Figur 12 Diagram som viser ressursbruken i avdelingen
| Fagavdelinger og tjenester | B 2018 | ØP 2019 | ØP 2020 | ØP 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Administrasjon | 6.863 | 6.863 | 6.863 | 6.863 |
| Samfunnsmedisinsk avdeling | 32.429 | 31.929 | 31.429 | 31.429 |
| Barn og familie | 46.699 | 46.899 | 46.999 | 47.099 |
| NAV kommune | 18.985 | 20,83 | 18,58 | 19,08 |
| Helse og omsorg | 12,26 | 12,59 | 12,92 | 12,92 |
| Individ og levekår | 13.443 | 12.943 | 12.943 | 12.943 |
| Forvaltningsavdelingen | 47.233 | 47.233 | 47.233 | 47.233 |
| Sum kommunalavdeling Levekår | 166.989 | 167.184 | 167.184 | 167.184 |
| Samfunnsmedisinsk avdeling | Legetjenesten, miljørettet helsevern, smittevern, folkehelsekoordinator, kvalitetsrådgivning |
|---|---|
| Barn og familie | Helsesøstertjenesten, psykologtjenesten, barnevern, ungdomstjenesten, flyktningetjenesten |
| NAV | Sosiale ytelser, kvalifisering til arbeidslivet, boligsosialt arbeid |
| Individ og levekår | Tjenester for utviklingshemmede, rus og psykisk helse |
| Helse og omsorg | Eldreomsorg, omsorgstjenester, ergo-, og fysioterapi, kreftomsorg |
Status
Tjenestene i Kommunalavdeling levekår dekker hele livsløpet fra før fødsel til etter død. Arbeid for å få til bedre tjenester, effektiv drift og "Omstilling 2020" kjennetegner hverdagen i avdelingen. Omstillingsarbeidet omhandler i stor grad forebygging og tidlig innsats, gode og trygge tjenester, effektiv drift – der en forventet effekt er redusert behov for tunge og ressurskrevende tjenester.
«Aktiv og trygg omsorg – hele livet» er det mest omfattende omstillingsprogrammet der tidligere innsats, mer brukertilpassede tjenester og kostnadsreduserende tiltak er sentralt. Økonomisk utgjør dette cirka 70 % av budsjettet i kommunalavdelingen.
Levekår har fått inn nærmere 20 millioner kroner i tilskudd til utviklingsarbeid i 2017 og gjennomføring av disse tiltakene setter føringer for innsatsen videre fremover. Det at vi må søke på ekstern finansiering for å drive utviklingsarbeid er blitt en del av hverdagen. Dette er et særtrekk for helse- og omsorgstjenestene som er ressurskrevende både med hensyn til søknader, oppfølging og ikke minst gjennomføring. Erfaringene de siste to årene viser at vi får tilført midler som gjør at innbyggerne får flere og bedre tjenester. Vi vil derfor fortsette å hente inn eksterne tilskuddsmidler i 2018, selv om det er krevende i søknads- og gjennomføringsfasen.
Overordnet status er at oppgaver og brukerbehov er økende, i takt med økt innbyggertall og nasjonale overførte oppgaver og rettighetsfestinger. Spesialisthelsetjenestene er stadig raskere med å skrive ut pasienter, noe som har faglige og økonomiske konsekvenser for våre tjenester.
Utgiftsprofilen sammenlignet med andre kommuner er varierende. Mens omsorgstjenestene bruker mer enn sammenlignbare kommuner, har de øvrige i hovedsak lavere utgifter enn snittet. På de neste sidene er diagrammer med tall fra KOSTRA innenfor tjenesteområder som er mest aktuelle med hensyn til talldelen i budsjettet.
Fastlege - listelengde
Gjennomsnittlig antall pasienter på fastlegelistene i Askøy er lavere enn i sammenlignbare kommuner. Det kan dokumentere at innbyggerne har god tilgang på fastleger.
Figur 13 - Gjennomsnittlig listelengde på fastleger i 2016 (Kilde: KOSTRA)
Barnevern
Askøy har relativt lave utgifter til barnevernet, men høyere enn Os. Utviklingen for Askøy har de siste årene vært noe økende utgifter, med markant økning i 2016. Programmet «En landsby rundt sårbare barn og familier» skal ha en forventet effekt på reduserte behov for tunge barnevernstiltak i planperioden.
Figur 14: Barnevern: Netto utgifter til barn 0-17 år (Kilde: KOSTRA)
Helsesøstertjenesten
Askøy kommune har styrket skole- og helsesøstertjenesten, men har fortsatt lave utgifter i forhold til andre kommuner. I andre kommuner har styrkingen vært større i 2016 enn i Askøy.
Figur 15: Netto driftsutgifter per innbygger i aldersgruppen 0-5 år, etter år (Kilde: KOSTRA)
Figur 16: Netto driftsutgifter per innbygger i aldersgruppen 0-20 år, etter år (Kilde: KOSTRA)
NAV
Askøy har lave utgifter til sosialhjelp, med lavere vekst enn andre kommuner i 2016. I 2017 har utgiftene økt mer, og det forventes fortsatt økning i 2018.
Figur 17: Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år. (Kilde: KOSTRA)
Omsorgstjenestene
Askøy har høyere utgifter til pleie og omsorg enn kommuner det er rimelig å sammenligne seg med, men utviklingen i det siste viser en viss utgiftsredusering. Os er et statlig prosjekt og er derfor ikke sammenlignbar.
Målsetningen i «Aktiv og trygg omsorg – hele livet» er å komme under utgiftsnivået for kommunegruppe 13 innen 2020, og skal dette kunne nås må styrking av hjemmebaserte tjenester, hverdagsrehabilitering, dagtilbud og brukertilpassede tjenester utvikles videre. Det arbeides blant annet med tillitsmodell, tjenestedesign og pasientflyt for å nå målsettingene om trygge og aktive tjenester, kombinert med reduserte utgifter.
Figur 18: Netto driftsutgifter pr. innbygger over 67 år (Kilde: KOSTRA)
Figur 19: Netto driftsutgifter pr. innbygger over 80 år (Kilde: KOSTRA)
Artikkelen tilhører rådmannens forslag til budsjett 2018, handlingsprogram og økonomiplan 2019 til 2021