Artikkelindeks

Finansutvalg

Finansutvalget består av ordfører og 3 representanter blant formannskapets medlemmer og velges av kommunestyret. Utvalget skal fungere som diskusjonspartner for rådmannen og det skal avholdes møte mellom finansutvalget og rådmannen minimum 2 ganger pr. år.
Utvalget skal videre ta stilling til de avvik i forvaltningen som rapporteres av rådmannen. (Se eget avsnitt om dette).

Klassifisering av omløpsmidler og anleggsmidler

Formålet med anskaffelsen vil i stor grad være retningsgivende for om plasseringen er finansielle omløpsmidler eller anleggsmidler.
Eksempler på finansielle anleggsmidler er utlån, egenkapitalinnskudd i pensjonskasser, aksjer og andeler i selskaper som kommunen har en næringspolitisk eller samfunnsmessig motivasjon for å engasjere seg i.

En aksjepost eller obligasjonspost som er strategisk eller annen «ikke finansiell» karakter skal klassifiseres som anleggsmiddel og følge reglementet for strategisk investering.

Finansielt motiverte plasseringer i finansielle instrumenter vil alltid være omløpsmidler, uavhengig av hvilken tidshorisont kommunen har for plasseringen, og finansielle omløpsmidler skal alltid følge reglementet for finansielle plasseringer.

Forvaltning av strategiske investeringer

Formålet med anskaffelsen vil i stor grad være retningsgivende for klassifisering av finansielle anleggsmidler.

Askøy kommune har følgende finansielle anleggsmidler; KLP Egenkapitalinnskudd, Aksjer i kommunale selskaper, ulike aksjer hos selskaper som kommunen har næringspolitisk eller samfunnsmessig motivasjon å engasjere seg i.

Kommunestyret er besluttende enhet som bestemmer om kommunen skal kjøpe eller selge strategiske investeringer.

Forvaltning av finansielle plasseringer

Finansielle plasseringer defineres som alle kommunens likvide midler som ikke er definert som strategiske plasseringer.

Forvaltning av kortsiktig likviditet.

Størrelsen på denne delen av porteføljen defineres til enhver tid av det maksimale likviditetsbehovet innenfor de neste 12 måneder slik det fremkommer av likviditetsbudsjettet.

Denne delen av porteføljen skal forvaltes med lav risiko i likvide plasseringer. I praksis vil det si at plasseringer skal gjøres i rentebærende investeringer med maksimalt 3 mnd renterisiko og med lav markedsrisiko. Typiske investeringer i denne kategorien vil være bankinnskudd, sertifikater, obligasjoner i stat eller kommune, bank, kraftsektoren og rentefond med lav risiko.

Ved plassering av disse likvide midler vil utsteders soliditet og plasseringens likviditet bli vektlagt sammen med avkastning.

Følgende rammer for forvaltning av de langsiktig likvide midler skal gjelde

Prosentandelen i denne tabellen er satt som andel av den totale porteføljen inkludert bankinnskudd.

Av porteføljen

AktivaklasseMinimumsandelNormalMaksimumsandel
Aksjer 0 % 18 % 30 %
Obligasjoner 50 % 68 % 100 %
herav High yield-fond og enkeltpapirer 0 % 14 % 20 %
herav Investment grade-fond og enkeltpapirer  0 % 54 % 100 %
herav statsobligasjoner 0 % 0 % 100 %
Strukturerte produkter 0 % 2 % 5 %
Bankinnskudd 10 % 12 % 75 %
  • Renterisiko:

Renterisiko styres ved bruk av rentedurasjon.

Normal rentedurasjon for enkeltpapirer3 måneder
Maksimal rentedurasjon for enkeltpapirer Men maksimalt 25 % skal ha løpetid som overstiger 12 måneder 60 måneder.
Normal rentedurasjon for plasseringer i pengemarkedsfond 3 måneder.
Maksimal rentedurasjon for plasseringer i pengemarkedsfond 12 måneder.
  • Kredittrisiko ved investering i enkeltobligasjoner

Kredittrisiko styres ved rammer for i hvilke sektorer plasseringer kan foretas.

  • Sektorbegrensning

Prosentandelen i denne tabellen er beregnet ut fra obligasjonsporteføljens størrelse.

Maks andel av portefølje

Begrensninger for enkelpapirer
Stat 100 %
Kommune 100 %
Bank og finans 70 %
Industri og kraft uten offentlig garanti 45 %

 

 

Øvrige begrensninger i tillegg til ovennevnte rammer

Maks andel i en utsteder (enkeltpapirer)5 % (gjelder ikke stat, kommune og kraftselskap)
Valutarisiko

Hovedstol skal ikke påvirkes av valutabevegelser med følgende unntak; inntil 20 % av utenlandske aksjefond og utenlandske obligasjonsfond kan ha usikret valutaeksponering