Kleppe vannverk illustrasjon

Resultater fra utbruddet er publisert i det europeiske smitteverntidsskriftet «Eurosurveillance».

Les den engelske versjonen her: Large waterborne Campylobacter outbreak

Kortversjon på norsk

Den 6. juni 2019 mottok smittevernvakten ved FHI varsel om et utbrudd på Askøy etter at uventet mange personer med mage-tarmsymptomer (gastroenteritt) hadde oppsøkt den lokale legevakten.

De syke hadde bostedsadresse nær hverandre og det var mistanke om at drikkevannet kunne være årsak til et større utbrudd. Mistanken til smittekilden ble tidlig rettet mot et høydebasseng tilknyttet Kleppe vannverk. Det ble sendt ut kokevarsel på drikkevannet til berørte abonnenter. Den 7. juni ble høydebassenget som forsynte området faset ut. Samme dag ble det påvist Campylobacter jejuni i avføringsprøver fra flere pasienter innlagt i sykehus.

Etterforskningen av utbruddet

Den 8. juni dro et feltepidemiologisk team på fire personer fra Folkehelseinstituttet til Askøy for sammen med Mattilsynet å bistå kommunen i utbruddsetterforskningen.

- Vi gikk bredt ut og flere typer undersøkelser ble utført. Epidemiologiske-, mikrobiologiske og miljøundersøkelser ble benyttet for å kartlegge utbruddet, sier seniorrådgiver Susanne Hyllestad.

- Det ble et etablert et tett og godt samarbeid mellom kommunen og teamet fra FHI, understreker hun.

Teamet gjennomførte epidemiologiske undersøkelser i form av kartlegging av konsultasjoner ved legevakt og fastleger samt pilotintervju med et utvalg av pasienter med laboratoriebekreftet sykdom. I tillegg gjennomførte utbruddsteamet en studie blant barnehagene, og en kohortstudie via SMS.

Noen av funnene

Konsultasjonene hos leger var jevnt fordelt over aldersgruppene, men det var en svak overvekt av barn som kom til kommunens legevakt. Pilotintervjuer med standard spørreskjema ble brukt på fem av de første med bekreftet Campylobacter infeksjon.

- Alle bodde i husstander som fikk vann fra Kleppe vannverk. Samtlige drakk kranvann og pusset tennene med kranvann uka før de ble syke. Ingen andre felles eksponering ble avdekket, sier Susanne Hyllestad.

Studien i barnehagen viste at det var størst sykefravær hos personer som fikk drikkevannet sitt fra Kleppe vannverk. Kohortstudien via SMS viste at risikoen for sykdom økte med mengde drukket kranvann. De som drakk mer enn 6 glass vann per dag hadde høyest risiko for sykdom.

Samme profil i bakterieprøver fra vannkilden og hos pasientene

Mikrobiologiske undersøkelser utført på avføringsprøver ved mikrobiologisk avdeling på Haukeland ble analysert for både virus og parasitter. I tillegg til disse parameterne analyserte man for enteropatogene bakterier. Det ble funnet Campylobacter i avføringsprøvene. Derfor analyserte man også for Campylobacter i vannprøver fra utvalgte prøvepunkt. Det ble påvist Campylobacter i 4 vannprøver. De positive prøvene hadde samme DNA-profil som C. jejuni fra de som hadde blitt syke.

- Da kunne vi både konkludere med at kilden for det forurensede drikkevannet var funnet, og at de som ble syke var smittet med samme bakterietype, sier Hyllestad.

Undersøkelser av vannkilder

Hele vannforsyningssystemet på Askøy ble kartlagt for å identifisere sårbare punkt. Høydebassenget som forsyner Øvre Kleppe er et råsprengt fjellbasseng fra 1960, som hadde vært planlagt utfaset i lengre tid. Det ble gjennomført en visuell inspeksjon i og rundt høydebassenget. Da høydebassenget på Kleppe ble avstengt viste vannprøver at tilførsel av forurenset drikkevann stoppet. Kilden for dette utbruddet var dermed funnet.

Årsak til forurensning av høydebassenget

Basert på spredningen av symptomer på mage-tarmsykdom viser epidemikurver at forurensningen mest sannsynlig har funnet sted i perioden 30.5-3.6. I forkant av utbruddet var det en periode med langvarig tørke, etterfulgt av mye nedbør. Det er meldt om et rikt dyre og fugleliv i området ved Kleppe høydebasseng. Geologiske kartlegginger viste sprekker og innsig i taket på høydebassenget. Regnskyll og utvasking av avføring fra fugl/dyr ned i høydebasseng er en plausibel forklaring. Men prøvetaking av dyreavføring fra terrenget over høydebassenget var imidlertid negative for Campylobacter.

Forebygging

For å redusere framtidige vannbårne utbrudd er det viktig med forebyggende tiltak på vannbehandlingsanlegg og distribusjonsnettet. Dette gjelder for mange kommuner rundt om i Norge. Med utgangspunkt i WHOs og UNECEs protokoll for vann og helse, vedtok regjeringen i 2014 Nasjonale mål for vann og helse:

Nasjonale mål for vann og helse

Protokollen inneholder blant annet en gjennomføringsplan som beskriver tiltak:

Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften)

Forskrift om vannforsyning og drikkevann har som formål å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann. Alle vannverkseiere plikter å overholde kravene i drikkevannsforskriften.

Vannbåren sykdom og utbrudd

Det er estimert at 842.000 personer i verden dør av diarésykdommer hvert år som følge av utrygt drikkevann og dårlige hygieniske forhold. Dette utgjør globalt sett en av de viktigeste kildene til dårlig helse (WHO, 2019).

Vi har ingen eksakte tall på hvor mange som blir syke av drikkevannet i Norge. Det forekommer imidlertid større eller mindre vannbårne utbrudd så godt som årlig. I perioden 2003-2012 mottok FHI 28 varsler om vannbårne utbrudd, med totalt over 8000 rapporterte syke (Guzman-Herrardor et al, 2016).

I perioden 2005-2018 ble det registrert 46 utbrudd forårsaket av drikkevann, med omtrent 3000 rapporterte syke. Blant de største utbruddene er utbruddet av Campylobacter i Røros i 2007 og Giardia i Bergen i 2004. Høyrere grad av urbanisering og klimaendringer medvirker til økt belastning på vannbehandlingsanlegg og vannkilder. Mange vannbehandlingsanlegg og distribusjonsnett er i teknisk dårlig forfatning og det er behov for oppgradering (Guzman-Herrardor et al, 2016).