Driftsbudsjettet

Det fremlagte budsjettet er basert på regjeringens fremlagte forslag til statsbudsjett for 2018, Proposisjon 1 S. Kommunens frie disponible inntekter øker med 99,9 millioner kroner (6,2 %) fra 2017 til 2018. Kommunen får veksttilskudd på brutto 6 millioner kroner som en del av rammeoverføringen. Inntektsmodellen er justert med virkning for 2018, og kostnadsnøklene er revidert. De oppdaterte kostnadsnøklene viser at Askøy kommune har beveget seg fra å ha et utgiftsbehov over landsgjennomsnittet til å være omtrent på landsgjennomsnittet. Dette betyr i praksis at overføringene blir noe lavere enn før. Samlet overføring fra staten innebærer en realvekst utover lønns- og prisvekst. Denne realveksten skal blant annet finansiere merutgifter som følge av befolkningsveksten og økte pensjonskostnader. Deler av veksten er også knyttet til konkrete satsingsområder. Som resultat av høye investeringer har kommunen også sterk vekst i rente- og avdragskostnadene, noe veksttilskuddet er ment å kompensere for.

Driftsbudsjettet er lagt frem i faste priser. Det er innarbeidet årlig vekst i frie disponible inntekter for årene fra 2018 til 2021 i henhold til en stipulert befolkningsvekst for Askøy på mellom 1,6 og 1,7 %. At Askøy vokser mer enn landet for øvrig, betyr at kommunen får en større del av landets skatt og rammetilskudd for hvert år. Det er ikke lagt inn justering for prisvekst på inntektssiden fra 2019. På utgiftssiden er det tilsvarende ikke tatt høyde for demografiendringer og lønns- og prisvekst. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for statsbudsjettets økonomiske rammer:

1. Prisvekst varer og tjenester, 1,9 %
2. Lønnsvekst, 3,0 %
3. Samlet prisvekst, 2,6 %

Driftsinntekter

Skatt og rammetilskudd

Skatt og rammetilskudd utgjør cirka 91 % av kommunens frie disponible inntekter. Disse kan disponeres fritt, i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles noe av skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. Askøy kommunes skatteinntekter ligger på under 83,8 % av landsgjennomsnittet per september 2017, og kommunen tilføres midler gjennom inntektsutjevning opp til cirka 95 % av snittet for landet.

Gjennom kostnadsutjevningen i rammetilskuddet kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, som for eksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Fordi Askøy kommune har høy andel barn og unge, gir kostnadsutjevningen et tillegg i rammetilskuddet. Indeks høyere enn 1 indikerer at utgiftsbehovet er høyere enn landsgjennomsnittet, og for Askøy kommune er denne satt til 1.006 i 2018. Veksttilskuddet inngår i rammetilskuddet. Kommuner som vokser mer enn 1,4 % og har skatteinntekter under 140 % av landsgjennomsnittet, får slikt tilskudd. Det beregnes et tilskudd i 2017 på 57.191 kroner for hver nye innbygger utover vekstgrensen. Brutto er tilskuddet satt til 6 millioner kroner i 2018.

Inntekten fra eiendomsskatt er beregnet til 54 millioner kroner. Fra 2018 skattlegges alle faste eiendommer inkludert fritidsboliger, (vurdert til 1,5 millioner). Skattesatsen videreføres med 2 promille.

Andre frie inntekter

Vertskommunetilskuddet er korrigert for frafall og lønns- og prisvekst. Integreringstilskuddet er tilpasset tidligere vedtak om bosetting av flyktninger og gjeldende satser.

Toppfinansiering ressurskrevende tjenester

Ordningen strammes til ved at innslagspunktet øker mer enn lønnsveksten. Tilskuddet opphører for tjenestemottakere over 67 år. Samtidig viser erfaring at brukergruppen oppnår høyere alder enn før, og at tjenestetilbudet ofte må styrkes på grunn av aldersrelaterte plager. For Askøy kommune medfører dette en betydelig kostnadsøkning.

Gebyrer og brukerbetaling

Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Dette skjer både som selvkost og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggerne ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der kommunen er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, krever det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. I økonomiplanen for 2018 til 2021 legges det opp til at endringer i gebyrer og brukerbetalinger som ikke er fastsatt gjennom lov og forskrift, minimum skal endres med prisveksten. Unntak er SFO-satsene som beholdes uendret. Satsene går fram av eget hefte for gebyrer og betalingssatser 2018.

Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Selvkostområdene omfatter vann, avløp, feiing, plan- og byggesak og oppmåling. For gebyrer innenfor VAR-området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette besørger at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond.

Driftsutgifter

I budsjettet for 2018 er fagavdelingenes rammer justert med den samlete prisveksten på 2,6 (deflator). Lønn utgjør knapt 2/3 av deflator, mens resten er prisvekst på varer og tjenester.

Lønn

Tjenestestedene budsjetterer i utgangspunktet lønnskostnader oppjustert til lønnsnivå per 1.1.2018. Rammene er derfor justert for lønnsveksten som tilsvarer datolønnsvekst i løpet av 2017. Resterende lønnsvekst i 2018 dekkes av lønnsavsetningspotten når resultatet av lønnsforhandlingene for neste år er kjent.

Pensjon

Pensjon er en av kommunens største utgiftsposter, og de årlige premiene for arbeidsgivers pensjonsutbetaling fremgår av Tabell 13.

Storebrand har avviklet satsingen på offentlig tjenestepensjon. Kommunen har vurdert hvilken ordning som vil være mest tjenlig i fortsettelsen, og har konkludert med at avtalen med Storebrand opprettholdes også i 2018. Statens Pensjonskasse endrer sin praksis for premiefastsettelse fra 2018. Premien vil nå bli beregnet såkalt hendelsesbasert – og ikke med en lik sats for alle kommuner. Fra og med 2018 vil det bli et etteroppgjør basert på faktiske hendelser, noe som medfører at den endelige premien vil avvike fra den budsjetterte. Hvor mye premien kommer til å fluktuere er foreløpig usikkert.

Finansposter

I finansforvaltningen inngår oppfølging av kommunens bankavtale, forvaltning av kraftfond, overskuddslikviditet og gjelds- og renteporteføljen. Utbyttet fra BKK-aksjene er beregnet til å bli på 2017-nivå. Resten av finansinntektene består av renteinntekter på bankinnskudd (ca 1,5 %) og avkastning på finansplasseringer (satt til 4,3 % for 2018 lik NordeaMarkets anbefalte plasseringsportefølje). Signalene fra markedet indikerer et fortsatt lavt rentenivå i Norge. Det budsjetteres i gjennomsnitt med 3,23 % lånerente i økonomiplanperioden.

Økonomiplanen legger opp til minimumsavdrag som er stipulert til 3,34 % med en økning til 3,50 % i slutten av økonomiplanperioden. Økonomiforskriftene forutsetter at lånegjelden avdras i samme takt som anleggsmidlene avskrives. Stipulerte avdrag skulle samsvare godt med dette kravet. Som følge av nye investeringer vil lånegjelden stige i økonomiplanperioden. Ved inngangen til 2018 vil samlet gjeld være 3,0 milliarder kroner. Ved utgangen av 2021 er den steget til 4,6 milliarder. Av stigningen utgjør planlagte avgiftsfinansierte investeringer cirka 0,8 milliarder. Dette beløpet kan anslås mer presist når hovedplanen for VA-investeringer foreligger.

 Artikkelen tilhører rådmannens forslag til budsjett 2018, handlingsprogram og økonomiplan 2019 til 2021