hvis innbyggerne skal foretrekke miljøvennlige og helsefremmende transportformer. Veinettet skal ha en kvalitet som gjør at eldre, forflytningshemmede, foreldre med barnevogn, syklende, gående, og andre enkelt skal ta seg fram trygt og effektivt i årene fremover.

Klimaforandringer og økt mengde nedbør stiller større krav til grøfterensk og drenering av de kommunale veiarealene. Det må også legges til rette for mer lokal overvannshåndtering. Handlingsplan vei er et overordnet styringsverktøy for investeringer, forvaltning, drift, vedlikehold av kommunale trafikkarealer i Askøy kommune. Gjennom tidene er det investert betydelige verdier i de kommunale trafikkarealene. Handlingsplanen skal angi prioriteringer for en framtidsrettet forvaltning og utvikling av disse arealene.

Askøy brann og redning

Askøy brann og redning sin dimensjonering er styrt av brann- og eksplosjonsloven og er basert på innbyggertall og risiko i kommunen. Dimensjoneringen av årsverk er tilfredsstillende på beredskapsavdelingen, mens en mangler omtrent 0,9 årsverk på forebyggende avdeling. Det arbeides med interkommunale samarbeidsformer, brannsamarbeid i Bergensregionen, som kan forhindre en økning lokalt, samt at det ventes ny dimensjoneringsforskrift i løpet av 2018. Brannsjefen vil avvente nærmere avklaring før en gjør en videre vurdering. Askøy brann og redning skal levere omtrent 6.000 til 7.000 arbeidstimer per år i ulike oppgaver i Askøy kommune, hvorav mesteparten blir for Vann og Avløp. For å øve beredskapen er man avhengig av gode øvelsesfasiliteter lokalt. Dette er ikke på plass i Askøy.

Vann og Avløp

Det er i forbindelse med rullering av hovedplan for vann og avløp besluttet å utrede ulike konsepter for det fremtidige vann- og avløpssystemet i kommunen, blant annet for å oppfylle kravene i Fylkesmannens utslippstillatelse fra oktober 2016. Løsningene viser seg å være for kostbare med den konsekvens at investeringene gir uakseptable høye vann- og avløpsgebyr for innbyggerne i Askøy. Det er behov for å vurdere Figur 22 Prinsippskisse for konseptvalgutredningalternative konsepter og på bakgrunn av dette skal det gjennomføres en utredning etter metode for konseptvalgutredninger.

En konseptvalgutredning er mer overordnet enn en hovedplan og metoden er et verktøy for å finne de gode idéene og, - eller konseptene som møter identifiserte fremtidige behov. Konseptvalgutredningen legger grunnlag for valg mellom hovedkonsepter, og ender med en tilrådning til valgt konsept.

Sikker vannforsyning

Det skal være leveringssikkerhet for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann under normale forhold, og en beredskap som sikrer tilstrekkelige mengder også under kriser og katastrofer, inklusive krigssituasjoner. Dette behovet går altså utover behovet for nok vann i en normalsituasjon. En sikker vannforsyning gir med andre ord et behov for tosidig forsyning i alle ledd, det vil si i kilde, produksjon og nett.

Sigur 22: Prinsippskisse for konseptvalgutredninger

Unngå skadevirkninger i resipientene

Konsentrasjonen av for eksempel næringssalter i vannmassene kan øke som følge av menneskelig aktivitet, eksempelvis gjennom utslipp av avløpsvann. Økt næringstilgang kan føre til økt algevekst og økt nedbryting av sedimenterte algerester, noe som kan gi oksygenfattige forhold på sjøbunnen. Andre forhold som følge av utslipp av avløpsvann kan være økt konsentrasjon av tarmbakterier i kystvannet, som i hovedsak vil påvirke bading og rekreasjon. Det er behov for å sikre bærekraftig bruk og forvaltning av kystvannet rundt Askøy og å unngå skadevirkninger i resipientene. Behovet står også sterkt knyttet opp til utslippstillatelsen, som vil strammes inn dersom det viser seg at resipientene forverres.

Mål

Mål for Vann og Avløp-tjenesten i Askøy kommune er avledet av de identifiserte behovene. På den måten vil et konsept som har god måloppnåelse, også møte behovene. Målene blir formulert som et overordnet samfunnsmål om hvordan VA-systemet skal bidra til utvikling av Askøysamfunnet som helhet, og dette blir konkretisert gjennom et sett med «effektmål» som gjelder direkte «output» til brukerne av tjenestene. Effektmål skal fange opp (direkte) virkninger VA-utbyggingen skal gi for befolkningen, næringsliv og miljø på Askøy. Effektmålene er identifisert med utgangspunkt i behovsanalysen. For å vurdere og rangere grad av måloppnåelse for de ulike effektmålene brukes et sett med målbare indikatorer.

Planer

Teknisk har følgende planer det jobbes etter:

  • Skolebruksplan
  • Barnehageutbyggingsplan
  • Boligsosial handlingsplan
  • Fremdriftsplan avløp
  • Handlingsplan vann og avløp (legges frem til politisk behandling i desember 2017)
  • Trafikksikringsplan
  • Vedlikeholdsplan skoler
  • Vedlikeholdsplan barnehager

Satsingsområder og mål

Overnevnte planer følges opp gjennom investeringsprogrammet i økonomiplanen. Dette vil også være fagavdelingens hovedmål. Kommunalavdeling teknisk vil ha ansvaret for to omstillingsprogram: Askøypakken og VA-programmet.

Investeringene på vann og avløp vil medføre økt avgiftsnivå. For å dempe denne utviklingen er det en målsetting om å øke antall abonnenter. Samferdsel og eiendom har i budsjettet fått tilført midler til å delvis nå de mål som er satt innenfor områdene asfaltering, grøfterens, nødvendig vedlikehold av bygg og boliger og skolene og barnehagenes uteområder.



 Artikkelen tilhører rådmannens forslag til budsjett 2018, handlingsprogram og økonomiplan 2019 til 2021