1. Innledning

Forvaltningslovens bestemmelser om klage står i §§ 28-34 og i § 36.

  1. Det er viktig å være observant på at flere andre lover har egne bestemmelser om klage.
  2. Klagebestemmelsene i andre lover vil helt eller delvis erstatte forvaltningslovens klagebestemmelser. I de fleste tilfeller vil forvaltningslovens klagebestemmelser utfylle særlovenes klagebestemmelser. I de tilfeller hvor den loven enkeltvedtaket er fattet med hjemmel i ikke har egne klageregler, vil forvaltningslovens regler om klage gjelde. Egne klagebestemmelser finnes bl.a. i: plan- og bygningsloven (se § 15), Kommunehelsetjenesteloven (se § 2-4), Barnevernloven (se §§ 6-5, 6-6) og Alkoholloven (se § 1-16).

2. Hvilke vedtak kan påklages etter forvaltningsloven?

  1. Det er ”enkeltvedtak” som kan påklages etter forvaltningsloven, jf § 28, 1. ledd. Et enkeltvedtak er ”et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer”, jf § 2, 1. ledd b), jf a). Et vedtak som retter seg mot ”et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer” er derimot en forskrift, jf § 2, 1. ledd, c). Et typisk eksempel på dette er vann- og avløpsforskrifter eller byggeforskrifter.
  2. Noen ganger kan det være vanskelig å avgjøre om noe er et enkeltvedtak eller ikke, men ofte har kommunen tatt stilling til dette tidligere ved at den har hatt tilsvarende saker oppe til behandling. Eksempler på enkeltvedtak er vedtak om byggetillatelse, tildeling av sosialhjelp og tildeling av skole- eller barnehageplass.
  3. At enkeltvedtaket kan påklages innebærer at man har et rettskrav på å få overprøvd saken. Et praktisk viktig unntak er enkeltvedtak om ansettelse, som ikke kan påklages, jf § 3, 2. ledd.

3. Hvem kan klage på et enkeltvedtak?

En ”part eller annen med rettslig klageinteresse i saken” har klagerett, jf § 28, 1. ledd.

  1. En ”part” er ”en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder”, jf § 2, 1. ledd, e). Generelt kan man si følgende om partsbegrepet: For det første omfattes den ”person som en avgjørelse retter seg mot”. Dette er den personen som vedtaket formelt sett er rettet til, vedrørende f eks tillatelsen, dispensasjonen eller bevillingen. For det andre omfattes en person ”som saken ellers direkte gjelder” av partsbegrepet. Som et eksempel kan nevnes at et pålegg om å betale barnebidrag direkte retter seg mot barnefaren. Pålegget kan samtidig begunstige en annen. Den som blir begunstiget, i dette tilfellet barnets mor, er part fordi «saken ellers direkte gjelder» vedkommende. Felles for parter er at de har nær tilknytning til saken.
  2. Grovt sagt kan man si at en ”annen med rettslig klageinteresse” er noen med en spesiell interesse i sakens utfall som ikke omfattes av partsbegrepet.

4. Hvem er klageinstans?

I § 28, 2. ledd reguleres hvem som er klageinstans for enkeltvedtak truffet av et forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven. I Askøy kommune er det en egen klagenemnd, som er klageinstans ved enkeltvedtak i saker fra andre kommunale organer enn kommunestyret. Fylkesmannen er klageorgan for enkeltvedtak fattet av kommunestyret. Dersom det i den lov enkeltvedtaket er fattet med hjemmel i er angitt en egen klageinstans er det likevel dette som gjelder.

5. Klagefrist

”Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part.”, jf § 29, 1. ledd.

6. Oversitting av klagefristen

§ 31 inneholder bestemmelser om at klagen i visse tilfeller kan tas under behandling på tross av at klagefristen er oversittet. Klagen kan bl.a. tas under behandling når ”det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd”.

7. Klagens adressat, form og innhold

§ 32 stiller visse krav til klagen. Bl.a. skal klagen fremsettes overfor det organet som har fattet vedtaket. Klagen skal være undertegnet av klageren, nevne det vedtak det klages over, nevne den endring som ønskes og bør også nevne de grunner klagen støtter seg til.

8. Behandlingen i underinstansen

Underinstansen (førsteinstansen) skal avvise saken dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet, jf § 33, 2. ledd.

9. Behandlingen i klageinstansen

Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal klageinstansen avvise saken, jf § 34, 1. ledd. ”Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter”, jf § 34, 2. ledd.

10. Eksempel på saksgang med klage

  1. Peder Ås søker Askøy kommune om plass i kommunal barnehage til sitt barn.
  2. Kommunen ved Barnehageavdelingen avslår søknaden.
  3. Peder Ås/parten påklager vedtaket til Barnehageavdelingen.
  4. Barnehageavdelingen, førsteinstansen eller underinstansen vurderer saken på ny.
      1. - Alternativ a) Barnehageavdelingen avviser klagen. Saken er da i utgangspunktet slutt, men selve avvisningsvedtaket kan påklages da dette er et eget enkeltvedtak.
      2. - Alternativ b) Barnehageavdelingen realitetsbehandler klagen. Peder Ås/klager gis medhold eller ikke medhold i saken, det vil her si at han får barnehageplass eller at han ikke får det. Dersom klager gis medhold er saken avgjort. Dersom klager ikke gis medhold skal klagen oversendes klageinstansen. Dersom klager gis delvis medhold er dette et nytt vedtak som kan påklages.
  5. Klageinstansen eller klagenemnden (jf. fvl. § 28, 2. ledd) vurderer klagen på selvstendig grunnlag.
    1. - Alternativ a): Klagenemnden avviser klagen, jf ovenfor.
    2. - Alternativ b): Klagenemnden realitetsbehandler klagen. Klageinstansen kan enten treffe nytt vedtak i saken, det vil her bety at søknaden innvilges eller avslås, eller oppheve det og sende saken tilbake til førsteinstansen til ny behandling. Dersom klager ikke gis medhold kan saken ikke påklages videre. Som hovedregel kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages, jf § 28, 1. ledd.

11. Omgjøring av vedtak uten klage

§ 35 gir kommunen kompetanse til å omgjøre et vedtak av eget tiltak, uten at det foreligger klage. Omgjøring kan også være aktuelt etter initiativ fra en part, men det er kommunen som avgjør om et vedtak skal omgjøres. Bestemte vilkår må være oppfylt for at omgjøring skal kunne skje.