Akutte tiltak ved pandemi


Formål og omfang

Smittevernloven har som formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land. Loven skal sikre at helsemyndighetene og andre myndigheter setter i verk nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet i smittevernarbeidet. Loven skal ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak etter loven.


Målgruppe

Ansatte Ansvar og oppfølging

  • Styrer har ansvaret for å holde seg oppdatert om den akutte situasjonen ved barnehagen og det enkelte barns situasjon.
  • Barnehageeier har ansvaret for et tilbud i barnehagen til barn med særlige omsorgsbehov eller har foreldre med kritiske samfunnsfunksjoner.
  • Kommunen har i kraft av smittevernloven myndighet til å gjøre vedtak som kan påvirke situasjonen.
  • Helsemyndighetene kan gjøre vedtak som legger begrensinger på barnehagens og barnas aktivitet.

Gjennomføring/aktivitet

Følge gjeldende tiltak

Den 12. mars 2020 kom regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Det innebar blant annet at alle landets barnehager og skoler ble stengt. Tiltakene gjelder frem til 13. april, og kan bli forlenget.

Bakgrunnen er at Norge, sammen med store deler av verden, er rammet av koronaviruset som har utviklet seg til en pandemi. For å begrense smitten kan ikke barn være i barnehage og skole, men skal være hjemme og i minst mulig grad møtes.

Slik får man begrenset smittespredningen. Størrelsen på gruppen bør vurderes ut fra punktene nedenfor:

  • begrense antall barn og ungdom som er sammen
  • en fordel om det er de samme barna eller ungdommene som treffes
  • begrense varighet av lek/samvær (få timer)
  • fortrinnsvis holde lek og samvær utendørs
  • begrense overnattingsbesøk
  • vaske hender ofte, både før, under og etter lek, og ha god hostehygiene
  • holde barn med symptomer på luftveisinfeksjon hjemme, også ved milde symptomer

For barn og ungdom som er i hjemmeisolasjon eller hjemmekarantene, gjelder egne anbefalinger.

Vurdere barnas hjemmesituasjon

Barnehagen skal gi et tilbud til barn av foreldre med kritiske samfunnsfunksjoner.

Dette gjelder følgende områder: styring og kriseledelse, Forsvaret, lov og orden, helse og omsorg, redningstjeneste, IKT-sikkerhet i sivil sektor, natur og miljø, forsyningssikkerhet, vann og avløp, finansielle tjenester, kraftforsyning, elektroniske kommunikasjonstjenester, transport, satellittbaserte tjenester og apotekene.

Begge de foresatte må ha en kritisk samfunnsfunksjon for at barna skal få et tilbud i barnehagen. Barn som bare har én foresatt med kritisk samfunnsfunksjon, skal som hovedregel være hjemme sammen med den andre foresatte.

Barnehagen kan gjøre spesielle tiltak for spesielt utsatte barn, eller barn som har eller kan få en vanskelig hjemmesituasjon.

Den enkelte barnehage må gjøre konkrete og individuelle vurderinger av hvem som bør få dette tilbudet. Momenter i denne vurderingen kan være om de for eksempel har store fysiske eller psykiske funksjonshemminger, er omfattet av hjelpetiltak og annet.

Utdanningsdirektoratet har avklart med Barne-, ungdoms og familiedirektoratet og Helsedirektoratet at dette også handler om barn som barnevernet gir hjelpetiltak til, er i fosterhjem, eller de som kommunen av andre årsaker mener har et særskilt behov. Det er viktig at skoler, barnehager og barnevern gjør konkrete og individuelle vurderinger av hvilke barn som bør få dette tilbudet. For å hindre spredning av smitte må kommunene ha en restriktiv praksis.

Barnehagens ansatte er i normalsituasjonen ofte de nærmeste til å oppdage at barn blir utsatt for vold og overgrep, eller har det vanskelig hjemme av andre årsaker. At barn og foreldre nå i langt større grad skal være hjemme sammen, med mer isolasjon fra både familie, venner og naboer, kan gjøre at situasjonen tilspisser seg. I denne situasjonen, når de ansatte ikke møter barna fysisk, bør de prøve å fange opp signaler når de samtaler med foreldrene.

  • Vær tilgjengelig for foreldrene, og legg til rette for at det blir enkelt å spørre om hjelp og støtte for de som trenger det.
  • Vær en støttespiller og veileder for foresatte som opplever å stå i en utfordrende situasjon.
  • Vær et mellomledd til hjelpetjenesten hvis foresatte ønsker det.
  • Ved mistanke om at barn ikke har det trygt og godt hjemme, er det viktig å følger opp og ta kontakt med hjelpetjenesten.

Oppfølging av barna gjennom samtale med foresatte

Her er råd fra Bufdir om hvordan barnehagen kan få til systematiske samtaler med foreldrene. Dette bør være en oppgave for pedagogisk leder:

Forberedelse og innledning til samtale

Oppfølging av barna vil skje gjennom dialog med foresatte. Her er det viktig å ha en åpen tilnærming til dialog, med utgangspunkt i at barnehagen gjerne vil følge opp og vite hvordan det går med både foreldre og barn i denne situasjonen. Informer gjerne om at dette er kontakt man oppretter med alle i barnehagen.

Kontakten med foresatte kan eksempelvis opprettes med følgende informasjon:

  • Nå når vi ikke ser dere eller barna hver dag, har vi laget et system for å ta kontakt med alle barna og familiene deres jevnlig.
  • Vi savner å være sammen med (barnets navn), og lurer selvfølgelig på hvordan dere har det og får hverdagen til å henge sammen i denne spesielle situasjonen vi er i nå.
  • Vi er opptatt av om det er noe vi kan bidra med, og lurer på hvordan det går med (barnets navn).
  • Si gjerne noe positivt og spesielt om det enkelte barnet, for eksempel: Hun er jo så glad i å leke med … / Han har jo akkurat begynt å snakke, sier han flere ord ... Om dere har mulighet til å tilrettelegge for samtaler med foresatte på Skype, Facetime, Teams eller andre plattformer med videooverføring, kan dere spørre om å få si hei til barnet – eller snakke sammen mens barnet er med.
Gjennomføring av samtale

Under finner du forslag til spørsmål som kan stilles til barn og foresatte underveis i en samtale. Disse er ment å gi retning for samtalen, og ta opp temaer som kan være viktige å snakke om nå.

Hovedspørsmål: praktisk organisering av hverdagen

  • Hvordan går det?
  • Hva holder dere på med om dagen?

Ut fra hva den man snakker med sier, er det viktig å utforske ved å gjenta og stille åpne spørsmål, og å lytte aktivt og anerkjenne. På denne måten kan man ta utgangspunkt i en fortelling om hva familien gjør og hvordan hverdagslivet fungerer nå. Still et spørsmål om gangen og tilpass spørsmålene til barnets alder.

Oppfølgingsspørsmål: praktisk organisering av hverdagen

  • Så dere har laget en struktur på dagen? Kanskje jeg kan få noen gode tips til andre foreldre – fortell meg gjerne mer om det!
  • Hvem er hjemme hos dere?
  • Det er ikke lett å både jobbe og drive «barnehage» hjemme. Hvordan får dere til å jobbe samtidig?
  • Hva skjer når du må jobbe og (navnet på barnet) er hjemme?

Hovedspørsmål: konsekvenser for barnet

  • Det er ikke nødvendigvis lett å takle dager hvor alle er hjemme. Hvordan er det for deg?
  • Noen sier det blir lange dager, hvordan takler du det?

Ut fra hva den dere snakker med sier, er det viktig å utforske ved å gjenta og stille åpne spørsmål, lytte aktivt og anerkjenne – slik at du får en fortelling om hvordan det er for dem.

Oppfølgingsspørsmål: konsekvenser for barnet

  • Hvordan er det for (navnet på barnet)?
  • Hvordan blir hun/han?
  • Hva gjør du da?

Kom gjerne med tips om hva man gjør i barnehagen når det er mange å ta hensyn til. Det er fint å anerkjenne at det er utfordrende, rose den du snakker med og løfte barnet fram!

Avslutning og oppfølging av samtalen

Prøv å oppsummere kort det dere har snakket om, og anerkjenn der det er naturlig. Spør om det er noe barnehagen kan bidra med, eller foreslå andre instanser når hjelp eller noen å snakke med kan være et alternativ. Innled gjerne med: Basert på det du forteller.

Etter samtalen er det viktig å oppsummere det du fikk vite, hva du tenkte om det, og notere det ned. Om du er bekymret, kan du snakke med en kollega, lederen din eller ta direkte kontakt med barneverntjenesten og for å drøfte bekymringen med dem.


Avvik

Avvik meldes i kvalitetssystemet