All virksomhet i kommunestyret skal være av overordnet og ledende karakter, dvs. kommunestyret skal:

  • Konsentrere seg om de prinsipielt viktige og strategiske oppgavene, og utforme kommunens målsettinger.
  • Prioritere hva som er av størst viktighet for kommunen og sørge for at underorganer og administrasjonen effektivt innreder sin aktivitet i henhold til dette.
  • Gi premisser for viktig plan- og utviklingsarbeid, ved innledende prinsippdiskusjoner (forhåndsdrøfting), drøftinger av del - utredninger underveis med videre.
    • Gjennomføre «åpne» møter der aktuelle saker/planer kan drøftes uten at det må foreligge formell saksliste og uten at det nødvendigvis skal fattes vedtak.
  • Utnytte den kompetanse som totalt sett finnes i kommunens organisasjon ved å gjennomgå rolle- og funksjonsbeskrivelse mellom folkevalgte og administrasjonen, der «optimal delegering» er målet.
  • Ved utpeking av folkevalgt til utvalg, komite eller lignende, bør det ikke utpekes representant som samtidig er ansatt i stilling med tilknytning til samme eller beslektet fag - og arbeidsområde.
  • Ved utpeking av representant fra administrasjonen til å delta som sekretær, saksbehandler eller rådgiver i politisk utvalg, komite eller lignende, bør det ikke utpekes arbeidstaker som samtidig har politisk verv knyttet til sammenfallende fag - og eller ansvarsområde.
  • Legge opp til arbeidsformer der delegering er nært koblet til det å få jevnlige tilbakemeldinger, slik at kommunestyret kan få nødvendig innsyn/kjennskap til delegerte sakstyper samtidig som kommunestyrets kontrollmuligheter og -funksjoner ivaretas.
  • Som arbeidsgiver behandle overordnede, arbeidsgiverpolitiske spørsmål, eksempelvis prinsipper for kommunens organisasjon samt overordnede retningslinjer og reglementer.

Framgangsmåte for å avgjøre om en sak er prinsipiell

Dersom det er tvil om hvorvidt en sak er av prinsipiell betydning, eller dersom det er tvil om hvordan en slik sak av prinsipiell betydning skal behandles i det politiske system, har rådmannen og ordfører ansvaret for å avklare dette.

Ordføreren sammen med utvalgslederne ser til at det skjer en naturlig og trygg arbeidsdeling mellom administrative og politiske arbeidsområder i henhold til grenseoppgangen prinsipiell. Det er ordføreren som, sammen med utvalgsleder i saker for utvalgene, til sist har ansvaret for å avgjøre om en sak er prinsipiell eller ikke. (Prinsipielle klagesaker - Utvalg for teknikk og miljø – se eget reglement for utvalget.)

De avklaringer som blir gjort gjennom behandling av slike tvilstilfeller, utvikler en sedvane som supplerer reglene i delegasjonsreglementet.
Det kan også lages egne regler (vedtekter) for behandlingen av bestemte sakstyper som går igjen med jevne mellomrom.
Ordføreren kan samarbeide med rådmannens ledergruppe om å utarbeide oversikter over hvilke saker som anses å være av prinsipiell betydning og hvilke saker som i de fleste tilfeller ikke er det. Slike oversikter blir da retningsgivende for saksbehandlingen. De fratar imidlertid ikke administrasjonen en generell plikt til å vurdere enhver sak ut fra sitt konkrete innhold, for på den måten å avklare om det er en administrativ eller politisk sak.

I vurderingen om en sak er prinsipiell eller ikke prinsipiell skal følgende vurdering gjøres

  • Kan avgjørelse i saken treffes på grunnlag av faglige eller regelbundne vurderinger eller på grunnlag av retningslinjer trukket opp av folkevalgte organer i kommunen, da er saken ikke prinsipiell.
  • Er en avgjørelses skjønnsmessige sider klarlagt gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis, da er saken ikke prinsipiell.
  • Kommer en i avgjørelsen inn på politiske vurderinger eller prioriteringer, da er saken prinsipiell og skal behandles politisk.

Eksempler på prinsipielle saker

  • Vesentlige endringer av reguleringsplaner samt vesentlige dispensasjoner fra plan(er).
  • Plan og utforming av større kommunale bygg. (Særlig med tanke på evt. flerbruksformål kan det også være aktuelt med behandling av slike saker i flere utvalg.)
  • Bruk av reklame (f.eks. på biler) vil være prinsipiell ved første gangs behandling. Vedtaket vil være en rettesnor for senere administrative vedtak.
  • Sak vedr. opprettelse av nytt tjenesteområde eller nedlegging av eksisterende tjenesteområde.
  • Vesentlige endringer av tjenestetilbud (ikke enkeltvedtak).

Eksempel på ikke prinsipielle saker

  • Stillingsstruktur innenfor vedtatt lederstruktur (fagavdelingsnivå).
  • Godkjenne barnehager.
  • Opptak av barn i barnehager.
  • Ta opp elever i musikkskolen.
  • Gi uttalelse om konsesjonsfrihet i henhold til konsesjonsloven av 1974.
  • Behandle byggesaker.

Askøy kommunes folkevalgte – arbeidsmåte – etikk

  • Politikere kan, om nødvendig, henvende seg til administrasjonen vedr. konkrete saker. Slike henvendelser skal rettes til rådmann. Henvendelser må ikke ha karakter av pålegg eller ordrer og må være slik at disse kan besvares på en enkel og kortfattet måte og ikke kreve utredninger og/eller store undersøkelser. I sistnevnte tilfeller må de formelle kanaler benyttes, dvs. det aktuelle kollegiale organ, slik at dette (organet) kan ta stilling til ressursbruken.
  • Folkevalgte skal unngå personlige fordeler av enhver art som kan påvirke, eller være egnet til å påvirke handlinger, saksbehandling eller vedtak. Dette gjelder også ved direkte henvendelser til kommunens administrasjon.
  • Alle folkevalgte bør registrere sine styreverv i styrevervregisteret. (jfr. eget styrevervreglement vedlagt)