Kommunedelplan
barn og unge 2020-2032

Forslag til planprogram, datert 27.03.2019

Logo på forsiden

Innhold

1. Bakgrunn for planarbeidet 2

1.1. Planprogram 2

1.2. Formålet med planen 2

1.3. Definisjon og avgrensninger 2

1.4. Status og utviklingstrekk 3

2. Forutsetninger for planarbeidet 4

2.1. Plan- og bygningsloven 4

2.2. Nasjonale føringer 4

2.3. Regionale føringer 4

2.4. Kommunale føringer 4

3. Tema for planen 5

3.1. Deltakelse og medvirkning 6

3.2. Aktiv hverdag i trygge oppvekstmiljø 7

3.3. Inkludering og like muligheter 9

3.4. Læringsmiljø og utviklingsmuligheter 10

3.5. Tidlig innsats og helhetlig oppfølging 11

3.6. Digital hverdag 12

4. Organisering og medvirkning 13

4.1. Organisering 13

4.2. Fremdrift 14

4.3. Medvirkning 14

Bakgrunn for planarbeidet

Planprogram

Planprogrammet er en plan for planarbeidet og skal gjøre rede for formålet med planen, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning og beskrivelse av hva planen skal inneholde og eventuelle behov for utredninger. Det er et krav i plan- og bygningslovens § 4-1 at det for alle kommunedelplaner skal foreligge et planprogram.

Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til offentlige høringsinstanser og andre interesserte. I høringsperioden på minst seks uker, er det mulig å komme med merknader og innspill til planarbeidet. Med bakgrunn i merknader og innspill vil kommunestyret vedta endelig planprogram.

Formålet med planen

Kommunal planstrategi 2016- 2020 ble vedtatt av kommunestyret 20.10.2016. Her er det sagt at det i løpet av kommunestyreperioden skal utarbeides en kommunedelplan for oppvekst, nå endret navn til kommunedelplan for barn og unge. Kommunedelplanen er tverrfaglig og sektorovergripende og det er viktig å tenke bredt, på tvers av ansvarsområde og sektor i utarbeidelsen av planen.

Kommunedelplaner er en viktig del av Askøy kommunes plansystem. Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som har behov for utdypning. Askøy kommune har et stort behov for å se de ulike tjenestene i sammenheng. Kommunedelplanene skal i stor grad legge føringer for tverrfaglig samarbeid og samhandling for å kunne løse felles utfordringer. Planen vil erstatte tidligere sektorplaner, samtidig som en i tillegg til kommunedelplanen skal ha handlingsplaner for enkelte områder.

Hovedmålet med kommunedelplan barn og unge er å peke på utvalgte satsingsområder innenfor feltet barn og unge. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030, og kommunedelplanen skal bidra til å følge opp og utdype samfunnsdelen gjennom mål og strategier. Kommunedelplanen skal bidra til å realisere kommunens visjon:

«Tett på utviklingen- tett på menneskene»

Barn og unge er vår viktigste ressurs og vår fremtid. Askøy kommune ønsker å legge til rette for gode og trygge oppvekstsvilkår slik at alle barn og unge har en god oppvekst og gode utviklingsmuligheter både hjemme, i fritiden, i barnehagen og på skolen.

Definisjon og avgrensninger

Kommunedelplan for barn og unge skal omfatte alle delene av kommunen som arbeider med barn og unge enten gjennom egen aktivitet eller i direkte samarbeid. Dette gjelder skole, barnehage, Skolefritidsordningen, voksenopplæringen, kultur- og idrett, barnevern, pedagogisk- psykologisk tjeneste, helsestasjon- og jordmortjeneste. Ut over kommunens tjenester, er frivillig sektor en viktig bidragsyter i barn og unges liv, sammen med uorganiserte felleskap og aktiviteter. Relasjoner til andre mennesker er spesielt viktig for barn i utvikling. Planen vil ha fokus på å tilrettelegge for gode relasjoner mellom barn og voksen, både internt i familien, i pedagogiske institusjoner og i fritid. Kommunedelplanen vil ta for seg barn og unge i alderen 0-25. På denne måten vil en fange opp de som er i overgangen fra barn til voksen.

Status og utviklingstrekk

Den store folkeveksten som Hordaland opplevde fra tidlig 2000-tallet har stoppet opp de senere årene. Som følge av dette er forventningene til fremtidig befolkningsvekst redusert. Likevel vil Askøy i likhet med andre kommuner rundt Bergen, oppleve vekst i årene som kommer, men veksten er forventet å bli svakere enn tidligere antatt. Det er forventet at Askøy først vil nå 40 000 innbyggere rundt 2045. Dette utgjør en årlig vekst på 1,1 %.

Fra 2016- 2017 gikk fødselstallene ned i stort sett alle regioner i Hordaland, dette gjelder også på landsbasis. Befolkningsprognosene frem mot 2040 viser at barnetallene holder seg noenlunde stabilt. Det er forventet en svak økning i alle aldersgrupper fra 2030. Askøy kommune har en relativt ung befolkning, dette gjenspeiler seg i at Askøy har en høyere andel barn og unge enn landet som helhet.

Befolkningsprognose barn og unge på Askøy

Figur 1: Befolkningsprognose barn og unge i Askøy kommune. Kilde: HFK, 2018.

Askøysamfunnet er et godt sted å vokse opp for de aller fleste barn og unge. Barn og unge på Askøy har generelt god helse, trives med familie og venner og har tro på fremtiden. Samtidig er trivsel, inkludering og psykisk helse områder der noen barn og unge sliter og vi må være oppmerksomme for å kunne forstå sammenhenger, forebygge og følge opp. I folkehelseprofilen kommer det frem at andelen ungdomsskoleelever som føler seg mobbet er høyere enn landet som helhet. Andelen som føler seg fornøyd med lokalmiljøet er lavere enn landet som helhet.

For å finne ut hvilke områder som bør fremheves og satses på er det blant annet sett til Ungdataundersøkelsen og elevundersøkelsen, kulturindeks, levekårsundersøkelse for mellomtrinnet og KOSTRA- tall. Det er også tatt i bruk tall fra folkehelseinstituttet, folkehelseprofiler for kommunene 2019 og folkehelseoversikten for Askøy kommune. Kvalitativ kunnskap fra tjenestene som arbeider med barn og unge er viktig, og det er tatt hensyn til dette i arbeidet med planprogrammet.

Forutsetninger for planarbeidet

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven legger de ytre rammene for hvordan kommunen skal drive sin planlegging. I lovens formålsparagraf § 1-1 heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidig generasjoner.

Nasjonale føringer

- Lov om folkehelsearbeid
- Barnehageloven med tilhørende forskrifter
- Opplæringsloven med tilhørende forskrifter
- Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
- FNs barnekonvensjon
- Kulturloven
- Bibliotekloven
- Lov om barneverntjenester
- Lov om kommunale helse og omsorgstjenester med tilhørende forskrifter
- Psykisk helsevernlov

Regionale føringer

- Regional plan for folkehelse 2014-2025
- Regional kulturplan 2015- 2025
- Skolebruksplan 2017-2030

Kommunale føringer

Planstrategi 2016-2020

Planstrategi for Askøy kommune 2016-2020 ble vedtatt av Kommunestyret 20.10.2016. I planstrategien defineres Askøy kommunes plansystem. Plansystemet følger arbeidsdelingen i plan- og bygningsloven, der kommuneplanen fastsetter kommunens visjon og peker ut satsingsområder, kommunedelplanene skal utdype samfunnsdelen og handlingsplanene skal konkretisere og foreslå tiltak som skal innarbeides i økonomiplanen. Kommunedelplan for barn og unge er en av kommunens faste tematiske kommunedelplaner.

Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030

Kommuneplanens samfunnsdel skal gi overordnede mål og strategier for den langsiktige og bærekraftige samfunnsutviklingen av Askøy kommune. Kommuneplanens samfunnsdel er førende for kommunedelplanen og den peker på følgende satsingsområder:

- Den helsefremmende øyen
- Den unge øyen
- Den levende øyen
- Den grønne øyen
- Den skapende øyen

Kommuneplanens samfunnsdel skal bidra til at barn og unges fremtid er trygg og full av muligheter. Kommunen skal legge til rette for at alle barn og unge på Askøy har en god oppvekst og gode utviklingsmuligheter hjemme, i fritiden, i barnehagen og i skolen. Den unge øyen har følgende hovedmålsetting:

«I 2030 har alle barn og unge muligheter for utvikling og opplever trygghet og trivsel»

Andre kommunale planer og dokumenter

- Temaplan skole 2015- 2016
- Temaplan barnehage 2018-2021
- Temaplan barn og familie 2015-2019
- Temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015-2019
- Handlingsplan for kulturskolen 2018-2021
- Handlingsplan for bibliotek- under arbeid
- Innspillrapport fra prosjektet nærmiljø som fremmer folkehelse
- Temaplan mot vold og overgrep i nære relasjoner 2016-2020
- Temaplan frivillighet på Askøy, 2017-2021
- Handlingsplan for integrering av flyktninger 2014-2016
- Handlingsplan for barn med særlige behov, rus, psykisk helse og barn med funksjonsnedsettelse 2018-2021
- Et statusbilde i barnefattigdomsatsingen 2016
- Plan for trygt skolemiljø

Tema for planen

Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens mest overordnede plan og legger føringer for alt annet planarbeid i kommunen. Barn og unge er et eget satsingsområde i samfunnsdelen og i planprogrammet til kommunedelplanen er det tatt utgangspunkt i mål og strategier i samfunnsdelen, samt annet kunnskapsgrunnlag som er nevnt i kapittel 1.4. Delmålene fra samfunnsdelen er gjengitt under hvert tema, og det er gjort opp status for å analysere hvilke utfordringer kommunen står overfor. Hvert kapittel oppsummeres med ulike tema og problemstillinger som skal drøftes i arbeidet med kommunedelplan barn og unge.

Det er foreslått et nytt tema, som ikke er omtalt i samfunnsdelen. Dette er området digital hverdag. Barn og unge forholder seg til sosiale medier, spill og internett i større og større grad. Dette kan være både positivt og negativt, og det er viktig at planarbeidet avklarer om kommunen skal jobbe aktivt med dette temaet og i så fall hvordan.

Deltakelse og medvirkning

Mål: I 2030 har barn og unge muligheten til å påvirke sin egen hverdag

Status og utfordringer:
Deltakelse og medvirkning i demokratiske prosesser er nødvendig for at barn og unge skal få mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Det er spesielt viktig at barn og unge blir hørt, tatt på alvor og gitt en reell påvirkning i beslutningsprosesser. Deltakelse bidrar til økt selvfølelse, identitet og tilhørighet. Kunnskap om barn og unges opplevelse av eget oppvekstmiljø kan bidra til at det gjøres andre prioriteringer enn opprinnelig tenkt.

Askøy kommune skal legge til rette for bred medvirkning ved å nå barn og unge gjennom både formelle og uformelle arenaer. UKS (Ungdommens kommunestyre) og elevrådene er godt etablerte arenaer som aktivt medvirker og deltar i ulike prosesser. Det er likevel en utfordring å nå barn og unge på andre måter enn gjennom representasjon, og på en slik måte at barn og unges stemme kommer tydelig frem.

Elevundersøkelsen 2018 viser at elever i 7. trinn delvis føler seg hørt og får påvirke skolehverdagen. Elever fra 10. trinn har derimot en relativt dårlig score. En forutsetning for å kunne øke engasjementet og økt deltakelse i samfunnet fra barn og unge selv, er at kommunen er en bidragsyter til å gi barn og unge kunnskap om demokratiske prinsipper. I tillegg til kvantitativ data fra elevundersøkelsen er det viktig å få kvalitativ kunnskap fra barn og unge om hvordan de kan påvirke sin egen hverdag.

Medvirkning handler om at det enkelte barns mening må blir hørt og vektlagt i beslutninger som gjelder barnet. Dette ivaretas gjennom overordnede føringer og lovkrav. Kommunale rammebetingelser og voksnes holdninger til medvirkning påvirker barns mulighet til å oppnå reell deltakelse/medvirkning. Det må derfor jobbes kontinuerlig med holdninger og bevisstgjøring hos voksne i møtet med og i oppfølging av enkeltbarn. Når tjenester rettet mot barn unge skal utvikles må barn og unges erfaringer og råd løftes tydelig frem og inkluderes i kunnskapsgrunnlaget.

kunnskap fra barn

Figur 2: Når tjenestene i Askøy kommune skal utvikles må kunnskap fra barn inkluderes i kunnskapsgrunnlaget

Planarbeidet skal omhandle

  • hvordan barn og unge kan medvirke ut over formelle råd som UKS og elevrådene
  • hvordan involvere barn og unge direkte i egen hverdag
  • hvordan gi kunnskap om demokratiske prosesser og deltakelse i samfunnet
  • hvordan barns råd og erfaringer skal inkluderes i kunnskapsgrunnlaget i utvikling av kommunens tjenester
  • hvordan endre voksnes holdninger til medvirkning

Aktiv hverdag i trygge oppvekstmiljø

Mål: I 2030 har barn og unge en aktiv og stimulerende hverdag

Status og utfordringer

Aktivitet er viktig for barn og unges helse og trivsel. Fritidsaktiviteter kan fylle mange funksjoner i barn og unges liv; det er der sosiale møteplasser etableres og vennskap knyttes, nettverk bygges og sosiale ferdigheter utvikles. Ungdataundersøkelsen i 2017 viser at dagens ungdom er mer hjemmekjær enn tidligere og det er mindre vanlig «å henge med venner». Men prosentandelen av ungdommer som er med i fritidsorganisasjoner har ikke forandret seg siden forrige undersøkelse i 2013. Idrettslagene organiserer flest, mens deltakelse i fritidsklubber o.l. er fremdeles lav. Ungdataundersøkelsen viser at det er en tydelig sammenheng mellom deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og familieøkonomi.

Askøy kommune ønsker å skape et allsidig kultur- og fritidstilbud. Barn og unge på Askøy er stort sett tilfredse med de ulike tilbudene som finnes, særlig innen idrett, sang og musikk, og de bruker tilbudene aktivt. Likevel brukes det mindre midler innenfor kultur og aktivitetstilbud for barn og unge på Askøy sammenlignet med andre kommuner (KOSTRA- tall og kulturindeks). Dette får konsekvenser for tilbudene og ungdataundersøkelsen viser at mange ungdommer savner bedre tilbud, spesielt i forhold til kulturaktiviteter og lokaler/møteplasser der man kan treffe andre unge på fritiden.

Barn og unge trenger å kunne utfolde seg i uorganisert aktivitet og lek. For at barn og unge skal kunne være fysisk aktiv i hverdagen og delta i aktiviteter er det viktig å tilrettelegge for at omgivelsene stimulerer til dette. Gjennom medvirkningsprosesser kommunen har gjort, er det tydelig at unge savner uformelle møteplasser der flere aldersgrupper kan utfolde seg. Dette bekreftes også av Ungdataundersøkelsen. Det er et stort fokus for kommunen å kunne tilrettelegge for uformelle møteplasser også i fysisk planlegging.

Askøy kommune ser et behov for å utvikle nye tilbud i tråd med samfunnsutviklingen. Nærmiljøene er en viktig arena for aktivitet. Det er en utfordring å aktivisere barn og unge i nærmiljøene. Samtidig er det viktig å supplere nærmiljøtilbudene med andre arenaer for aktivitet. Utbygging av idrettshaller, lokaler for sang- og musikkutøvelse og lokaler for annen kunst- og kulturutøvelse er nødvendig. Kommunedelplan for kultur og idrett avdekker et særlig behov for flere idrettshaller og andre typer møteplasser.

Gjennom frivillighet og frivillig arbeid skapes det gode tilbud og nærmiljø, og et godt samarbeid mellom kommunen og frivilligheten er avgjørende for å skape et mangfold av aktiviteter og møteplasser. Kommunen og frivilligheten må samarbeide for å sikre at alle barn og unge har mulighet til å delta i organiserte fritidstilbud, uavhengig av familieøkonomi eller andre forhold som begrenser muligheter for å delta. Kommunen ønsker mer og bredere samarbeid med frivillig sektor.

Å kunne gå eller sykle til skole og fritidsaktiviteter gir mange fordeler, blant annet økt handlingsrom og økt mulighet til å delta i samfunnet på egne premisser. Dårlig standard på vegen og et dårlig utbygd gang- og sykkelvegnett er en utfordring i Askøy kommune. Det er en viktig oppgave for kommunen å sikre trygge skole- og fritidsveger og sette krav til opparbeiding gjennom kommunal planlegging. Dette er et pågående arbeid som ivaretas aktivt gjennom kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner, trafikksikkerhetsplaner og sykkelstrategi.

Planarbeidet skal omhandle

  • hvordan kommunen kan samarbeide med frivilligheten for å sikre flere barn og unge en aktiv hverdag
  • hvordan kommunen kan utvikle fritidstilbud som alle kan delta på uavhengig av økonomi, etnisitet og funksjonsnivå innen alle kulturområdene gjennom en kartlegging av behov
  • hvordan allerede organisert aktivitet kan gi lavere terskel for deltakelse
  • hvordan fritidstilbud kan utvikles i tråd med samfunnsutviklingen, både i forhold til nye trender og med tanke på deltakelse for alle. Tilbudene skal hindre «utenforskap» og ensomhet blant barn og unge
  • hvordan de ulike tilskuddsordningene på idretts- og kulturfeltet kan tilpasses dagens behov, uavhengig av organiseringsform på aktiviteten og type aktivitet

Inkludering og like muligheter

Mål: I 2030 er Askøy et inkluderende samfunn som tilbyr like muligheter for alle barn og unge

Status og utfordringer

Askøy jobber for å bli et mobbefritt samfunn der alle blir inkludert. Askøy kommune har gjennom programmet Mobbefri oppvekst 2020 etablert ulike prosjekter i skole, barnehage og fritidsarenaer. Noe av bakgrunnen har vært bekymringsfulle mobbetall i elevundersøkelsen og ungdataundersøkelsen. I tillegg viser undersøkelser at det forekommer neglisjering av mobbing i barnehagen, både av personalet og foreldre. Nasjonale tall viser at mobbeproblematikk er gjeldende også i fritid, og spesielt innenfor idretten. Det er derfor et mål å jobbe sammen med lag og organisasjoner, spesielt innen idretten, for å skape mobbefrie klubber. Det er satt i gang ulike prosjekter og miljøtiltak mot frivillige lag og organisasjoner.

Elevundersøkelsen 2018 viser nå en nedgang i andelen elever som rapporterer om mobbing. Dette er en positiv utvikling som tyder på at innsatsen kommunen gjør, er av betydning. Den årlige statistikken kan vise variasjon, og kommunen må uavhengig av statistikken ha kontinuerlig fokus på arbeid mot mobbing. Systematisk forebyggende arbeid over tid må vektlegges, samtidig som det må bygges kompetanse i å avdekke og håndtere mobbing og krenkelser i enkeltsaker.

Askøy kommune ønsker å synliggjøre og verdsette mangfoldet blant barn og unge. Det er viktig å satse på holdningsskapende arbeid som fremmer inkludering og mangfold. Det er igangsatt mange ulike prosjekter og tiltak for å nå disse målene. Så langt har en gode erfaringer med iverksatte tiltak, blant annet «Flere farger» og aktiviteter på bibliotek, skole og barnehage. Dette synliggjør mangfoldet i askøysamfunnet. Kommunen ønsker bredere og tydeligere fokus på inkludering og mangfold. I intervju med flyktninger om deres erfaringer med å komme til Askøy trekker de frem at de trenger hjelp til å bli inkludert i lokalmiljøene og i norske fellesskaper. Dette gjelder også barn med flyktningebakgrunn. Nærmiljø, frivilligheten og kommunale tjenester må ha fokus på å inkludere denne gruppen på arenaer i nærmiljø hvor det også er norske barn.

Å vokse opp i lavinntekt over tid resulterer i dårligere muligheter og manglende inkludering for mange av de barna det gjelder. Ungdata og levekårsundersøkelsen på mellomtrinnet viser en klar sammenheng mellom barns opplevelse av at familien har dårlig råd og mindre deltakelse på fritidsaktiviteter. Disse barna har også dårligere psykisk og fysisk helse, mindre trivsel på skolen og færre venner. For å inkludere disse barna må samfunnet og tjenestene rundt legge til rette for dette. Det skal være mulig å delta på aktiviteter i regi av barnehage, skole og fritid uavhengig av foreldrenes inntekt. Hjelpetjenester må ha fokus på familiens levekår når oppfølging skal planlegges og koordineres. Askøy kommune har i en årrekke hatt en satsing mot barnefattigdom og konsekvensene av barnefattigdom. Denne satsingen skal videreføres for å sikre inkludering og like muligheter for barn som vokser opp i lavinntekt.

Planarbeidet skal omhandle

  • hvordan inkludere barn med en annen kulturell bakgrunn
  • hvordan satsingen mot barnefattigdom skal videreføres
  • hvordan sikre universelle ordninger i satsingen mot barnefattigdom
  • hvordan ulike aktører kan bidra for å sikre gode og trygge oppvekstmiljø i Askøy som videreføring av «Mobbefri oppvekst 2020»
  • vurdering av behov for en ytterligere satsing på trygge, mobbefrie fritidsarenaer gjennom evaluering av programmene «Mobbefri oppvekst» og Inkluderingsprogrammet.

Læringsmiljø og utviklingsmuligheter

Mål: I 2030 har barn og unge et godt læringsmiljø og gode utviklingsmuligheter i utdanningsløpet

Status og utfordringer

Skole og barnehage har en sentral plass i barn og unges liv. Et godt og inkluderende læringsmiljø er avgjørende for barns faglige og sosiale utvikling. Alle barn og unge på Askøy skal ha et godt fysisk og sosialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Barn og unge sine behov skal være i sentrum for utviklingen av skoler og barnehager.

 

Askøy kommune skal arbeide for et helhetlig utdanningsløp der skoler og barnehager skal ha høy kvalitet. System for kvalitetsvurdering må videreutvikles, og målet må være god involvering av alle aktører. Skal vi lykkes må også samarbeidet mellom ulike fagavdelinger og eksterne kompetansemiljøer styrkes. Prosjektet “Bedre tverrfaglig innsats” (BTI) gir gode rammer for dette arbeidet.

Ny overordnet del for læreplanen i grunnskolen og rammeplan for barnehagen vektlegger at skole og barnehage skal være lærende organisasjoner der både ledere og personalet samarbeider om å utvikle praksisen etter nye behov og oppdatert kunnskap. Samarbeid og utvikling mot samme mål kan være en utfordring, og er derfor et viktig tema å drøfte i planen.

Askøy kommune vil jobbe med å forebygge fravær og frafall i skolen. Mye tyder på at skolevegring er et økende problem. Askøy kommune har ikke egne data på skolevegring, men er i gang med et eget skolevegringsprosjekt ledet av pedagogisk-psykologisk tjeneste. Årsakene til skolevegring kan være mange. Elevens egen beskrivelse og oppfatning av problemet kan i mange tilfeller være nøkkelen til løsning. Det er derfor viktig å få frem elevens perspektiv i arbeidet med denne utfordringen.

De siste års elevundersøkelser har vist at de fleste elever i Askøy trives på skolen, men har mindre motivasjon for læringsarbeidet. Dette gjelder særlig gutter som også har betydelig dårligere faglige resultat når de går ut av grunnskolen. Dette perspektivet må også være sentralt i barnehagen. Tidlig innsats i barnehage og skole og styrket samarbeid er viktig i denne sammenhengen.

Askøy kommune skal vektlegge danning og allsidig utvikling i utdanningsløpet. Danning starter i barnehagen og bygges videre på i skolen. Et godt samarbeid med hjemmet er nødvendig, og foreldrene må på ulike måter styrkes i foreldrerollen. Barnehager og skoler skal støtte foreldrene i opplæringen av barna.

Et læringsmiljø som oppmuntrer til deltakelse i kulturelle fellesskap har stor betydning for elevenes motivasjon. En kulturskole med gode universelle tilbud vil også bidra til danning og allsidig utvikling. Barn og unge skal møte en helhetlig arena for sin kunstutfoldelse, og få anerkjennelse for kunnskaper og ferdigheter også utenfor skolen.

Planarbeidet skal omhandle

  • tidlig innsats for å skape motivasjon for læring i hele utdanningsløpet
  • hvordan styrke samarbeidet mellom barnehage, skole og hjemmet
  • hvordan barn og unge kan involveres i egen hverdag og læringsarbeid
  • hvordan styrke arbeidet med barn og unge med stort behov for ekstra hjelp
  • hvordan kvalitet i skole og barnehage skal vurderes og utvikles

Tidlig innsats og helhetlig oppfølging

Mål: I 2030 ser vi barn og unges utfordringer tidlig og gir en individuell og helhetlig oppfølging

Status og utfordringer

De aller fleste barn og unge på Askøy har det bra. De har generelt god helse, trives med familie og venner og har tro på fremtiden. For noen barn byr oppveksten likevel på utfordringer i kortere eller lengre tid og i mindre eller større grad. Disse barna må vi se så tidlig som mulig, og vi må støtte dem og familien rundt for å hindre eller mestre den situasjonen de er i.

Psykiske vansker og lidelser er et område vi må følge med på. Nasjonale tall (fra Folkehelseinstituttet) viser at 15-20 % av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker som angst, depresjon og atferdsproblemer. 24 % av jentene i ungdomsskolen rapporterer om en ‘høy grad av depressivt stemningsleie’. Både i forhold til dette og i forhold til opplevelse av ensomhet ligger Askøy litt høyere enn landet ellers, uansett om man sammenligner med små, mellomstore eller store kommuner.

En god psykisk helse handler om å ha en tilpasningsdyktig emosjonell utvikling, evne til å danne velfungerende sosiale relasjoner og evne til fleksibilitet i tanker og handling. Mange forutsetninger må være til stede for at dette skal finne sted; bl.a. god tilknytning og utviklingsstøtte fra foresatte, god integrering i lokalsamfunnet, et variert fritidstilbud, voksentetthet, relasjonskvalitet og kompetanse i barnehager og skoler, samt et godt og fleksibelt psykisk helsetilbud til barn og ungdom med psykiske vansker. Tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å kunne løse utfordringer knyttet til psykisk helse.

Noen barn opplever at hjemmet ikke er den trygge basen det skulle vært. Det kan handle om manglende støtte og vanskelig samspill med omsorgspersoner. I verste fall kan det innebære omsorgssvikt, vold eller overgrep fra nære omsorgspersoner. Heldigvis opplever de færreste dette som en del av oppveksten, men for de det gjelder kan konsekvensene for deres trivsel og utvikling være svært negative. 8 % svarer i Ungdataundersøkelsen at de i løpet av de siste 12 måneder har blitt slått en eller flere ganger av en voksenperson i familien med vilje. Politiet og barneverntjenesten uttrykker også bekymring for omfanget av saker knyttet til vold i nære relasjoner.

For noen barn er kroniske vansker og funksjonsnedsettelse en del av hverdagen og oppveksten. Å tilby disse barna og deres familier mulighet for inkludering og mestring ut fra deres situasjon, krever kompetanse og godt tilrettelagte tilbud.

Uavhengig av hvilke utfordringer barn, ungdom eller familier har, er det avgjørende å se disse barna og tilby tidlig og rett hjelp. Når flere tjenester er involvert må fokus være på å samhandle og koordinere den faglige innsatsen rundt barnet og familien sine behov og ønsker.

Planarbeidet skal omhandle:

  • prioritering og retning innen foreldrestøttende innsats
  • systemer for tverrfaglig samhandling og koordinering
  • mobilisering av egne ressurser i familie og nettverk
  • forebyggende arbeid mot vold og overgrep i nære relasjoner

Digital hverdag

Status og utfordringer

Barn og unge lever i en digital verden som er i rask utvikling og er aktive brukere av digitale verktøy, spill og medier. Det er etter hvert blitt nødvendig med digitale ferdigheter for læring og aktiv deltakelse i et samfunn i stadig endring.

Det å vokse opp med, og være fortrolig med bruk av digitale medier og verktøy kan være en stor fordel sammenlignet med generasjonene før. Medietilsynets undersøkelse «Barn og Medier 2018» viser blant annet at tre av fire barn allerede i alderen ni til tolv år bruker sosiale medier. Snapchat og Instagram er mest populært. Sosiale medier kan gjøre det lettere å ha kontakt med venner, finne nye venner og følge med på hva som skjer i lokalmiljøet sitt og ute i verden ellers (Folkehelseprofilen 2019).

De fleste barn og unge opplever positiv læring og deltakelse gjennom bruk av sosiale medier og spill, men det er også noen utfordringer ved dette. Noen ungdom bruker så mye tid på sosiale medier og spill at det går utover søvn, skole og venner. Ungdataundersøkelsen viser blant annet at andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de daglig bruker mer enn fire timer på skjermaktiviteter utenom skoletiden er 35 % for Askøy, mens for Hordaland og hele landet er dette tallet 29 % (Folkehelseprofilen 2019).

Det er utfordrende at unge ikke deler det de har opplevd på nett med voksne, at det deles og spres bilder og film, og at det skjer overgrep og mobbing. Det er lite kunnskap om konsekvensene av en stadig tidligere digital hverdag og hva dette betyr for barn og unges utvikling. Voksne og barn må bli mer klar over farene og mer kritisk til det som skjer digitalt. Digitale verktøy blir benyttet konstruktivt i læringsarbeidet i barnehage og skole. Men samtidig må det jobbes systematisk med å bygge god digital og kritisk dømmekraft hos voksne, barn og unge.

Planarbeidet skal omhandle:

  • hvordan kommunen kan skape dialog mellom barn og voksne om bruk, opplevelser, valg og påvirkning i en digital hverdag.

Organisering og medvirkning

Organisering

Planarbeidet er organisert som et prosjekt. SBU – styringsgruppe for barn og unge er et eget organ i Askøy kommune som har ansvar for alt som angår barn og unge i kommunen. Denne gruppen består av ledere for avdelinger som har ansvar for barn og unge, i tillegg til folkehelsekoordinator og SLT koordinator. SBU er også styringsgruppe for kommunedelplanen og tar alle endelige beslutninger.

En egen prosjektgruppe er ansvarlig for å utarbeide planen. Prosjektgruppen består av fagfolk fra fagavdelingene barnehage, skole, barn og familie, kultur og idrett, areal og samfunn i tillegg til folkehelsekoordinator. Det vil bli opprettet nødvendige administrative arbeidsgrupper underveis i prosessen.

Formannskapet er delegert myndighet til å behandle forslag til kommunedelplaner og vil være planutvalg.

Fremdrift

Milepæler

Periode

Utarbeide forslag til planprogram

August 2018- mars 2019

Høring av planprogram

Mai 2019- juni 2019

Fastsetting av planprogram

September 2019

Utarbeide planforslag og medvirkning

Juni- november 2019

Høring av planforslag

Desember 2019- januar 2020

Ferdigstille planforslag

Februar 2020

Vedtatt plan

Mars 2020

Medvirkning

Medvirkning er en forutsetning for å få til et godt kunnskapsgrunnlag og gode planløsninger med høy legitimitet. Plan- og bygningsloven vektlegger at planprosessen skal være åpen og deltakende. Det skal legges til rette for ulike typer medvirkning hvor både innbyggere og spesielle grupper skal involveres. I kommunedelplan barn og unge er medvirkning fra unge spesielt viktig, og det skal legges til rette for dialog mellom arbeidsgruppen, organisasjonen og barn og unge.

Det er barn og unge selv som er eksperter på å være barn og unge. Samtidig er det de voksne som tar beslutninger for dem, og det lett for voksne å overse detaljer i planleggingen. Vi ønsker å ta barn og unge på alvor. Dette krever en annen tilnærming til medvirkning enn det tradisjonelt legges opp til i en overordnet plan.

I planarbeidet skal det benyttes en metode for medvirkning basert på barneombudets ekspertgrupper. Metoden legger opp til at det skal være samtaler og dialog med barn og unge som har erfaringer på ulike områder. Ekspertgruppene skal møtes flere ganger. På denne måten blir det muligheter for å gå i dybden på ulike tema og skape en mer reell involvering hvor det er barn og unges meninger som skal forme kommunedelplanen. Gruppene skal ledes av unge selv, med en voksen til stede for å veilede.

Opplegg for medvirkning

Periode

Møte i UKS

Mars 2019

Kick-off organisasjonen, frivillige, UKS, politikere

28. august 2019

Ekspertmøte 1 barn og unge

September 2019

Ekspertmøte 2 barn og unge

September 2019

Ekspertmøte 3 barn og unge

Oktober 2019

Workshop politiske utvalg

1.-2. oktober 2019

Møte på elevrådsdagen

24. oktober 2019