Barnesykdommer er infeksjoner man gjerne får som barn. De fleste gir et utslett, men det er også andre plager og sykdommer som er vanlige hos barn.
Når må barna være hjemme fra barnehagen?
Barn som går i barnehagen er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn.
Vanligvis avgjør barnets generelle tilstand om det skal være hjemme fra barnehagen i en periode, men for individuelle sykdommer kan det være nødvendig å være hjemme i tillegg til dette for å forhindre smittespredning til andre.
Les mer om når barn må være hjemme
Medisinhåndtering
Foreldre har ansvaret for barnets helse og medisinering, herunder at medisinene blir brukt slik legen har sagt. Personer som får oppgave med medisinering, skal ha opplæring og informasjon fra foreldrene.
Det er foreldrene sitt ansvar å orientere barnehagen om behovet for medisinering.
Foreldre bør anmode legen om å vurdere om medisinene kan doseres slik at det ikke blir nødvendig å ta de i tiden barnet er i barnehagen. Dersom medisiner likevel må tas i den tiden barnet er i barnehagen, kan foreldrene overlate bestemte oppgaver med medisinering av barnet til personale i barnehagen.
Før personalet i barnehagen kan påta seg oppgave med medisinhåndteringen, må foreldrene fylle ut en skriftlig avtale, inkludert medisinoversikt og ta med til barnehagen.
pdf Avtale om medisinering (299 KB)
pdf Skjema for medisinoversikt (400 KB)
Barnesykdommer
Hva er en barnesykdom?
Benevnelsen "barnesykdommer" kan prinsipielt betegne enhver sykdom som rammer barn, men fra gammelt av brukes det helst som en betegnelse på de mest smittsomme barnesykdommene.
Vannkopper
Vannkopper er en smittsom barnesykdom og kjennetegnes av lett feber og kløende, væskefylte blemmer. Utslettet blir som regel borte etter en uke.
Les mer om vannkopper hos Helsenorge.no
Kikhoste
Kikhoste forekommer i alle aldersgrupper, og gir mest alvorlig sykdomsforløp hos spedbarn. Siden år 2000 har det vært meldt i gjennomsnitt 3600 tilfeller per år i alle aldersgrupper, med høyest forekomst i aldersgruppene 7-19 år. Det siste store utbruddet av kikhoste i Norge var i 2004, da det ble meldt 6697 tilfeller.
Det er flere årsaker til at vi fortsatt har omløp av kikhoste på tross av et godt vaksinasjonsprogram, og viktigst er antagelig at beskyttelsen man får av vaksinen ikke varer mer enn noen år. Derfor har større barn, ungdom og voksne ikke lenger nok antistoff mot kikhostebakterien i kroppen, og kan bli syke. Når det er mange med kikhoste i samfunnet øker smittepresset, og flere spedbarn kan bli syke.
Les mer om kikhoste hos Helsenorge.no
Meslinger
Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommer vi kjenner, og forårsakes av morbillivirus (meslingvirus). Meslinger er også den alvorligste barnesykdommen.
Les mer om meslinger hos Helsenorge.no
Kusma
Kusma smitter ved dråpeinfeksjon.
Inkubasjonstiden er som regel to til tre uker, og pasienten regnes som smittefarlig så lenge det er symptomer.
Sykdommen innledes med generell uvelhet, deretter følger feber og smertefull hevelse av, vanligvis, begge ørespyttkjertlene. Hevelsen varer i én til to uker. Det er ingen kausal behandling for kusma eller komplikasjonene.
Les mer om Kusma hos sml.no
Røde hunder
Røde hunder bryter som regel ut 2–3 uker etter smitten.
Det kan være et forstadium av 3–4 dagers varighet med lett feber og vondt i halsen, men vanligvis er utslett og temperaturstigning til 38–39 °C de første sykdomstegnene. Utslettet begynner i pannen og hårbunnen og dessuten bak ørene, og det sprer seg i løpet av 12–24 timer til kropp og lemmer.
Hele huden (ikke sjelden unntatt ansiktshuden) kan være dekket med ensartede, 2–4 mm store, brunrøde flekker som, i motsetning til de større meslingflekkene, sjelden flyter sammen.
Lymfeknutene blir ømme og hovne. Det merkes best på halsen, bak ørene og i nakken. Allmenntilstanden er lite påvirket. Utslettet og feberen forsvinner etter 2–3 dager, men hevelsen i lymfeknutene kan vedvare i to uker eller mer. Kompliserende bakterieinfeksjoner er ytterst sjeldne.
Skarlagensfeber
Skarlagensfeber, akutt infeksjon med en bestemt gruppe streptokokkbakterier (gruppe A, beta-hemolytiske streptokokker). I sin typiske form opptrer sykdommen som en alvorlig betennelse i mandlene (streptokokktonsillitt), som ledsages av et karakteristisk, skarlagensrødt utslett.
Exanthema subitum (den fjerde barnesykdom)
Fjerde barnesykdom er en virussykdom som fremkalles av humant herpesvirus 6. Sykdommen sees typisk hos barn mellom seks måneder og tre år. Epidemier av denne sykdommen er sjeldne.
Barnet får høy feber uten at en kan finne noen årsak. Barnets allmenntilstand er som regel relativt god. Det typiske ved denne sykdommen er at det etter tre dager med feber kommer et temperaturfall samtidig med et utslett. Utslettet er mest uttalt på hals og kropp, men det kan sees overalt. Det forsvinner ofte i løpet av et par døgn og er sjelden kløende.
Sykdommen er også kjent som "tredagersfeber".
Erythema infectiosum (den femte barnesykdom)
Erythema infectiosum, sykdom forårsaket av viruset parvovirus B 19. Sykdommen er godartet, og den rammer stort sett barn. I begynnelsen er barnet som regel feberfritt, men det får et utslett som først er mest uttalt i ansiktet. Deretter kommer det et rødflammet utslett på kropp og ekstremiteter. Av og til vil barnet få hodepine og smerter i ledd, men symptomene er aldri alvorlige.
Tidligere kalte en denne sykdommen for den femte barnesykdom, men denne betegnelsen brukes lite i dag.
Benevnelsen "barnesykdommer" kan prinsipielt betegne enhver sykdom som rammer barn, men fra gammelt av brukes det helst som en betegnelse på de mest smittsomme barnesykdommene.
Vannkopper er en smittsom barnesykdom og kjennetegnes av lett feber og kløende, væskefylte blemmer. Utslettet blir som regel borte etter en uke.
Les mer om vannkopper hos Helsenorge.no
Kikhoste forekommer i alle aldersgrupper, og gir mest alvorlig sykdomsforløp hos spedbarn. Siden år 2000 har det vært meldt i gjennomsnitt 3600 tilfeller per år i alle aldersgrupper, med høyest forekomst i aldersgruppene 7-19 år. Det siste store utbruddet av kikhoste i Norge var i 2004, da det ble meldt 6697 tilfeller.
Det er flere årsaker til at vi fortsatt har omløp av kikhoste på tross av et godt vaksinasjonsprogram, og viktigst er antagelig at beskyttelsen man får av vaksinen ikke varer mer enn noen år. Derfor har større barn, ungdom og voksne ikke lenger nok antistoff mot kikhostebakterien i kroppen, og kan bli syke. Når det er mange med kikhoste i samfunnet øker smittepresset, og flere spedbarn kan bli syke.
Les mer om kikhoste hos Helsenorge.no
Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommer vi kjenner, og forårsakes av morbillivirus (meslingvirus). Meslinger er også den alvorligste barnesykdommen.
Les mer om meslinger hos Helsenorge.no
Kusma smitter ved dråpeinfeksjon.
Inkubasjonstiden er som regel to til tre uker, og pasienten regnes som smittefarlig så lenge det er symptomer.
Sykdommen innledes med generell uvelhet, deretter følger feber og smertefull hevelse av, vanligvis, begge ørespyttkjertlene. Hevelsen varer i én til to uker. Det er ingen kausal behandling for kusma eller komplikasjonene.
Les mer om Kusma hos sml.no
Røde hunder bryter som regel ut 2–3 uker etter smitten.
Det kan være et forstadium av 3–4 dagers varighet med lett feber og vondt i halsen, men vanligvis er utslett og temperaturstigning til 38–39 °C de første sykdomstegnene. Utslettet begynner i pannen og hårbunnen og dessuten bak ørene, og det sprer seg i løpet av 12–24 timer til kropp og lemmer.
Hele huden (ikke sjelden unntatt ansiktshuden) kan være dekket med ensartede, 2–4 mm store, brunrøde flekker som, i motsetning til de større meslingflekkene, sjelden flyter sammen.
Lymfeknutene blir ømme og hovne. Det merkes best på halsen, bak ørene og i nakken. Allmenntilstanden er lite påvirket. Utslettet og feberen forsvinner etter 2–3 dager, men hevelsen i lymfeknutene kan vedvare i to uker eller mer. Kompliserende bakterieinfeksjoner er ytterst sjeldne.
Skarlagensfeber, akutt infeksjon med en bestemt gruppe streptokokkbakterier (gruppe A, beta-hemolytiske streptokokker). I sin typiske form opptrer sykdommen som en alvorlig betennelse i mandlene (streptokokktonsillitt), som ledsages av et karakteristisk, skarlagensrødt utslett.
Fjerde barnesykdom er en virussykdom som fremkalles av humant herpesvirus 6. Sykdommen sees typisk hos barn mellom seks måneder og tre år. Epidemier av denne sykdommen er sjeldne.
Barnet får høy feber uten at en kan finne noen årsak. Barnets allmenntilstand er som regel relativt god. Det typiske ved denne sykdommen er at det etter tre dager med feber kommer et temperaturfall samtidig med et utslett. Utslettet er mest uttalt på hals og kropp, men det kan sees overalt. Det forsvinner ofte i løpet av et par døgn og er sjelden kløende.
Sykdommen er også kjent som "tredagersfeber".
Erythema infectiosum, sykdom forårsaket av viruset parvovirus B 19. Sykdommen er godartet, og den rammer stort sett barn. I begynnelsen er barnet som regel feberfritt, men det får et utslett som først er mest uttalt i ansiktet. Deretter kommer det et rødflammet utslett på kropp og ekstremiteter. Av og til vil barnet få hodepine og smerter i ledd, men symptomene er aldri alvorlige.
Tidligere kalte en denne sykdommen for den femte barnesykdom, men denne betegnelsen brukes lite i dag.
Råd og informasjon om spørsmål som berører barn og unge i forbindelse med det nye koronaviruset (covid-19).
Barn som får covid-19 har oftest et lett forløp. Symptomene er vanligvis milde og kortvarige, og det kan være vanskelige å skille de fra andre luftveisinfeksjoner.
FHI har laget en veileder for korona og barn/unge som gir gode råd for hvordan man skal forholde seg til denne sykdommen.
