Hopp direkte til avsnitt


§ 1. VALG OG SAMMENSETNING

Kommunestyret velges av kommunens stemmeberettigede innbyggere etter regler fastsatt i valgloven. Valget gjelder for 4 år.

Kommunestyrets medlemstall er ved særskilt vedtak fastsatt til 35.

§ 2. ARBEIDSOMRÅDE


Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ, og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak, jamfør kommuneloven § 6.

Kommunestyret skal være arenaen for fri politisk debatt. Det skal åpnes for å melde inn saker til uformelle, orienterende diskusjoner. Denne muligheten skal også gjelde for andre grupper i kommunen for eksempel barnehøringer og Ungdommens kommunestyre.

Saker som behandles i kommunestyret

Etter kommuneloven

  • Alle saker hvor loven forutsetter behandling i kommunestyret.

Etter særlover

  • Alle saker der vedkommende lov forutsetter behandling i kommunestyret.
  • Alle saker av prinsipiell eller overordnet karakter, eller hvor sakens art tilsier behandling i kommunestyret.

Etter nærmere bestemmelser

a. Saker av økonomisk art hvor avgjørelsesmyndighet ikke er delegert til andre politiske organ eller rådmann.
b. Ansettelse av rådmann.
c. Rammer for flyktningmottak.
d. Kommunestyret behandler og fatter vedtak i saker om vesentlige nye tiltak eller vesentlige endringer i eksisterende tiltak.
e. Kommunestyret fatter vedtak i saker om kjøp, salg, tomtefeste, makeskifte eller pantsetting av fast eiendom der avtalesummen overstiger 5 millioner kroner Når kommunestyret selv har vedtatt at en bestemt eiendom skal erverves, avhendes eller bortfestes, men av forhandlingstaktiske eller av andre grunner ikke har fastsatt prisen, har Utvalg for teknikk og miljø myndighet til å fastsette den.
f. Kommunestyret avgjør leie og fremleie av fast eiendom og løsøre der avtalesummen overstiger 5 millioner kroner.
g. Kommunestyret vedtar kommunale avgifter og priser på kommunale tjenester og tilbud.
h. Kommunestyret fatter vedtak om kommunestyrets forretningsorden og reglementer for faste politiske utvalg.
i. Eierskap og selskapsstyring. Den politiske eieroppfølgingen forestås av kommunestyret. Kommunestyret skal som kommunens øverste myndighet behandle saker av stor prinsipiell og -, eller strategisk betydning. Kommunestyret behandler også saker som i henhold til vedtekter, avtaler eller selskapslovgivning skal inngå i kommunestyrets myndighetsområde.

§ 3. SAKSBEHANDLINGSREGLER FOR KOMMUNESTYRET

I henhold til kommunelovens § 39 er det kommunestyret selv som ved reglement kan vedta egne regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. De regler som gjelder for saksbehandlingen i Askøy kommunestyre følger av dette reglement og forøvrig i samsvar med kommuneloven.

§ 4. FORBEREDELSE AV SAKER TIL KOMMUNESTYRET

Saksforberedelsen i Askøy kommune skal bygge på prinsippet om fullført saksbehandling.

§ 5. INNSTILLINGSRETT

Følgende organer har innstillingsrett i saker som skal behandles av Askøy kommunestyre:

  • Formannskapet - i budsjettsaker, som ikke er delegert til andre, årsbudsjett, økonomiplan, skattevedtak, kommuneplan og kommunedelplan.
  • Kontrollutvalget - i saker som framgår av lov og forskrift, eller der kommunestyret spesielt har bedt om det.
  • Valgnemnda - i alle saker som gjelder valg som skal foretas av kommunestyret.
  • Utvalg for oppvekst, utvalg for levekår og utvalg for teknikk og miljø - i alle andre saker som skal behandles av kommunestyret.
  • Valgstyret i saker som skal behandles i kommunestyret.
  • Innstilling skal utformes som et vedtak fra beslutningsorganet, kommunestyret.

§ 6. KOMMUNESTYRETS MØTER

Kommunestyret holder sine møter for åpne dører hvis ikke annet følger av kommunelovens § 31.

  • Vedtak om å behandle en sak for lukkede dører kan skje når hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette. Debatt om dette foregår for lukkede dører hvis møteleder krever det eller kommunestyret vedtar det. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører.
  • Møter holdes i henhold til årlig møteplan som vedtas av kommunestyret. I tillegg kan det holdes møter når ordføreren eller minimum 1/3 av medlemmene krever det.
  • Møtene kunngjøres på den måte kommunestyret selv finner hensiktsmessig innenfor kommunelovens krav.
  • Ordføreren setter opp saksliste for det enkelte møte. Rådmannen skal påse at de saker som er satt opp på møtekartet er forsvarlig utredet. Jf. Kommunelovens § 23,2.
  • Innkalling og sakspapirer legges på nettet 8 dager før møtet. Det sendes straks varsel til representanter og vararepresentanter, via representantenes oppgitte epostadresse, om at dokumentene er tilgjengelig.
  • Referat fra møter i ad hoc-utvalg, nedsatte arbeidsgrupper og forhandlingsutvalg meldes det respektive utvalg ved førstkommende møte.
  • Saker om økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak skal utsendes senest 14 dager på forhånd.
  • Sakslisten til møtet og andre sakspapirer som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelige for allmennheten. Utlegging av sakene skal skje i Rådhuset og på kommunens nettside.
  • Møtet ledes av ordfører, eller i dennes fravær varaordføreren. Har begge forfall (fravær), velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg.
  • Kommunestyrets vedtak fattes i møter.
  • Kommunestyret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene, det vil si: 18 medlemmer, har vært til stede og avgitt stemme i vedkommende sak.
  • Rådmann har møte- og talerett i kommunestyrets møter. Møterett med.mer har også de som ved lov eller avtale er gitt slike rettigheter. Ordfører og rådmann kan også bli enige om at en tjenestemann eller -kvinne skal innkalles til møtet for å informere i konkrete saker med det formål å lette saksbehandlingen.

§ 7. FORFALL TIL MØTE

  • Har medlemmer forfall til et møte, innkalles varamedlemmer så vidt mulig i den nummerorden de er valgt -, enten fra enkeltpartier eller grupper. Forfall skal meldes ordfører sammen med forfallsgrunn.
  • Dersom medlemmer som har meldt seg inn i et annet parti har forfall skal det Innkalles vara fra det partiet en er valgt inn for.
  • Vararepresentant som har meldt seg ut av partiet skal ved forfall fortsatt innkalles som vara i den nummerorden vedkommende er valgt.
  • Medlemmene skal også melde fra til ordfører på forhånd der det er grunn til å anta at en kan være inhabil ved behandlingen av en sak, slik at varamedlem kan innkalles.
  • Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder hun / han straks fra om dette til møtelederen slik at varamedlem kan innkalles.
  • Når et medlem eller varamedlem lovlig har tatt sete i kommunestyret, kan vedkommende ikke fratre etter at avstemming er påbegynt.

§ 8. TAUSHETSPLIKT

  • Når en sak behandles for lukkede dører etter kommuneloven § 31, plikter de folkevalgte å bevare taushet om de opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt.

§ 9. MØTETS ÅPNING

  • Møtet skal starte med å registrere møtende medlemmer og varamedlemmer.
  • Møtelederen erklærer møtet for lovlig satt dersom det lovmessige minsteantall er til stede. Deretter tas innkalling og saksliste opp til godkjenning.
  • Fra møtet er lovlig satt og til dets slutt kan forsamlingens medlemmer kun forlate salen for et kortere tidsrom og ikke like før en sak tas opp til avstemming.
  • Medlemmer og varamedlemmer som møter etter oppropet skal melde seg til møtelederen før de kan delta i møtet. Skjer frammøtet etter at en sak er tatt opp til avstemming, må medlemmet vente til neste sak på dagsorden før en kan ta del i forhandlingene.

§ 10. REKKEFØLGEN FOR BEHANDLING AV SAKENE

  • Er det under oppropet reist tvil om gyldigheten av noens forfall, eller andre saker relatert til saksliste eller forretningsorden, behandles dette først.
  • Deretter behandles de saker som er nevnt i innkallingen, og i den orden de er nevnt der. Kommunestyret kan med vanlig flertall vedta annen rekkefølge.
  • Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, setter møtelederen fram forslag om rekkefølge av stemmegivningen og eventuelt avstemningsmåten.
  • Blir det ordskifte om dette skal møtelederens nøye se til at talerne bare holder seg til avstemmingsspørsmålet.
  • Sak som ikke er nevnt i innkallingen til kommunestyremøte kan ikke tas opp til realitetsbehandling dersom møtelederen eller 1/3 av de møtende medlemmer motsetter seg dette.
  • Forespørsler og interpellasjoner skal, uten hensyn til nummerorden, behandles etter de øvrige saker. Møteleder skal imidlertid ved møtets begynnelse gi orientering om slike.

§ 11. INHABILITET

Den som erklæres inhabil i en sak tar ikke del i behandlingen av vedkommende sak.

  • Om inhabilitet gjelder forvaltningslovens § 6 og særregler gitt i kommunelovens § 40, nr. 3. (Etter forvaltningslovens § 10 vil lovens inhabilitetsregler også gjelde for kommunale ombudsmenn).

Forvaltningslovens § 6 lyder:
En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak

a) når han selv er part i saken.
b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken.
c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part.
d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte.
e) når han leder eller har ledende stilling i -, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for:
1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller
2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken.*

Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.

Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.

Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.

Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrift som gis av Kongen.

*Forvaltningslovens § 6 første ledd bokstav e, punkt 2:
"..et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken." (vår utheving)

Bestemmelsens henvisning til «person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap» avspeiler at habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6 ikke bare gjelder offentlige tjenestemenn, men også enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan jf. forvaltningslovens. § 10. Det er imidlertid kun når personen konkret utfører tjeneste eller arbeid for selskapet, at unntaket gjelder.

Hvis vedkommende er tilsatt i selskapet og behandler saken i egenskap av saksbehandler eller folkevalgt i statlig eller kommunalt forvaltningsorgan, gjelder unntaket ikke. Unntaket er altså bare knyttet til forhold internt i konsernmodeller bestående av to eller flere offentlig heleide selskaper.

Kommunelovens § 40, nr. 3 lyder:
3. Om inhabilitet gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel 2, med følgende særregler:

a. Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring og lignende for slike verv.
b. Kommunalt og fylkeskommunalt ansatte som i denne egenskap har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak, skal alltid anses som inhabile når saken behandles i folkevalgt organ. Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regional plan gjelder ikke første punktum.

c. Ved behandling av klager etter forvaltningsloven § 28 andre ledd er ansatte eller folkevalgte som var med på å treffe det påklagede vedtak, eller som medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for dette, inhabile ved klageinstansens behandling av saken og ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen.

Er en overordnet ansatt inhabil i en sak, kan direkte underordnet ansatt ikke delta ved klageinstansens behandling av saken, eller ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen.

§ 12. MØTELEDERENS REDEGJØRELSE FOR SAKEN

  • Møtelederen leser opp den betegnelsen saken har fått i innkallingen. I tillegg refereres den innstilling/forslag til vedtak som foreligger, samt eventuell dissens i det innstillende organ.
  • Dersom det foreligger tilleggsdokumenter/-opplysninger i saken, skal det alltid informeres om dette.

§ 13. ORDSKIFTET

  • Etter at en sak er tatt opp til behandling, får hvert parti som ønsker det, anledning til ett hovedinnlegg begrenset til 6 minutter. (Første innlegg i saken fra hvert parti.)
  • Hver representant får inntil to innlegg per sak som hvert begrenses til 3 minutter.
  • Ved behandling av årsmelding, økonomiplan, årsbudsjett og kommuneplan gis hvert parti et hovedinnlegg på inntil 12 minutter for å presentere partiets syn.
  • Saksordførere som legger fram et arbeid som gjort i ad hoc-utvalg eller lignende gis taletid på 12 minutter for å legge fram innstilling.
  • Etter hvert innlegg (hovedinnlegg og øvrige innlegg) gis det anledning til replikk på maksimum 1 minutt. Alle som ønsker replikk til et innlegg må tegne seg i løpet av innlegget.
  • Hver gruppe gis en replikk til hvert innlegg. Replikken skal være direkte rettet til dette innlegget, og må ikke få form av et nytt innlegg eller bli en replikk til en av de andre replikkene. En replikk bør ha som formål eventuelt å oppklare eller
  • utdype det foregående innlegg og bør munne ut i et spørsmål. Etter replikkrunden får den som hadde innlegget anledning til en sluttreplikk på maksimum to minutter.
  • Den som vil tegne seg for replikk skal signalisere dette ved å rekke to fingre i været mens taleren holder sitt innlegg.
  • Alle replikker og innlegg skal framføres fra talerstolen.
  • Hvis møtelederen ønsker å delta i ordskiftet, kan vedkommende ikke selv lede ordet under sitt innlegg.
    • Taleren skal rette sine ord til møtelederen, ikke til forsamlingen.
  • Det må ikke sies noe, verken i innlegg eller replikker, som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Heller ikke er det lov til å lage ståk eller uro som uttrykk for misnøye eller bifall.
  • Ved gjentatte overtredelser kan forsamlingen vedta at vedkommende skal utestenges for resten av møtet, etter at møtelederen først har gitt advarsel.
  • Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side.

§ 14. AVSLUTNING AV ORDSKIFTET

  • Sluttstrek på talerlista foreslås av møteleder når en sak synes å være ferdig utdebattert. Samtidig med forslag om sluttstrek, kan de som mener de har noe mer å tilføye, tegne seg på talerlista.

§ 15. FORSLAG

  • Forslag kan ikke settes fram av andre enn kommunestyrets medlemmer, med mindre særlig lovbestemmelse gir også andre rett til å sette fram forslag.
  • Forslag skal være skriftlig og leveres møtelederen.
  • Forslaget skal være underskrevet av forslagsstilleren.
  • Forslaget skal umiddelbart sendes politisk sekretariat elektronisk, senest dagen etter møtet.
  • Forslag kan gis muntlig dersom det gjelder valg, ansettelser eller om en sak skal realitetsbehandles eller utsettes.
  • Møtelederen skal referere alle forslag før ordskiftet er avsluttet

§ 16. AVSTEMMING

  • Når ordskiftet er ferdig, sier møtelederen fra at saken tas opp til avstemming. Fra da og til den er avgjort ved avstemming, må det ikke være mer ordskifte om den, eller settes fram nye forslag om den. Heller ikke er det i dette tidsrommet anledning til å ta noen annen sak opp til behandling.
  • Bare de medlemmer som er til stede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemming, har rett til å stemme. De kan ikke forlate salen før avstemmingen er ferdig, og plikter å stemme. Ved valg kan blank stemmeseddel brukes.
  • Ved avstemninger er møteleder pliktig til å foreta disse slik at kommunestyrets syn kommer frem gjennom avstemningene.
  • Er den innstilling eller forslag det skal stemmes over delt inn i poster eller paragrafer, bør det i alminnelighet stemmes over hver enkelt post eller paragraf.

Prøveavstemning

  • Før endelig avstemming i en sak kan forsamlingen vedta prøveavstemninger, som ikke er bindende.

Økonomiplan / årsbudsjett

  • Ved behandlingen av økonomiplan eller årsbudsjett stemmes det ved den endelige avstemming over forslag til økonomiplan eller årsbudsjett som helhet. Er det framsatt alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemming stemmes det deretter alternativt mellom de to forslag som fikk flest stemmer ved denne.

Stemmelikhet

  • Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av kommuneloven. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende.

Valg

  • Valg av leder og nestleder for folkevalgte organer holdes som flertallsvalg.
  • Valg av medlemmer til nemnder holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som flertallsvalg.
  • Ved valg og ansettelse kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemming.

Tellekorps

  • Ved skriftlig avstemming velges et tellekorps bestående av tre medlemmer fra kommunestyret.

§ 17. STEMMEMÅTEN

Avstemmingen iverksettes på en av disse måtene:

  1. Ved stilltiende godkjenning, dersom ingen motsetter seg dette.
  2. Ved at møteleder oppfordrer medlemmer til å rekke opp den ene hånden. Kontraprøve skal gjennomføres dersom møtelederen forlanger det eller noe medlem krever det.
  3. Ved navneopprop. Denne avstemningsmåten kan benyttes kun når det skal stemmes ja eller nei. Det fastlegges ved loddtrekning hvilket navn oppropet skal begynne med, og det fortsettes så i alfabetisk orden.
    Navneopprop benyttes når møtelederen bestemmer det eller et medlem krever det og dette krav får tilslutning av minst 1/5 av kommunestyrets medlemmer.
  4. Ved sedler uten underskrift. Denne avstemningsmåten kan kun benyttes ved valg eller tilsetting, og skal brukes ved slike avstemminger dersom noe medlem krever det.

§ 18. FORESPØRSLER, INTERPELLASJONER og BEGRUNNET SPØRSMÅL

  • Utenfor de saker som er ført opp på innkallingen til møtet, kan hvert medlem av kommunestyret gjøre forespørsler som rettes til ordføreren. Slike forespørsler bør være skriftlige, og bør være ordføreren i hende senest 7 virkedager før møtet for at ordføreren skal kunne skaffe til veie de opplysninger som er nødvendig for å kunne besvare forespørselen.
  • I kommunestyrets desembermøte, budsjettbehandlingen og i junimøtet, årsmeldingen, anmodes kommunestyrerepresentantene om ikke å sende forespørsler / interpellasjoner.
  • Ordskifte i samband med forespørsler skal følge de vanlige bestemmelser gitt i reglementets § 13 og 14.
  • Forslag (om realiteten) som settes fram i forbindelse med slik forespørsel kan ikke avgjøres av møtet dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen setter seg imot det.
  • Et enkelt medlem kan, i møtet under godkjenning av sakslisten, rette spørsmål til ordfører. Dersom det ikke er mulig å gi svar i møtet vil ordfører redegjøre muntlig i neste møte.

§ 19. MOTTAGELSE AV UTSENDINGER, GRUPPER, M.V.

  • Utsendinger eller grupper som vil møte kommunestyret og uttale seg om en sak, skal melde fra om dette til ordføreren senest dagen før møtet.
  • Ordfører avgjør om utsendingene skal tas imot.
  • Blir utsendingene mottatt, møter de utenfor møtesalen for et utvalg av kommunestyrets medlemmer. I utvalget bør så vidt mulig de forskjellige partigrupper være representert.
  • Er ordføreren eller varaordføreren medlem av utvalget gjør vedkommende tjeneste som leder i dette. Ellers velger utvalget selv sin leder.
  • Etter å ha hørt utsendingene, og i tilfelle tatt imot skriftlig utgreiing fra dem, gir lederen i utvalget kommunestyret melding om det som utsendingene har anført. Angår det noen sak på innkallingen, gir vedkommende melding om det når denne sak blir behandlet. Ellers gir vedkommende det etter at de saker som er nevnt i innkallingen er behandlet. I siste tilfelle gjelder for den videre behandling det som er bestemt i § 18 om forslag i forbindelse med forespørsler.

§ 20. PROTOKOLLFØRING

Det skal føres protokoll (møtebok) for kommunestyrets møter. Denne føres under ledelse av møtelederen.
For hvert møte føres det i protokollen

  • Møtested, dato, tid.
  • Frammøtte medlemmer med partimarkering.
  • Fraværende medlemmer med partimarkering.
  • Møtende varamedlemmer med partimarkering.
  • Saksliste nummert i rekkefølge for kalenderåret og sakstittel.
  • Eventuelle merknader til innkalling og saksliste.
  • Godkjenning av protokoll fra forrige møte.
  • Møtebehandlingen i den enkelte sak,

• innstilling,
• innkomne forslag,
• avstemming med partimarkering,
• vedtak

  • Ved lukking av møtet skal hjemmel framkomme.
  • Ved inhabilitet må organets behandling samt hjemmel framkomme,

Ved partibytte / utmelding gjelder følgende

  • På “oppropsliste” vil representanten, stå på listen til det partiet vedkommende er valgt inn for.
  • Ny partimarkering: uavhengig.
  • Trer noen til eller fra under forhandlingene, protokollføres dette slik at en av protokollen sammenholdt med medlemsfortegnelsen ser hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak.

Protokolltilførsel

  • Det er anledning til å avgi protokolltilførsel.
  • Protokolltilførsel skal være en kort redegjørelse for avvikende syn i en avstemming.
  • Melding om protokolltilførsel skal fremsettes i møtet, og skal sendes elektronisk til sekretariatet senest påfølgende dag.
  • Forslag til protokoll utsendes samtlige medlemmer og møtende varamedlemmer.
  • Eventuelle merknader sendes snarest mulig til sekretariatet for eventuell korrigering.
  • Godkjenning av protokollen skjer i det førstkommende kommunestyremøte. Innmeldte merknader refereres.
  • Oppbevaring av kommunestyrets protokoll, mv., utføres av administrasjonen i samsvar med kommunelovens § 39, nr. 2.

§ 21. LOVLIGHETSKLAGE

  • Tre eller flere av kommunestyrets medlemmer kan sammen bringe avgjørelser fattet av folkevalgt organ eller den kommunale administrasjon inn for departementet til lovlighetskontroll.
  • Krav om lovlighetskontroll framsettes for det organ som har fattet den aktuelle avgjørelse. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken Kommunaldepartementet.
  • Klagefrister fastlegges av departementet.

§ 22. KLAGEBEHANDLING OG ANMODNING OM NY BEHANDLING

  • Parter i en sak skal samtidig med møteutskrift informeres om sine muligheter / rettigheter til å påklage et vedtak.
  • Klagebehandlingen håndteres videre innenfor de bestemmelser og frister som ligger nedfelt i forvaltningsloven, kommunelov og særlover.
  • Organer med innstillingsrett i henhold til reglementets § 5 kan, når det gjelder saker som disse har forberedt direkte, avslå anmodning om å ta opp til ny behandling sak som er lovlig avgjort av kommunestyret.

§ 23. SEKRETARIATETS OPPGAVER

  • Rådmannen, eller den han bemyndiger, utfører sekretariatsfunksjonen for kommunestyret.
  • Sekretariatet har ansvaret for kommunestyrets sakspapirer, kunngjøring av møter, protokoll og møte- / protokollutskrifter.

§ 24. GYLDIGHET / ENDRING

Dette reglement er vedtatt av Askøy kommunestyre.
Endring av dette reglement kan kun foretas av kommunestyret.