Satsingsområder og mål
Rammer for Kommunalavdeling levekår er;
- satse på barn og unge, samt folkehelse,
- prioritere tidlig innsats og forebygging,
- Ha en stram økonomistyring og gjennomføre kostnadsreduserende tiltak for de tjenestene der det er aktuelt,
- Drive godt utviklingsarbeid for å sikre gode tjenester basert på brukernes behov og møte utviklingstrekkene lokalt og nasjonalt.
Kommunedelplan Helse- og livskvalitet 2017-2030 er ute på høring. Den vil bli vedtatt i 2018 og planen inneholder fire satsingsområder med mål som blir styrende for kommunalavdelingen:
- Mestring. Alle skal ha mulighet til å styrke egen helse og trivsel.
- En meningsfull hverdag. Alle skal ha en meningsfull hverdag.
- Trygge og gode boforhold. Alle skal ha trygge og gode boforhold.
- Fremtidsrettede tjenester. Askøy kommune skal tilby trygge og fleksible tjenester.
Barn og familie
Kommuneplanens samfunnsdel gir tydelige strategiske retninger for arbeidet med barn og unge i Askøy kommune. Alle som gir tjenester til barn og unge skal jobbe for å realisere; barn og unges medvirkning, deltakelse og en aktiv hverdag, inkludering, trygghet og utviklingsmuligheter samt tidlig innsats og helhetlig oppfølging for barn og familier som trenger hjelp og oppfølging.
I 2018 vil arbeidet med programmene "Barnefattigdom", "Helhetlig inkludering", "En landsby rundt sårbare barn og familier" videreføres, samt fortsatt deltakelse i programmet mot mobbing. Programmene er fortsatt i en tidlig fase hvor noen konkrete tiltak er iverksatt. Prosjektplanene vil ferdigstilles før nyttår, og arbeidet i 2018 vil være konsentrert om iverksetting av prosjekter og tiltak som skal bidra til ønsket måloppnåelse for brukerne våre.
Øvrige prioriterte oppgaver er satt opp nedenfor.
| Satsingsområde eller prosjekt | Mål og effekt |
| Pilotprosjekt «Bedre tverrfaglig innsats» | Tidlig oppdagelse av barn og familier med utfordringer samt helhetlig og koordinert innsats. |
| Foreldreveiledning | Et variert tilbud som både dekker tidlig innsats og intensiv innsats i familier med komplekse utfordringer. |
| Oppfølging av handlingsplan for barn med særlige utfordringer, funksjonsnedsettelse, psykisk helse eller rus | Følge opp realisering av mål og tiltak i vedtatt handlingsplan. |
| Handlingsplan for barn med særlige utfordringer, funksjonsnedsettelse, psykisk helse eller rus | Skal med en tverrfaglig tilnærming og forankring peke ut de viktigste tiltak de kommende fire årene. |
| Barn som pårørende | Utvikle et felles system for bistand til barn som pårørende i Askøy. |
| Dimensjonering og innhold i tilbudet til enslige mindreårige flyktninger (EMF) | Finne en robust dimensjonering av tilbudet til EMF som er mindre sårbar for endringer, og som ivaretar faglige og økonomiske hensyn. |
| Styrke samarbeid mellom helsestasjon og barnehage | Videreføre satsing på ressursteam og samhandlingstiltak for enkeltbarn og grupper. |
| Seksuell helse hos ungdom med flyktningebakgrunn | Ungdom med flyktningebakgrunn gis tilbud om gruppeoppfølging med mål om å hjelpe de til å ivareta god seksuell helse samt hindre kjønnssykdommer, kjønnslemlestelse og overgrep. |
| Helhetlig koordinering for familier | Øke kvaliteten på koordinering i komplekse saker. Prosjektet har tre målgrupper: |
| 1) Familier med svært sammensatte behov der gjerne flere familiemedlemmer har behov for koordinerte tjenester | |
| 2) Ungdom i overgangsfasen til voksentjenester, samt | |
| 3) Svært syke og døende barn | |
| Vold og overgrep | Styrke kompetansen og forståelsen av ansvaret for å avdekke vold og overgrep samt ivaretakelsen av meldeplikten til barnevernet. Ulike grep skal sikre dette, herunder styrking av samarbeidet mellom helsesøstertjenesten og barneverntjenesten samt revisjon av handlingsplan mot vold og overgrep. Styrke samarbeidet mellom helsesøstertjenesten og barnevern. Revidere plan. |
| Helhetlig koordinering for familier | Tre koordinatorer i 50 % stilling hver. |
NAV
NHO melder i sin siste kvartalsrapport om økende mangel på kvalifisert arbeidskraft. Dette harmonerer godt med NAV Askøys opplevelse. Det er vanskeligere å finne jobb til de med lav kompetanse, noe som omfatter mange av sosialstønadsmottakerne. Samarbeid mellom arbeidsgivere, utdanningssektoren og NAV er viktig for at vi skal lykkes, – både med å dekke arbeidslivets behov og med å skape økt sysselsetting og bedre levekår. NAV Askøy prioriterer oppfølging av ungdom, både med eksisterende tiltak som VEMA, samt tettere oppfølging av ungdom med aktivitetsplikt. Videre møter vi utfordringene til familier gjennom Levekårsteamet. Målet er at vi med samlet god innsats overfor familiene øker tilknytningen til arbeidslivet og bedrer deres boligsituasjon.
NAV har videre prøvd ut gruppeoppfølging av mindre grupper brukere. Konsepter som "iJobb" og "VEMA Pluss" har gitt gode resultater i forhold til økt arbeidsdeltakelse. Målet er bedre livssituasjon og økt grad av selvforsørgelse for disse brukerne. NAV Askøy ønsker å ha god kontroll på økt arbeidsmengde knyttet til nye søkere, likevel slik at vi har kapasitet til å satse på tiltakene som virker.
Vi ser også en økning i søknader om deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. KVP er et satsingsområde for å gi kvalitativ god oppfølging, med god avklaring for den enkelte. Dette både i forhold til stønadsrettigheter og arbeidstilknytning.
Mange av sosialstønadsmottakerne har rus- og, eller psykiatriutfordringer. NAV Askøy oppretter nå et IPS-team. Arbeidet skal bidra til at denne brukergruppen i større grad kommer i ordinært inntektsbringende arbeid. Dette vil være et gode for den enkelte bruker, samt en positiv, langsiktig effekt i forhold til offentlige stønadsordninger.
NAV Askøy satser også videre på utvikling av boligoppfølging. Økning i bruk av midlertidige boliger følges opp med mål om kortvarige opphold med overgang til fast bolig. Satsingen er også knyttet til boligkontoret og boligsosialt velferdsprogram.
Helse og omsorg
Ut fra utfordringsbildet og målsetningene i "Aktiv og trygg omsorg – hele livet" er nedenforliggende satsingsområder prioritert.
| Satsningsområde | Mål | Tiltak |
| Forebygging og tidlig innsats | Legge til rette for at den enkelte skal mestre egen livssituasjon og bo lengst mulig hjemme i egen bolig. | Hverdagsrehabilitering i hjemmet. Utvikle videre utøvende team av hjemmetrenere |
| Utvikle dagsentertilbud – også for yngre demente | ||
| Dreie tjenestene til mer innsats på forebyggende tilbud lavt i omsorgstrappen og bruke frisklivstenkning i alle våre tiltak og ha særlig fokus på rehabilitering. | Videre utvikling av frisklivssentralen med ulike tilbud. Videre arbeid med prosjektene: | |
| (1) rehabilitering for kreftpasienter, og | ||
| (2) hjerterehabilitering | ||
| Opprette flere individuelle planer, og øke antall koordinatorer. Øke driftstilskuddet for flere privatpraktiserende fysioterapeuter. | ||
| Hjemmebaserte tjenester og heldøgns helse- og omsorgstjenester | Utvikle bærekraftige tjenester slik at brukerne får nødvendige tjenester når de trenger det. Forsterke innsatsen i hjemmet for å redusere behovet for ressurser høyere i omsorgstrappen. Skille tydeligere mellom behandlings- og rehabiliteringsoppgaver og omsorgsoppgaver som trygghet, sosial kontakt og praktiske gjøremål. | Utrede og planlegge for omsorgsboliger for demente og personer med alderspsykiatriske lidelser |
| Differensiere omsorgsboligstruktur | ||
| Oppfølging av prosjekter i programplan Aktiv og trygg omsorg – hele livet | ||
| - Velferdsteknologi | ||
| - Utvikling av tillitsmodellen – optimalisering av forvaltning | ||
| - Helhetlig og optimalisert pasientflyt | ||
| Utreder Helsetunområdet til å bli Askøy lokalmedisinske senter. Etablere brukerråd for Helse og omsorg sine sykehjem. | ||
| Rekruttering og kompetanse Til enhver tid å ha nok kompetanse og arbeidskraft til å dekke tjenestebehovet. | Etablere prosjekt Rekruttere – utvikle og beholde som en del av programplanen | |
| Ta i bruk e-læringsmoduler for basiskunnskap | ||
Tjenester for utviklingshemmede
| Satsningsområde | Mål | Tiltak |
| Forebygging og tidlig innsats | Bidra til egenmestring og utsette store hjelpebehov | Videreutvikle ambulerende tjenester for å forebygge og utsette store hjelpe- og boligbehov |
| Skatte kunnskap om framtidig behov for tjenester ved tett samarbeid med saksbehandlere og andre samarbeidsparter i kommunen | ||
| Ta i bruk Individuell plan for å koordinere tjenestetilbudet | ||
| Bidra til at pårørende som ressurs bevares lengst mulig ved veiledning og dialog | ||
| Arrangere temakvelder for unge brukere | ||
| Avlastning | Etablere et fullverdig tilbud om skjermet avlastning | Tilrettelegge lokaler for skjermet avlastning |
| Bygge kompetanse og kjennskap til personer som har behov for skjermet avlastning | ||
| Ha et avlastningstilbud med «rett kvalitet» | Forventningsavklaringer skal gjøres før vedtak fattes | |
| Økt samhandling med annen fagkompetanse i kommunen (PPT, barnevern, barnehage, skole, kultur) | ||
| Utarbeide rutine for å fange opp behovsendringer | ||
| Boformer og tjenester i hjemmet | Differensiere botilbudet til boliger med og uten døgnbemanning | Omgjøre noen boliger til tilbud uten døgnbemanning |
| På lengre sikt kan omsorgsboligene på Flagget disponeres av personer med utviklingshemming, og vil bestå av boliger med og uten døgnbemanning | ||
| Videreutvikle Furubakken som et tilbud av boliger med og uten døgnbemanning | Kompetansespredning og hospitering | |
| Øke kompetanse på omsorg ved livets slutt | ||
| Aktivitetstilbud | Utvikle tilpasset aktivitetstilbud | Opprette treffpunkt for familier |
| Utvidet bruk av sanserommene | ||
| Økt samarbeid med frivillige for å skape nye fritidstilbud og aktiviteter | ||
| Flere skal få tilbud om meningsfullt arbeid | Bistå utviklingshemmede slik at de kan bli kvalifisert til varig tilrettelagt arbeid | |
| Utvide arbeidstilbudet ved Soltunet dagsenter etter hvert som nye brukere kommer inn i tjenesten | ||
| Avklare bruk av Trigger-bygget ved terapibadet | ||
| Velferdsteknologi | Øke bruken av velferdsteknologi | Delta i prosjekt for velferdsteknologi som en del av programplan Aktiv og trygg omsorg – hele livet |
| Kompetanse og opplæring | Våre ansatte skal ha nok kompetanse til å gi forsvarlige tjenester | Utvikle opplæringspakke/kompetanseplan for nyansatte og ufaglærte |
| Økt bruk av kvalitetssystemet | ||
| E-læringsplan for hvilke kurs som skal tilbys våre ansatte | ||
| Gjennomføre faste opplæringssamlinger, vår og høst | ||
| Utfordrende atferd | Redusere utfordrende atferd | Internkurs to ganger i året om Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 |
| Prioritere stabile personalgrupper rundt personer med betydelig atferdsproblem | ||
| Ivaretagelse av personalet som opplever utfordrende atferd | ||
| Øke den generelle kompetansen hos personalet om faktorer som kan utløse utagerende atferd |
Artikkelen tilhører rådmannens forslag til budsjett 2018, handlingsprogram og økonomiplan 2019 til 2021