Boligsosial handlingsplan 2017 - 2021
Vedtatt i Kommunestyret 2/11-17
Sak PS 120/2017
1. Innledning
1. 1. Bakgrunn og formål med planarbeidet
1. 2. Prosess, organisering og medvirkning
2. Føringer for planarbeidet
2. 1. Statlige føringer
Nasjonal strategi Bolig for velferd 2014-2020 (Departementene 2014)
2. 2. Regionale føringer
2. 3. Kommunale føringer
3. Utfordringer og muligheter
3. 1. Boligutvikling
3. 2. Organisering, samarbeid og kompetanse
3. 3. Kommunal boligmasse
3. 4. Tildeling av bolig
3. 5. Sirkulasjon av leietakere i kommunal bolig
3. 6. Bolig- og tjenestebehov
3. 7. Tildeling av tjenester
4. Satsingsområder
4. 1. Alle skal ha mulighet til å bo i eget hjem
4. 2. Askøy skal ha en variert og tilpasset boligmasse
4. 3. Askøy skal ha trygge og attraktive bomiljø og møteplasser
5. Handlingsdel
Vedlegg
1. Innledning
1. 1. Bakgrunn og formål med planarbeidet
Boligsosial handlingsplan for Askøy kommune er utarbeidet som en del av kommunens boligsosiale utviklingsprogram. Det boligsosiale utviklingsprogrammet har vært finansiert av Husbanken i perioden 2014 - 2016. Kommunen en del av Husbankens kommunesatsing og har inngått en forpliktende samarbeidsavtale i perioden 2016 – 2020.
Målet med handlingsplanen er å øke kunnskapen i kommunen om boligsosiale tema samt å utvikle metoder, rutiner og systemer for en bedre boligsosial praksis. Med dette ønsker vi å få en mer helhetlig strategi for håndtering av boligsosiale utfordringer og bidra til at flere vanskeligstilte på boligmarkedet får en bedre bo- og livssituasjon. Planen skal bidra til gode og trygge boområder og boforhold for innbyggerne generelt, og for de vanskeligstilte på boligmarkedet spesielt. I tillegg skal planen legge til rette for gode og riktige tiltak og tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er en mangfoldig sammensatt gruppe som trenger tilbud og innsats på ulike nivåer.
1. 2. Prosess, organisering og medvirkning
Våren 2015 gjennomførte Rambøll analyse av de boligsosiale utfordringene i kommunen og funn fra denne analysen dannet grunnlaget for videre arbeid i programmet.
Det har vært satt ned tre ulike tverrfaglige arbeidsgrupper med medlemmer både på leder- og ansattnivå. Arbeidsgruppene har arbeidet med:
- Plan, utbygging og anskaffelsesstrategi
- Organisering av det boligsosiale arbeidet
- Etablering av bo-oppfølging
Mandatet har vært å komme med forslag til løsninger på utfordringer beskrevet i Rambøllrapporten (se vedlegg). Arbeidet danner igjen grunnlag for mål og strategier i den boligsosiale handlingsplanen. Det tverrfaglige perspektivet som gruppene representerer sikrer forankring på bred basis, og gir nyanserte og faglig gode begrunnede innspill.
Areal og Samfunn har bidratt med veiledning rundt det planfaglige. Folkehelsekoordinator har bidratt inn i arbeidet med boligsosial statistikk og framstilling.
2. Føringer for planarbeidet
2. 1. Statlige føringer
Nasjonal strategi Bolig for velferd 2014-2020 (Departementene 2014)
Denne strategien er førende for det boligsosiale arbeidet i kommunen.
Strategien fastsetter nasjonale mål og prioriterte innsatsområder for det boligsosiale arbeidet. Kommunene har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Staten skal sikre gode rammebetingelser.
Målsettinger i strategien:
1. Alle skal ha et godt sted å bo. Prioriterte områder er hjelp fra midlertidig til varig bolig og hjelp til å skaffe en egnet bolig.
2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å meste boforholdet. Prioriterte områder er å forhindre utkastelser samt gi oppfølgning og tjenester i hjemmet.
3. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. Prioriterte mål er å sikre god styring og målretting av arbeidet, stimulere til nytenkning og sosial innovasjon samt planlegge for gode bomiljøer.
Det skal i tillegg rettes en særlig innsats ovenfor barnefamilier og unge. Dette er viktig for barna her og nå samt for å forebygge reproduksjon av sosial ulikhet.
Andre statlige føringer:
- Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
- Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
- Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
- Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
- Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 (2008-2009)
- Rom for alle (NOU 2011:15)
- Innovasjon i omsorg (NOU 2011:11)
- Strategi for boligmarkedet (2015)
- Strategi Barn som lever i fattigdom (2015-2017)
- Stortingsproposisjon Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016 – 2020
2. 2. Regionale føringer
Regional planstrategi 2016-2020
fokuserer på gode bomiljø og møteplasser i attraktive senter. Et inkluderende bomiljø har en variert boligmasse som skaper vilkår for mangfold i alder, inntekt og husholdningstype. Einpersonshushald øker både blant unge og eldre. Et godt bomiljø er kjennetegnet av biluavhengighet og gode universelt utforma møteplasser. Dette betyr kompakt utbygging i gangavstand fra en definert sentrumskjerne
Regional plan for folkehelse- Flere gode levekår for alle 2014-2025 peker på viktigheten av å skape gode lokalsamfunn som gir grunnlag for mestring, tilhørighet og identitet. Gjennom universell utforming kan både omgivelsene og tjenester utformes slik at alle kan nyttiggjøre seg av disse, uavhengig av ferdigheter og funksjonsevne. Helsevennlige lokalsamfunn skal sikre at innbyggerne kan få dekt ulike behov i bo- og nærmiljøet uavhengig av alder og livsfase. Gjennom planlegging av bomiljø kan det legges til rette for variasjon av størrelsene på boligene tilpasset ulike befolkningsgruppers økonomi og livsløp.
2. 3. Kommunale føringer
Boligsosial handlingsplan har som mål å følge opp målsettinger og strategier i Kommuneplanens samfunnsdel 2015- 2030. Kommuneplanens samfunnsdel har fem satsingsområder:
- Den helsefremmende øyen
- Den levende øyen
- Den unge øyen
- Den grønne øyen
- Den skapende øyen
Satsingsområdet Den levende øyen er særlig viktig for Boligsosial handlingsplan. Gjennom dette satsingsområdet blir det gitt føringer om at innbyggerne skal bo i trygge og inkluderende miljøer, preget av aktivitet, engasjement og sosialt samhold. Askøy kommune skal legge til rette for et boligtilbud som er tilpasset alle familietyper og livsfaser. Det skal også legges til rette for et engasjerende og inkluderende lokalsamfunn som bidrar til at alle innbyggerne har en aktiv og trygg hverdag.
I Kommunal planstrategi 2016-2020 er Den aldrende Øyen- eldre som ressurs omtalt som et satsingsområde. For at flere eldre skal kunne bo hjemme må kommunens boligstruktur endres, slik at vi får flere mindre enheter, særlig i sentrumsnære områder med kort avstand til butikk og tjenestetilbud. Tilgjengelighet og god offentlig kommunikasjon er viktig for at eldre skal kunne bo hjemme lenger og kunne delta på ulike områder i samfunnet.
I Kommunedelplan Helse og livskvalitet er trygge og gode boforhold et eget satsingsområde. Hovedmålsettingen er at innen 2030 har alle innbyggere trygge og gode boforhold. Boligsosial handlingsplan tar opp målsettingene og strategiene fra kommunedelplanen og beskriver tiltak knyttet opp mot disse.
Andre kommunale føringer
- Likestillings- og mangfoldsplan 2012- 2015
- Ruspolitisk handlingsplan 2010-2011
- Handlingsplan for kreftomsorg og lindrende behandling 2012- 2016
- Sektorplan for kommunehelsetjenesten 2010- 2013.
- Morgendagens omsorg 2015- 2018, temaplan for helse og omsorg
- Et verdig liv 2016- 2019, temaplan for individ og levekår
- Handlingsplan for integrering av flyktninger 2014- 2018
3. Utfordringer og muligheter
3. 1. Boligutvikling
Askøy kommune har en boligsammensetning som i stor grad består av eneboliger. I tillegg har vi en høy andel av enpersonsfamilier og par uten barn. Boligsammensetningen er lite egnet for små husholdninger og vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen har et generelt ansvar for å tilrettelegge for boliger og boligbygging for alle innbyggere og et særlig ansvar for å tilrettelegge for bolig for vanskeligstilte. Det er viktig at dette ses i sammenheng. Et presset boligmarked med høye boligpriser vil kunne føre til et økt behov for kommunal boligbistand og dermed at færre klarer å skaffe seg bolig på egenhånd. For å sikre at boligtilbudet møter behovene blant dagens og fremtidens befolkning, er det nødvendig at kommunen spiller en aktiv rolle i boligutviklingen. Gjennom aktiv deltakelse vil kommunen kunne bidra til å sikre et mangfoldig og differensiert boligtilbud, slik at hele befolkningen får tilgang på en god og trygg bolig.
I Kleppestøplanen legges det til rette for en høy andel nye boliger. Her har kommunen mulighet til å sikre variert boligsammensetning og dermed legge til rette for at mennesker i ulike livsfaser kan etablere seg i dette området.
Oversikt over familietyper og boligsammensetning:
| Familietype | Prosent |
|---|---|
| Enpersonsfamilier | 31 |
| Par uten barn | 24. 1 |
| Par med barn 0-17 år | 30. 1 |
| Par med voksne barn (18 år og over) | 6. 1 |
| Mor/far med ba rn 0-17 år | 6. 3 |
| Mor/far med voksne barn (I8 år og over) | 2. 6 |
Tabell 1. Kilde: Hordaland fylkeskommune, statistikk.ivest.no, 2016
| Boligtype | Enheter | Prosent |
|---|---|---|
| Enebolig | 7690 | 68. 9 |
| Tomannsbolig | 1400 | 12. 6 |
| Rekkehus, kjedehus og andre småhus | 1247 | 11. 2 |
| Boligblokk | 620 | 5. 6 |
| Bygning for bofellesskap | 87 | 0. 8 |
| Andre bygningstyper | 111 | 1. 0 |
Tabell 2 . kilde:SSB statistikkbanken 2016
3. 2. Organisering, samarbeid og kompetanse
Foranalysen gjennomført av Rambøll viser at de ulike tjenestene er opptatt av å strekke seg lang for å gi et godt tilbud til sine brukere. Kommunen har også mye god kompetanse på det boligsosiale området. Imidlertid fremkommer det at arbeidet er fragmentert og at det er behov for tydeliggjøring av ansvar og roller. Askøy kommune har etablert et boligkontor med en formell ledelse som har ansvar for det boligsosiale arbeidet i kommunen. Boligkontoret skal legge til rette for samarbeid, kompetanseoverføring og etablering av relevante boligsosiale samhandlingsarenaer. Gjennom boligkontoret har Askøy kommune mulighet til å utvikle det boligsosiale arbeidet og sette boligpolitikk på dagsordenen.
3. 3. Kommunal boligmasse
Noen utfordringer med de kommunale boligene er høye husleier, stor slitasje og krevende forvaltning av boligmassen. Høye husleier er en konsekvens av boligmarkedet i kommunen. Dette resulterer i at flere brukere må supplere inntekten med sosialhjelp. Lav inntekt kombinert med høye husleier hindrer leietakeren å komme videre i boligkarrieren. Mange av leietakerne i kommunale utleieboliger har lav bo-evne som medfører høy slitasje. I tillegg er det høy sirkulasjon i deler av boligmassen da det er et mål at vanskeligstilte ikke skal bo lenge i kommunal utleiebolig. Forvaltning av boligmassen og leieforhold er omfattende og krever tett oppfølging av leietakere og andre samarbeidspartnere.
3. 4. Tildeling av bolig
Rambøllrapporten viser at kommunen samarbeider godt om tildeling av boliger til vanskeligstilte, men at enkelte søknader ikke er tilstrekkelig opplyst når de skal behandles i tildelingsutvalget. Ansvar for tildelingsutvalget er lagt til Boligkontoret og det vurderes at det er potensiale for å systematisere arbeidet knyttet til kartlegging, saksforberedelse og saksbehandling.
3. 5. Sirkulasjon av leietakere i kommunal bolig
Kommunen har tatt vesentlige grep for å oppnå bedre sirkulasjon i den kommunale boligmassen. For å ytterligere øke sirkulasjonen er oppfølging, veiledning og bruk av økonomiske virkemidler viktig for å få beboerne videre i egen boligkarriere.
3. 6. Bolig- og tjenestebehov
Askøy kommune har etablert bo-oppfølgingstjeneste og FACT1 team. Disse tjenesten må utvikles og evalueres. Målet er blant annet å forebygge bostedsløshet og redusere behov for tjenester høyt oppe i omsorgstrappen.
3. 7. Tildeling av tjenester
Personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet har ofte sammensatte utfordringer. Det må sikres at tildelingen av tjenester samordnes og at utførelsen av tjenestene koordineres.
4. Satsingsområder
4. 1. Alle skal ha mulighet til å bo i eget hjem
Velferdspolitikkens pilarer er tradisjonelt retten til helse, utdanning og inntektssikring. I utredningen «Rom for alle – En sosial boligpolitikk for framtiden» blir retten til bolig forankret om en fjerde grunnpilar, se NOU 2011:
Det er et premiss i boligpolitikken at alle skal ha en mulighet for et varig og funksjonelt botilbud, uavhengig av livssituasjon, funksjonsnivå og mulighetene til å mestre et selvstendig liv. I NOU 2011 “Innovasjon i omsorg” står det at «Folk bør påvirkes til å tilrettelegge for sin alderdom». Dette gjelder særlig i den enkeltes hjem, hvor bedret tilgjengelighet kan oppnås med nødvendig tilpassing og tilrettelegging.
Askøy kommune har som mål at alle skal mestre livssituasjonen sin og kunne bo lengst mulig i egen bolig. I tillegg må kommunen ha tilstrekkelig med omsorgsplasser og sykehjemsplasser for å sikre botilbudet til eldre når behovet inntreffer. Unge som rammes av sykdom eller ulykker eller som trenger hjelp grunnet livssituasjon skal ha et tilpasset botilbud slik at brukeren kan ha en tilnærmet lik livsførsel som før ulykken/ sykdommen inntraff.
For å nå målene er det utviklet tiltak skissert i handlingsdelen av denne planen.
4. 2. Askøy skal ha en variert og tilpasset boligmasse
Kommunen har et ansvar for å legge til rette for et velfungerende boligmarked for en samlet befolkning, blant annet ved a regulere byggevirksomheten gjennom arealplanlegging (Plan og bygningsloven av 27.juni 2008). Ved regulering av botetthet, boligstørrelse, og typer bygg kan uheldige konsekvenser og tendenser til segregering i områder motvirkes og forebygges. Kommuneplanens bestemmelse om bygging av små enheter i sentrumsområder og i nærhet til kollektivtilbud sikrer at det skal være mulig å bli boende i områder også om funksjonsevnen blir nedsatt. En styrt tilrettelegging for større variasjon i boligmønster kan i tillegg stimulere til at unge velger å bosette seg i kommunen. Regjeringen har gjennom Strategi for boligmarkedet (2015) ønske om å legge til rette for raskere, enklere og billigere boligbygging i kommunene. Målet er å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligpriser og gjeld. Regjeringen vil legge til rette for at så mange som mulig skal kunne eie sin egen bolig
Askøy kommune skal ha en aktiv rolle i utviklingen av boligmarkedet. Utvikling av differensiert boligmasse er en strategi som bidrar til utvikling av hele Askøysamfunnet samtidig som den løser boligsosiale utfordringer for ulike grupper vanskeligstilte.
4. 3. Askøy skal ha trygge og attraktive bomiljø og møteplasser
Skal det drives god utvikling av lokalsamfunn er boligen og bomiljøene viktig. Innbyggere skal bo og skaffe seg et godt og trygt liv uavhengig av alder og sosial status.
Bolig og bomiljø er ramme for et sosialt liv og gir tilhørighet til nærmiljø og lokalsamfunn. Ved å bo godt og trygt fremmes mulighetene for å kunne stå i et utdanningsløp, danne familie, ha en stabil tilknytning til arbeidslivet og ta vare på egen helse.
Helsefremmende lokalsamfunn kjennetegnes ved at det er lagt til rette for sosiale møteplasser. Disse møteplassene er utformet universelt, slik at de bidrar til trygghet, fysisk aktivitet og deltagelse uavhengig av alder og funksjonsnivå. Slike samfunn fremmer identitet og tilhørighet.
5. Handlingsdel
| Nr. | Strategiske veivalg | Tiltak | År | Ressursbehov | Forventede gevinster forbruker innbygger eller samfunn |
|---|---|---|---|---|---|
| Vi skal bidra til at innbyggerne kan tilpasse boligen til egen livssituasjon | Styrke bolig rådgivingsgruppe ³ | 2018 | Innenfor rammen |
|
|
| Vurdere etablering av kommunal tilskuddsordning til tilpassing av bolig | 2018 | Avklares i egen sak | |||
| Gi innbyggerne kunnskap til å ta gode valg ved bygging og utbedring av bolig | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Utarbeide strategi for kvaliteten i den kommunale boligmassen | 2018 | Innenfor rammen | |||
| Vi skal ha god boligsosial kompetanse og jobbe tverrfaglig for å gi innbyggerne nødvendig veiledning og informasjon | Gjennomgå og kvalitetssikre informasjon som ligger tilgjengelig på kommunens nettside | Løpende | Innenfor rammen |
|
|
| Utarbeide informasjonsmateriell | 2017 | Innenfor rammen | |||
| Gjennomføre årlig boligsosial konferanse | Løpende | Innenfor rammen,søke tilskudd | |||
| Styrke Kundetorgets posisjon i det boligsosiale arbeidet.Sikre at Kundetorget har nok informasjon om tjenestetilbudet i kommunen og andre aktører innen feltet. | 2017 | Innenfor rammen | |||
| Forenkle prosessene i det boligsosiale arbeidet slik at de blir lettere å forstå for innbyggere og ansatte | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Utvikle Boligkontoret for å sikre helhetlig og effektiv organisering av det boligsosiale feltet | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Vi skal bruke økonomiske virkemidler på en fleksibel måte, tilpasset den enkeltes behov | Kommunen skal være fleksibel i vurdering av låneevne og bruk av nedbetalingstid | Løpende | Innenfor rammen |
|
|
| Sikre tett samarbeid med Husbanken. Synliggjøre behov for tilskudd | 2018 | Innenfor rammen | |||
| Vurdere innføring av kommunal bostøtte | Løpende | Avklares i egen sak | |||
| Forenkle søknadsprosesser til kommunale støtteordninger | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Sikre økonomisk kompetanse hos ansatte | Løpende | Innenfor rammen | |||
| ² Tiltaksplanen beskriver de tiltak, det vil si de aktiviteter og oppgaver, som skal gjennomføres for å nå prioriterte mål ³ Tverrfaglig gruppe som gir råd, veiledning og tildeler tilskudd til tilpassing av bolig. |
|||||
| Vi skal ha oppfølgingstjenester som hjelper den enkelte til å bo i eget hjem | Utvikle ambulante tjenestetilbud som for eksempel Booppfølgingstjenesten, FACT team og annen hjelp i hjemmet | Løpende | Innenfor rammen, søke tilskudd |
|
|
| Sikre nødvendig verktøy for å jobbe ambulant | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Etablere praktisk hjelp til leie og kjøp av bolig i det private markedet | 2017 | Innenfor rammen | |||
| Sikre at innbyggere får råd og veiledning om tilpassing av bolig. | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Bevisst bruk av tidsbestemte leiekontrakter i bemannede boliger | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Etablere sosialvaktmester | 2019 | 1 årsverk | |||
Hovedmål: Askøy skal he en variert og tilpasset boligmasse |
|||||
| Nr. | Strategiske veivalg | Tiltak | Frist | Ressursbehov | Forventede gevinster for forbrukerorienterte gevinster for brukerinnbygger eller samfunn |
| Vi skal jobbe systematisk og strategisk for å sikre en differensiert boligmasse. | Askøy kommune skal dekke det reelle behovet for en variert og tilpasset boligmasse. Strategien skal belyse alle verktøyene som er tilgjengelig i plan- og bygningsloven |
2017 | Innenfor rammen |
|
|
| Utrede hvilket behov for boligmasse som eksisterer i kommunen | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Oppfordre til utleiedel i eneboliger | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Strategisk bruk av kommunale tomter | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Vurdere kjøp av private tomter | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Boligsosiale føringer tema i rådmannens møte med utbyggerne | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Sikre differensiert boligmasse i Kleppestøområdet | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Vi skal legge til rette for små boenheter i tilknytning til senterområder med godt kollektivtilbud | Utarbeide strategi for plassering av bolig for vanskeligstilte | 2018 | Innenfor rammen |
|
|
| Krav om fortetting i senterområder og langs kollektivakser | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Vi skal øke kompetansen på universell utforming for å sikre god kvalitet på boligene | Arrangere fagdag med fokus på universell utforming | 2018 | Innenfor rammen, søketilskudd |
|
|
| Utarbeide veileder for universell utforming av møteplasser | 2017 | Innenfor rammen | |||
| Vi skal ha en strategi for kjøp og forvaltning av kommunale boliger | Utarbeide plan for å sikre flere varierte kommunale boliger | 2018 | Innenfor rammen |
|
|
| Utvikle rutiner for restanseoppfølging | 2017 | Innenfor rammen | |||
| Øke gjennomstrømmingen i kommunale boliger | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Sikre at det ikke blir opphopning av kommunalboliger i enkelte områder | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Inkludere de kommunale utleieboligene i den helhetlige kommunale vedlikeholdsplanen | 2018 | Innenfor rammen | |||
| Det skal benyttes slitesterke og robuste materiale i kommunale boliger | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Tettere oppfølging av leietakere og deres boevne | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Selge unna uhensiktsmessig boligmasse | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Vurdere bruk av fremleie | 2018 | Innenfor rammen | |||
| Utvide kapasiteten til brukervaktmestertjenesten | 2019 | 1 årsverk | |||
Hovedmål: Askøy skal ha trygge og attraktive møteplasser |
|||||
| Nr. | Strategiske veivalg | Tiltak | Frist | Ressursbehov | Forventede gevinster for brukerForventede gevinster for brukerinnbygger eller samfunn |
| Vi skal tilrettelegge for
møteplasser og grønnstruktur
som kan brukes av alle
|
Innarbeide bestemmelser for utformingen av møteplasser i Kommuneplanens arealdel | 2019 | Innenfor rammen |
|
|
| Ferdigstille kartlegging og verdivurdering av friluftsområder. Innarbeide dette i Kommuneplanens arealdel | 2018 | Innenfor rammen | |||
| Sikre tilgang til grønnstruktur og friluftsområder i reguleringsarbeid | Løpende | Innenfor rammen | |||
| Sikre at sentrumsstrukturer har sammenhengende gang- og sykkelstier | |||||
| Vi skal vektlegge kvalitet, tilgjengelighet og nærhet ved planlegging av boligområder | Fastsette senterstruktur og utbyggingsmønster i Kommuneplanens arealdel | 2019 | Innenfor rammen | ||
| Bruke rekkefølgebestemmelser i Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner for å sikre utbygging av gang- og sykkelveier og sosial infrastruktur | Løpende | Innenfor rammen |
|
||
| Vi skal øke kompetansen på kriminalitetsforebyggende arbeid ved utforming av boligområder | Innhente kompetanse på kriminalitetsforebygging. Arrangere fagseminar. Få kriminalitetsforebygging inn i relevante kommunale planer. |
2018 | Innenfor rammen, søke tilskudd |
|
|