Askøy kommune har stram økonomi, men fikk i likhet med mange andre kommuner et godt økonomisk resultat i 2016. Driftsoverskuddet ble på 75,2 millioner kroner, og utgjorde 3,8 % av årets driftsinntekter. Etter avsetninger ble det regnskapsmessige overskuddet på 45,0 millioner kroner. Det gode resultatet var hovedsakelig en konsekvens av ekstraordinært høye skatteinntekter for landet på grunn av omlegging av reglene for beskatning av utbytte. Det var derfor mulig å bygge opp reservene i større grad enn budsjettert. Justert budsjett for 2017 tilsier et netto driftsresultat i balanse, og rådmannen legger også for 2018 fram et budsjettforslag i balanse.

Styring av låneveksten gjennom å overholde handlingsregelen for gjeldsvekst på ikke-selvfinansierte investeringer videreføres. Økonomiplanen innebærer fortsatt store, lånefinansierte investeringer, men på et mer moderat nivå enn tidligere. Det vil fortsatt være behov for å overføre mer penger fra driften til å betjene lånegjelden, selv om renten fortsatt blir omtrent på dagens nivå.

Inntekter fra eiendomsskatt har gitt mulighet for å styrke tjenestetilbudet i form av økt grunnbemanning i skoler og barnehager, og betydelig økt vedlikehold av skolebyggene.

Budsjettet som legges fram er likevel stramt. Det er ikke funnet plass til tiltak som er vurdert som sterkt ønsket styrking, og det er innarbeidet betydelige innsparinger knyttet til omstillingen i pleie og omsorgstjenestene.

Rådmannen presenterer i dette dokumentet en økonomiplan som i hovedsak er basert på gjeldende politiske vedtak og økonomiplan, og innenfor rammene som handlingsregelen setter for 4-årsperioden sett under ett. Det er også tatt hensyn til hva som er praktisk gjennomførbar byggetid. Ved utgangen av 2017 blir kommunens samlede gjeld på 3,0 milliarder. Selvfinansierende gjeld inklusiv formidlingslån og forskutteringer står for cirka 48 % av denne. Av samlede renter og avdrag i 2018 vil omtrent 110 millioner kroner knytte seg til ikke-selvfinansierende investeringer. Dette utgjør 6,6 % av de frie disponible inntektene. Målt i forhold til de frie disponible inntektene, viser gjelden knyttet til ikke-selv-finansierende investeringer et forholdstall på 0,97 ved utgangen av 2017.

I henhold til tidligere vedtatt økonomiplan 2016 - 2019 ble det lagt inn en årlig avsetning til å sikre fremtidig handlefrihet på minst 0,5 % av de frie inntektene til disposisjonsfond. Denne er videreført i økonomiplanperioden 2018 - 2021.

Kommunen har et lavt skattenivå. Per september 2017 er skatteinngangen på 83,8 % av landsgjennomsnittet. Tilsvarende tall for 2016 var på 84,8 %. Når det tas hensyn til samlede inntekter justert for utgiftsbehov, hadde Askøy i 2016 den nest laveste inntekten per innbygger i hele Hordaland. Os er for øvrig ikke helt sammenlignbart på grunn av forsøksordningen om statlig finansiering av omsorgstjenester.

Tabell 9: Inntektsoversikt over omkringliggende kommuner, 2016

Tall i hele 1.000 kroner

 KommuneOrdinær skatt og ramme-tilskuddEiendoms-skatt bolig og fritidAnnen eiendoms-skattKonsesjons-avgift og naturskattTotale frie inntekterIndeks utgifts-behovTotale frie inntekter justert for utgiftsbehov
Topp 5     Eidfjord 51 301 0 53 501 38 362 143 163 1.271 112 616
Modalen 71 188 0 56 577 51 940 179 705 1.973 91 068
Øygarden 53 441 0 30 697 0 84 138 1.057 79 606
Odda 51 083 0 11 395 8 443 70 921 1.052 67 424
Masfjorden 65 280 0 13 634 8 151 87 065 1.349 64 520
  Bergen 49 834 1 946 812 0 52 592 0,947 55 542
Bunn 5     Osterøy 51 090 1 668 601 78 53 437 1.027 52 028
Fjell 51 572 1 459 52 0 53 083 1.036 51 260
Sund 48 359 0 213 0 48 572 0,963 50 428
Askøy 50 369 0 87 0 50 456 1.009 49 989
Os 43 972 0 0 0 43 972 0,984 44 683

Artikkelen tilhører rådmannens forslag til budsjett 2018, handlingsprogram og økonomiplan 2019 til 2021

Back to top