Formål

Kommunens reglement for finans- og gjeldsforvaltning skal ivareta grunnprinsippene i Kommuneloven med sikte på å bidra til å kunne gi kommunens innbyggere et best mulig stabilt tjenestetilbud.

Hjemmel

Lov av 25. september nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner § 52, forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning av 5. mars 2001 nr. 299 samt forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning av 9. juni 2009 nr. 635 som trer i kraft 1. juli 2010 og på det tidspunkt skal erstatte bestemmelsene i forskriften av 5. mars 2001.

Risikoprofil

Kommunen skal i sin finans- og gjeldsforvaltning ha en samlet lav til moderat risikoprofil med fokus på å redusere i hvilken grad fluktuasjoner i finansmarkedet vil påvirke kommunens finansielle stilling.

Det skal være etablert følgende rammer som skal gjelde for forvaltning av kommunens midler og gjeld

  • Finansielle plasseringer 
    • Kortsiktig likviditet
    • Langsiktig likviditet
  • Strategiske investeringer
  • Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler

 I tillegg skal det hvert år i budsjettprosessen fastsettes et avkastningsmål for de finansielle plasseringene.

Finansutvalg

Finansutvalget består av ordfører og 3 representanter blant formannskapets medlemmer og velges av kommunestyret. Utvalget skal fungere som diskusjonspartner for rådmannen og det skal avholdes møte mellom finansutvalget og rådmannen minimum 2 ganger pr. år.
Utvalget skal videre ta stilling til de avvik i forvaltningen som rapporteres av rådmannen. (Se eget avsnitt om dette).

Klassifisering av omløpsmidler og anleggsmidler

Formålet med anskaffelsen vil i stor grad være retningsgivende for om plasseringen er finansielle omløpsmidler eller anleggsmidler.
Eksempler på finansielle anleggsmidler er utlån, egenkapitalinnskudd i pensjonskasser, aksjer og andeler i selskaper som kommunen har en næringspolitisk eller samfunnsmessig motivasjon for å engasjere seg i.

En aksjepost eller obligasjonspost som er strategisk eller annen «ikke finansiell» karakter skal klassifiseres som anleggsmiddel og følge reglementet for strategisk investering.

Finansielt motiverte plasseringer i finansielle instrumenter vil alltid være omløpsmidler, uavhengig av hvilken tidshorisont kommunen har for plasseringen, og finansielle omløpsmidler skal alltid følge reglementet for finansielle plasseringer.

Forvaltning av strategiske investeringer

Formålet med anskaffelsen vil i stor grad være retningsgivende for klassifisering av finansielle anleggsmidler.

Askøy kommune har følgende finansielle anleggsmidler; KLP Egenkapitalinnskudd, Aksjer i kommunale selskaper, ulike aksjer hos selskaper som kommunen har næringspolitisk eller samfunnsmessig motivasjon å engasjere seg i.

Kommunestyret er besluttende enhet som bestemmer om kommunen skal kjøpe eller selge strategiske investeringer.

Forvaltning av finansielle plasseringer

Finansielle plasseringer defineres som alle kommunens likvide midler som ikke er definert som strategiske plasseringer.

Forvaltning av kortsiktig likviditet.

Størrelsen på denne delen av porteføljen defineres til enhver tid av det maksimale likviditetsbehovet innenfor de neste 12 måneder slik det fremkommer av likviditetsbudsjettet.

Denne delen av porteføljen skal forvaltes med lav risiko i likvide plasseringer. I praksis vil det si at plasseringer skal gjøres i rentebærende investeringer med maksimalt 3 mnd renterisiko og med lav markedsrisiko. Typiske investeringer i denne kategorien vil være bankinnskudd, sertifikater, obligasjoner i stat eller kommune, bank, kraftsektoren og rentefond med lav risiko.

Ved plassering av disse likvide midler vil utsteders soliditet og plasseringens likviditet bli vektlagt sammen med avkastning.

Følgende rammer for forvaltning av de langsiktig likvide midler skal gjelde

Prosentandelen i denne tabellen er satt som andel av den totale porteføljen inkludert bankinnskudd.

Av porteføljen

AktivaklasseMinimumsandelNormalMaksimumsandel
Aksjer 0 % 18 % 30 %
Obligasjoner 50 % 68 % 100 %
herav High yield-fond og enkeltpapirer 0 % 14 % 20 %
herav Investment grade-fond og enkeltpapirer  0 % 54 % 100 %
herav statsobligasjoner 0 % 0 % 100 %
Strukturerte produkter 0 % 2 % 5 %
Bankinnskudd 10 % 12 % 75 %
  • Renterisiko:

Renterisiko styres ved bruk av rentedurasjon.

Normal rentedurasjon for enkeltpapirer3 måneder
Maksimal rentedurasjon for enkeltpapirer Men maksimalt 25 % skal ha løpetid som overstiger 12 måneder 60 måneder.
Normal rentedurasjon for plasseringer i pengemarkedsfond 3 måneder.
Maksimal rentedurasjon for plasseringer i pengemarkedsfond 12 måneder.
  • Kredittrisiko ved investering i enkeltobligasjoner

Kredittrisiko styres ved rammer for i hvilke sektorer plasseringer kan foretas.

  • Sektorbegrensning

Prosentandelen i denne tabellen er beregnet ut fra obligasjonsporteføljens størrelse.

Maks andel av portefølje

Begrensninger for enkelpapirer
Stat 100 %
Kommune 100 %
Bank og finans 70 %
Industri og kraft uten offentlig garanti 45 %

 

 

Øvrige begrensninger i tillegg til ovennevnte rammer

Maks andel i en utsteder (enkeltpapirer)5 % (gjelder ikke stat, kommune og kraftselskap)
Valutarisiko

Hovedstol skal ikke påvirkes av valutabevegelser med følgende unntak; inntil 20 % av utenlandske aksjefond og utenlandske obligasjonsfond kan ha usikret valutaeksponering

Fondsplasseringer

  • Investeringer skal skje i en veldiversifisert portefølje av fond.
  • Vår aksje- og obligasjonsportefølje skal totalt sett ha lav til moderat risikoprofil.
  • Det enkelte fond kan kun ha en mindre andel investeringer i markeder med høyere risiko.

Strukturerte produkter

  • Investeringer skal kun skje i produkter der man har en garanti for å få tilbakebetalt minimum 90 % av investert beløp.

Rådmannen har beslutningsfullmakt til å kjøpe eller selge finansielle plasseringer.

Kommunestyret er besluttende enhet som bestemmer om kommunen skal kjøpe eller selge strategiske investeringer.

Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler

Låneopptakene skal vurderes i forhold til likviditetsbehov og investeringsbudsjetter.

Gjeldsporteføljen bør bestå av et begrenset antall lån, dog skal refinansieringsrisiko begrenses ved at maksimum 50 % av den totale låneporteføljen skal komme til forfall i ett enkelt år og maksimum 25 % av den totale låneporteføljen skal komme til forfall i løpet av 30 dager.
Gjeldsporteføljen skal styres for å gi en forutsigbar kostnadsutvikling over tid. For å oppnå dette bør til enhver tid deler av låneporteføljen bindes opp med fast rente gjennom rentebytteavtaler. Andelen fast rente og lengden på bindingsperiodene (låneporteføljens durasjon) vil variere avhengig av rentenivå og rentekurvens helning.

Låneporteføljen kan inndeles i tre underkategorier;

  • finansiering av vann, avløp og renovasjon (VAR)
  • husbankfinansiering
  • øvrig finansiering

Låneporteføljen styres etter beste skjønn innenfor følgende rammer;


Lån til finansiering av VAR

kan enten sikres med ordinære sikringsinstrumenter eller med sikringsinstrumenter som er skreddersydd til selvkostregelverket. Den delen av VAR-porteføljen som sikres med skreddersydde sikringsinstrumenter kan sikres inntil 100 %.

Den delen av VAR-porteføljen som ikke er sikret med skreddersydde sikringsinstrumenter skal regnes som øvrig gjeld og følge regelverket for maksimum og minimum sikringsandeler som beskrevet under øvrig gjeld.

Husbankfinansiering

kan rentesikres enten gjennom fastrentelån i Husbanken eller ved bruk av finansielle instrumenter eller kombinasjoner av disse. Den delen av Husbankporteføljen som er formidlingslån kan sikres inntil 100 %

Den delen av Husbankporteføljen som ikke er formidlingslån skal regnes som øvrig gjeld og følge regelverket for maksimum og minimum sikringsandeler som beskrevet der.

Øvrig gjeld

er all annen gjeld enn VAR- og Husbankfinansiering. Øvrig gjeld skal styres innenfor følgende rammer;

Totale sikringer skal være innenfor:

  • minimum 15% av porteføljen skal være bundet med fast rente
  • minimum 15% av porteføljen skal ligge med flytende rente
  • lange sikringer (over 3 år) skal ikke overstige 75% av porteføljen

Følgende finansielle instrumenter kan brukes for å styre renterisikoen i låneporteføljen;

  • Rentebytteavtaler
  • Fast rente lån
  • Rådmannen har beslutningsfullmakt til å forvalte gjeldsporteføljen.

Fullmakter

Kommunestyret vedtar, normalt en gang i hver kommunestyreperiode, reglement for finans- og gjeldsforvaltning og delegerer den løpende finans- og gjeldsforvaltningen til rådmannen som er ansvarlig for å gjennomføre finansielle plasseringer og forvaltning av gjeldsporteføljen etter det vedtatte reglementet. Rådmannen har anledning til å delegere denne fullmakten videre.

Rådmannen har videre en selvstendig plikt til å vurdere hvorvidt det oppstår prinsipielle situasjoner og legge frem slike saker av prinsipiell betydning som måtte oppstå for kommunestyret.

Askøy kommune kan be om å bli omklassifisert fra uprofesjonell til profesjonell kunde hos inntil 5 finansinstitusjoner. Det delegeres til rådmannen å vurdere hvilke finansinstitusjoner en skal søke slik status for.

Rapportering

Rådmannen skal minst to ganger i året legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for kommunens finans- og gjeldsforvaltning. Rapportene blir lagt frem pr. 30. 04 og 31. 08

I tillegg skal rådmannen legge frem rapport pr 31. 12 som kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse av:

  • Kommunens finansielle risiko på total nivå
  • Sammensetning av aktiva og passiva
  • Markedsverdi av aktiva, samlet og per aktivagruppe
  • Verdi passiva, samlet og per passivagruppe
  • Løpetid passiva, aktuelle markedsrenter samt egne rentebetingelser
  • Verdi av lån som forfaller og må refinansieres innen 12 måneder
  • Beskrivelse av vesentlige markedsendringer samt gi en vurdering av endring i finansiell risiko
  • Avvik mellom krav i reglementet for finans- og gjeldsforvaltning og den faktiske forvaltningen

Håndtering av avvik

Eventuelle avvik ved finans- og gjeldsforvaltningen i forhold til bestemmelsene i dette reglement skal håndteres på følgende måte:

Rådmannen skal informere finansutvalget om den aktuelle situasjonen. Finansutvalget skal deretter ta stilling til om dette er en vesentlig sak som skal rapporteres videre til kommunens politiske organer. Eventuelle avvik skal lukkes så snart som mulig med hensyn til markedssituasjonen.

Implementeringsfase

Eksisterende papirer før 1.7.2018 kan beholdes til de forfaller til innløsning selv om de er utenfor de rammer som dette finansreglement setter.

Nye plasseringer som blir gjort skal være i henhold til dette finansreglement.


Vedlegg til finansreglementet – definisjoner


Absolutt risiko

Risiko målt ved svingninger rundt et gjennomsnitt, uttrykt som et absolutt mål

Administrasjonsrisiko

Knyttet til rutiner internt hos motpart

Aksjeindeksobligasjon

Verdipapirprodukt hvor innskudd bindes en bestemt periode. Investor er garantert hele innskuddet tilbake samt hele eller deler av aksjeavkastningen

Aksjer

Verdipapir utstedt av private bedrifter eller offentlige institusjoner, hvor kjøp gir eierandeler

Aktiv forvaltning

Forvalter velger selv verdipapirer til en portefølje på bakgrunn av egne analyser og vurderinger for derigjennom å oppnå høyere avkastning enn en sammenlignbar portefølje

Aktiva klasser

Samlebetegnelse på ulike typer verdipapirer som har de sammen egenskapene, eksempelvis aksjer, obligasjoner og pengemarked

Allokering

Fordeling av de midler som skal investeres på ulike markeder og aktivaklasser

Avkastningskrav

Nedre grense for ønsket avkastning

Benchmark

Sammenlignbar portefølje, referanse

BIS-Bank of international Settlement

Fastsetter blant annet vektingsregler for finansinstitusjonenes utlån og tilhørende krav til kapitaldekning samholdt mot risiko

Derivat

Samlebetegnelse på kontrakter basert på verdien av et sett underliggende (fysiske) aksjer, obligasjoner eller indekser. De viktigste formerer futureskontrakter og opsjoner.

Differanseavkastning

Se meravkastning

Diskresjonær forvaltning

Forvaltningsform hvor forvalter konstruerer og handler i en portefølje basert på kundens ønsker

Diversifisere

Spre eller redusere risiko gjennom å kombinere aktiva med ulike risikoegenskaper

Durasjon

Et mål som uttrykker gjennomsnittlig løpetid for en obligasjon, definert som et vektet snitt av årlig rentekuponger og pålydende verdi. Begrepet uttrykker korrigert løpetid og derigjennom obligasjonsprisens følsomhet for renteendringer

Fond

Portefølje bestående av eksempelvis aksjer hvor flere investorer kan eie andeler

Hedgefond

Forvaltningsprodukt som kan kombinere ulike aktivklasser og som kan benytte ulike investeringsstiler for å oppnå stabil avkastning med lav risiko

Indeks

Vektet verdi eller forholdstall for alle eller deler av for eksempel aksjer på en børs. Indeksen angis den gjennomsnittlige avkastningen for de ulike aktiva som inngår i indeksen.

Indeksforvaltning

Se passiv forvaltning

Inflasjon

Betegnelse som angir med hvilken størrelse i prosent det generelle prisnivået på varer og tjenester øker med

Information Ratio

Mål som uttrykker en forvalters dyktighet til å skape avkastning ut over benchmark, definert som meravkastning dividert på relativt risiko

Investeringspolicy

Dokument som beskriver en rekke forhold omkring en investering, eksempelvis avkastnings- og risikovurderinger, landsfordelinger og valutaforhold.

Investeringsportefølje

Faktisk fordeling i en portefølje mellom ulike aktivaklasser

Investeringsstrategi

Strategi som beskriver hvordan samlete midler skal investeres i ulike markeder og aktiva klasser

Korrelasjonskoeffisient

Statistisk begrep som definerer grad av samvariasjon mellom to variabler, eksempelvis to aksjer. Dersom korrelasjonen er 1 (-1) beveger de variablene seg alltid i takt (utakt). Dersom den er 0 beveger de seg helt uavhengig av hverandre.

Kredittrisiko

Risiko knyttet til det å lide tap på grunn av at utsteder av et verdipapir eller motparten ikke oppfyller sin forpliktelser

Likviditet

Begrep som uttrykker grad av enkelhet og hurtighet et aktiva kan omsettes til kontanter

Likviditetsrisiko

Knyttet til at midler ikke kan omformes til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode

Markedsrisiko

Knyttet til tap som følge kurssvingninger i de markedene kommunene er eksponert

Meravkastning

Differansen mellom avkastningen i en faktisk portefølje og avkastning på en nærmere definert referanseporteføljen

NOK

Norske kroner

Obligasjon

Rentepapir utstedt av private bedrifter eller offentlige institusjoner. Utsteder forplikter seg til å betale kjøper bestemte årlige beløp (kuponger) samt pålydende ved endelig innløsning

Passiv forvaltning

Forvalter søker å oppnå avkastning og risiko som en sammenlignbar portefølje eller indeks

Pengemarked

Rentepapir som har innløsning innen ett år. Slike kortsiktige aktiva har høy likviditet og kan ha relativ lav risiko.

Portefølje

Samling av ett eller flere enkeltaksjer eksempelvis enkeltaksjer

Rebalansering

Transaksjon som følge av at de ulike elementene i porteføljen utvikler seg ulikt over tid. Dette medfører at de relative vektene beveger seg bort fra normal posisjonen.

Referanseindeks

Se indeks

Relativ risiko

Risiko målt ved svingninger rundt et gjennomsnitt uttrykt som et relativt mål. Slik risiko måles ofte som svingninger i forhold til en sammenlignbar portefølje eller indekssvingninger

Rentebærende papirer

Sertifikater (pengemarked) og obligasjoner

Rentekurve

Oppstår når en sammenlignet renter for ulike tidshorisonter. Kurven danner utgangspunktet for prising for rentepapirer og påvirkes av forhold som forventninger, risiko knyttet til ulike tidshorisonter samt tilbud og etterspørsel i rentemarkedets ulike tidshorisonter.

Renterisiko

Knyttet til at verdien av rentebærende verdipapirer endres dersom renten endres

Risikofritt

Aktiva hvor det er generelt er knyttet lite eller ingen risiko til uttak, eksempelvis bankrente

Risikopremie

Avkastning utover risikofritt alternativ

Sharpe Ratio

Mål som uttrykker en forvalters dyktighet til å skape avkastning ut over benchmark, definert som meravkastning dividert på total risiko

Standardavvik

Viser hvor mye verdien av en variabel kan ventes å svinge i fremtiden, basert på målinger av observerte verdier. Begrepet uttrykker svingninger rundt gjennomsnitt

Stat i sone A

Stater innen OECD-området og Det Europeiske økonomiske fellesskap, unntatt stater som i løpet av de siste fem årene har avsluttet reforhandling av sin statlige utenlandsgjeld

Strategisk aktiva allokering

Fordeling av en porteføljes aktiva klasser hvor hver klasse uttrykkes som et prosenttall. Begrepet representerer porteføljens normalposisjon

Stresstest

Økonomisk tilstand uttrykt ved 4 ekstreme hendelser som sammen vil påvirke en porteføljes verdi i sterk negativ retning.

Systematisk risiko i aksjemarkedet

Knyttet til tap som følge av at de aktuelle aksjemarkeder kommunen er eksponert mot vil stige eller falle på kort og / eller lang sikt

Taktisk aktivaallokering

Fordeling av en porteføljes aktiva klasser hvor hver klasse uttrykkes med en øvre og nedre grense for tillatt andel av totalporteføljen

Terminkontrakt

Avtale om levering av en eiendel eller dens pengeverdi på et forhåndsbestemt tidspunkt hvor pris avtales ved kontraktsinngåelse

Tracking error

Annualisert relativ risiko

Transaksjonskostnad

Kostnader forbundet med kjøp av salg av verdipapirer og verdipapirfond

Usystematisk risiko i aksjemarkedet

Knyttet til at et enkelt investeringsobjekt vil stige eller falle i verdi i forhold til markedet på kort og /eller lang sikt

Valutarisiko

Knyttet til tap som følge av kurssvingninger i valutamarkedet

Verdipapir

Betegnelse på ulike aktiva, eksempelvis aksje, obligasjon eller pengemarked

Volatilitet

Betegnelse på risiko, det vil si grad av svingninger rundt et gjennomsnitt


 Sist endret med virkning fra 01. juli 2018