Kommunalavdeling levekår består av NAV, Helse og omsorg, Individ og levekår, Samfunnsmedisin samt Barn og familie.

I året 2017 har utviklingsarbeid, effektivisering og samhandling stått sentralt. Brukerens fokus, tidlig innsats, forebygging og det å vri innsatsen fra tunge reparasjonstiltak øverst i tiltakstrappen til tiltak lavere i trappen, har vært gjennomgående uansett tjeneste og målgruppe / alder på tjenestemottaker. Brukerens fokus kombinert med de ansattes fagkompetanse setter ramme for utforming av tjenestene.

Kommunen opplever stadig tidligere utskrivinger fra spesialisthelsetjenesten, og overføring av nye oppgaver til kommunenivå. Dette er faglig og økonomisk krevende, men er en utvikling som vil fortsette i årene framover da det er en nasjonal føring og satsing. I noen tilfeller kan kommunen søke på tilskudd for å delfinansiere nye oppgaver, i andre tilfeller er det «snikoverføring» av oppgaver uten finansiering. Det siste merkes mest innen omsorgstjenestene, der institusjonene og hjemmetjenestene får nye og mer komplekse oppgaver som er direkte årsak til merutgifter for disse tjenestene i regnskapet for 2017. Det at kommunen får nye og faglig krevende oppgaver gjør at omstilling og effektivisering blir særdeles viktig i årene framover.

Innbyggerne har allerede merket positive virkninger fra noe av utviklingsarbeidet. Særlig gjelder det barn og familier i akutte kriser, arbeidsledig ungdom samt voksne med særlige behov som ved hjelp av booppfølging kan mestre å bo i egne boliger med støtte fra kommunale tjenester. Prosjektene Kreftrehabilitering og Hjerterehabilitering har fått nasjonal mediedekning og dokumentert god brukereffekt.

Levekår søker aktivt på statlige tilskuddsmidler, og mottok cirka 19 millioner kroner i 2017. Det er viktige midler som kommer innbyggerne til gode i form av flere og bedre tjenester, men det er en ineffektiv og upresis forvaltning av offentlige midler. Det hadde vært bedre om kommunen fikk millionene i statsbudsjettet, med klare føringer på bruken av disse. Nåværende ordning er byråkratisk og ressurskrevende å drifte.

Økonomisk gikk kommunalavdelingen med et overskudd på 0,8 millioner kroner i 2017. Det er store variasjoner mellom fagavdelingene, det vises til meldingene fra de ulike tjenestene nedenfor.

Programmer

BOLIGSOSIALT VELFERDSPROGRAM

Askøy ble med i Husbanken sin kommunesatsing boligsosialt arbeid i 2015, hvilket er et samarbeid som har en horisont til 2021. Hovedfokuset er å sikre gode og trygge boliger og bomiljøer for innbyggerne generelt og vanskeligstilte spesielt. Alle skal ha et trygt sted å bo, få hjelp til å mestre boforholdet og den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. Det er et særskilt fokus mot barnefamilier og unge som ikke bor bra.

Resultater

  • Vi har fått en god oversikt over de boligsosiale utfordringene i kommunen gjennom kartlegging gjort av Rambøll.
  • Boligsosial handlingsplan er ferdigstilt
  • Etablering av boligkontor har ført til bedre tverrfaglig samhandling rundt tildeling av kommunale boliger.
  • Boligsosial kompetanse har økt i organisasjonen
  • Vi har fått økt rammen for lån og tilskudd til etablering fra Husbanken
  •  Diagnoseuavhengig oppfølgingsplan-tjeneste er etablert

PROGRAM MOT BARNEFATTIGDOM

Satsingen mot barnefattigdom som Askøy deltar i sammen med Fylkesmannen var i 2017 inne i sitt tredje år. Hovedmålet med programmet er å hindre barnefattigdom og konsekvensene av dette samt sikre en helhetlig oppfølging av de familier med disse utfordringer. Dette året har det vært arbeidet med pilotprosjekter og tiltaksutprøving innen tre områder; fritid og deltakelse, familier med levekårsutfordringer og barnehage og skolearenaene. Dette er noen av arbeidsområdene og resultatene:

Noen av arbeidsområdene og resultatene
Etablere gratis møteplasser og inkludere barn i målgruppen i organisert aktivitet
  • Etablert en gratis møteplass for ungdom på Fauskanger barne- og ungdomsskule. 25-35 ungdom møter ukentlig. 40-55 % av disse deltar ikke på andre arenaer på fritiden.
  • Gratis aktiviteter for ungdom i skolenes sommerferie. 112 påmeldte, mellom 11-19 % av disse er ungdom som enten ikke skal på annen ferie eller ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter ellers.
  • Etablert samarbeid med lag og inngått samarbeidsavtale med 10 lag som ønsker å forplikte seg til å inkludere barn uavhengig av foreldrenes inntekt. Som følge av dette har barn som ellers ikke ville kunne deltatt på grunn av økonomi fått mulighet til å delta på eksempelvis konkur­ranser, seminarer og turer.
Bedre livssituasjon for familier med levekårsutfordringer
  • Levekårsteamet har fulgt opp 28 familier i 2017. Noen av resultatene er overgang til det private boligmarked, bedret økonomisk situasjon, overgang til fast arbeid eller arbeidstrening, økt deltakelse i fritidsaktiviteter og bedret helsesituasjon.
Barnehager og skoler skal være inkluderende arenaer for alle barn, uavhengig av familiens inntekt
  • Gjennomført levekårsundersøkelse på mellomtrinnet i samarbeid med forskere fra Uni­ Research. Denne viser at også i Askøy ser man de samme sammenhenger som i forskningen ellers mellom dårligere skoletrivsel, færre venner og mer psykisk uhelse hos barn og familier med lav sosioøkonomisk status.
  • Etablert samarbeid mellom helsestasjon og barnehager for å sikre at flere barn i målgruppen kommer i barnehage. Forskning viser at barnehage er et viktig forebyggende tiltak for denne målgruppen. Det handler om inkludering, språkutvikling og reduksjon av ulike vansker.
  • Gjennomført gratis klasseturer til Herdla for alle 8. trinn.

PROGRAM FOR INKLUDERING

I 2017 har Program inkludering blitt forankret som en del av omstillingsprogrammene i Askøy 2020. Programmet har blitt organisert med programeier, programleder og en styringsgruppe. Gruppen består av fagsjefer og ledere for relevante tjenester i henholdsvis Kommunalavdeling levekår og Kommunalavdeling oppvekst. Programarbeidet startet opp med fire gruppeintervju med flyktninger som har vært bosatt en årrekke i Askøy. Deres erfaringer og innspill skulle være med å danne grunnlag for prioritering av prosjekter i det videre arbeidet. Flyktningene sine innspill handlet mye om følgende:

  • Ønsket om å bli en del av samfunnet, lære seg språket, komme i jobb og bli del av norske fellesskaper eksempelvis i nærmiljøet, men behovet for hjelp og veiledning for at dette skal lykkes.
  • Et stort behov for informasjon og veiledning for å forstå systemene og mange praktiske ting og kulturelle forskjeller
  • Mest mulig fokus på å lære språket raskest mulig
  •  Ønsket om hjelp til å bli koblet mot norske personer, familier og nettverk fra starten.

I etterkant av intervjuene med flyktninger ble det opprettet tre arbeidsgrupper som skulle fordype seg i hvert sitt tema og komme med forslag til prosjekter og utviklingsarbeid til styringsgruppen. De tre temaene var henholdsvis kvalifisering (arbeid og utdanning), deltakelse (samfunn, kultur og fritid) samt oppvekst (barn, ungdom og familier). De tre arbeidsgruppene legger sine anbefalinger frem for styringsgruppen i begynnelsen av 2018.

EN LANDSBY RUNDT SÅRBARE BARN OG FAMILIER

Hovedmålet med programmet er å redusere antall hasteplasseringer i barneverntjenesten, sikre bedre håndtering av kriser i familier, færre kjøp av institusjonsplasser og tiltak hos eksterne aktører i barnevernet. Videre arbeider vi for å få færre brudd i omsorgshjem, mer aktiv bruk av ressursene i nettverket rundt barn og familier, bruk og videreutvikling av gode digitale verktøy og bedre dimensjonert tilbud om familieveiledning utenfor barneverntjenesten. I tillegg kommer fag- og tiltaksutvikling på tvers av avdelinger og tjenester.

I 2017 ble det innført mobilt barnevern, hvor nettbrett gir elektronisk tilgang til saksmapper og mulighet for å skrive journaler og referater rett inn, samt tilgang til opplysninger og informasjon utenfor kontoret.

Det ble etablert to nye veilederstillinger i Helsesøstertjenesten, som blant annet har bidratt til å forebygge behov for hasteplassering via barnevernet. De har også kunnet gå inn og jobbe i familier hvor det ikke har vært kapasitet i Psykologtjenesten, og har i samarbeid med PPT gjort det mulig å gi tilbud om samkjørt veiledning til foreldre.

Barneverntjenesten etablerte hasteteam i november, og teamet har forebygget tre plasseringer i eksterne tiltak gjennom sitt arbeid.

AKTIV OG TRYGG OMSORG – HELE LIVET

Som en del av Askøy kommunes omstillingsprogram, Askøy 2020, er programmet Aktiv og trygg omsorg – hele livet etablert. Programmet henspiller på aktivitet og opplevd trygghet som viktige plattformer for omsorgstjenestene, og er rettet mot innbyggere fra 0-100 år. Brukerne skal selv være aktive og motiveres til egenmestring og egenaktivitet – og de skal oppleve trygghet der de bor. Videre skal ansatte være proaktive og vise faglig trygghet i det daglige arbeidet.

Programmet består av ulike prosjekter. I 2017 har følgende prosjekter med prosjektgrupper, bestående av representanter fra fagavdelingene Helse og omsorg og Individ og levekår samt tillitsvalgte, startet opp:

  • Velferdsteknologi fase 1 og fase 2
  • Helhetlig og optimalisert pasientflyt
  •  Tillitsmodellen – Askøy

Noen av arbeidsområdene og resultater så langt:

  • Saksbehandlere er tettere på utøvende tjeneste og fagpersoner i tildelingen av tjenester.
  • Større fokus på tidlig dialog ved blant annet at saksbehandlere tar kontakt med bruker / pårørende ved innleggelse på sykehus.
  • Bedre systematisk tilnærming til det å sikre brukermedvirkning i utformingen av tjenester.
  • Interkommunalt samarbeid, samt samarbeid med Høgskulen på Vestlandet og leverandører av velferds-teknologi for utvikling av bruken av teknologien. Økt kompetanseheving på tvers av kommunene.
  • Gjennomført informasjonsmøter om programmet og de ulike prosjektene for ansatte innenfor helse- og omsorg, politiske utvalg og Helse Bergen.

Samfunnsmedisin og legetjenester

Samfunnsmedisinsk enhet består av Kommuneoverlegen som er en rådgivende funksjon for alle helse- og omsorgstjenester og kommunen som helhet, samt legetjenesten, smittevern, miljø og helsevern, kvalitet og beredskap.

Avdelingen skal bidra bredt i Askøy kommune for å fremme helse og sikre god kvalitet på kommunens tjenester. Kommuneoverlege, smittevernlege og miljørettet helsevern kan føre tilsyn med offentlige og private virksomheter innenfor sine fagområder.

 samfunnsmedisinskenhet

LEGETJENESTEN

Legetjenesten består av Kommuneoverlege, Smittevernlege, medisinskfaglig rådgivere, fastleger, sykehjemsleger, legevaktsleger, Askøy legevakt og legevaktsentral. Askøy legevakt har vært med i pilotprosjekt i samarbeid med Helse Bergen og innført triageringssystem SATS ved legevakten og har dermed et klinisk verktøy for å hastegrad vurdere pasientene på legevakt. Askøy legevaktsentral mottar 80-100 pasienthenvendelser i døgnet og omtrent 35 % av disse blir fulgt opp med legekonsultasjon.

En har videre arbeidet med å innfri kravene i henhold til ny akuttmedisinforskrift fra 2015, hvor det blant annet settes krav til kompetanseheving av sykepleiere og leger i legevakt som skal være gjennomført innen 2018/2020.

I 2017 begynte man ombygging av Askøy legevakt med ferdigstillelse 2018 for å kunne håndtere økende pasienttilgang og driftsutfordringer. Askøy kommune opprettet en ny fastlegehjemmel i 2017 og det er 27 fastlege-hjemler i kommunen, fordelt på seks legesentre. Det har vært god tilgjengelighet på fastlegelistene gjennom hele 2017 samt stabil legedekning.

En har i 2017 brukt ressurser i forbindelse med sykkel-VM for å kunne ivareta den akuttmedisinske beredskapen gjennom hele arrangementet.

Legeårsverk per 10 000 innbyggere

Figur 21: Legeårsverk per 10 000 innbyggere (kilde: KOSTRA)

KVALITET, SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP

Kvalitetsleder bistår alle fagavdelinger i arbeidet med å standardisere arbeidsprosessene, gjennom opplæring av «tilretteleggere» i hver fagavdeling som driver det lokale arbeidet. Det rapporteres avvik i kommunen og kvalitetsleder bistår fagavdelingene i hvordan man skal arbeide med avvik på systemnivå. Kommunen har også tatt i bruk et elektronisk verktøy for risikovurderinger som følger ISO-standard og norsk standards krav til utførelse. Samfunnsmedisinsk avdeling har også et ansvar for å drive det systematiske arbeidet rundt samfunnssikkerhet og beredskap. De siste årene er planer, rutiner og forebyggende arbeid blitt vektlagt med resultat at disse nå er på plass og blir øvd på regelmessig.

SMITTEVERN

Smittevernlegen har siden august 2017 vært nestleder i et utvalg nedsatt av samarbeidsutvalget for kommunene og sykehusene i regionen, hvor man skal lage ny avtale for samhandling ved pandemiske hendelser. Arbeidet med ny kommunal plan for helse- og sosialberedskap har startet og er forventet ferdig i løpet av 2018.

Den daglige driften av smittevernet har som tidligere bestått av å besvare spørsmål fra publikum og fagpersoner i og utenfor kommunens organisasjon. Legeressursene innen smittevernet er planlagt økt med 10 % i 2018 grunnet økende behov for informasjon, tiltak og veiledning vedrørende smittsomme sykdommer. Det har i 2017 også vært noen hendelser som har involvert sentrale myndigheter i arbeidet. Flyktningestrømmen har avtatt og dette har frigjort ressurser i arbeid med annet arbeid, som blant annet planer for utbrudd av sykdom ved kommunale institusjoner.

MILJØRETTET HELSEVERN

Avdeling for Miljørettet helsevern har to fagområder – miljørettet helsevern og tilsyn med avløp.

Miljørettet helsevern er forankret i folkehelseloven med en rekke forskrifter. Miljørettet helsevern er arbeidet med å fremme og sikre folkehelsen ved å bidra til gode miljømessige forhold, og å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Det føres tilsyn med og gir veiledning til private, bedrifter og offentlige virksomheter, deltakelse i planarbeid og oversiktsarbeid. Tilsyn føres hovedsakelig på bakgrunn av klagesaker og henvendelser om avvik. Kontroll og veiledning på drikkevannsområdet utgjorde også i 2017 en viktig del av aktiviteten i avdelingen. Miljørettet helsevern deltar i prosjektet Nærmiljø som fremmer folkehelse som går over 2 år.

Tilsyn med avløp er forankret i forurensnings-loven med forskrifter. Tilsynet er fullfinansiert med gebyrer fra tilsyn med private og offentlige avløpsanlegg og behandling av utslippstillatelser. I desember 2017 ble første del av kartlegging av miljøtilstand i vassdrag på søre Askøy gjennomført som en del av kommunens arbeid med vannforvaltningsplan for 2016-2021.

MEDARBEIDER

Samfunnsmedisinsk avdeling har stabilt og kompetent personell, men merker konkurransen med Helse Bergen og omegnskommunene i forhold til rekruttering og å beholde dyktige medarbeidere. Det jobbes kontinuerlig med tilrettelegging for arbeidstakere og med fokus på sykefravær.

ØKONOMI

Samfunnsmedisinsk enhet hadde et lite mindreforbruk på 0,5 millioner kroner i forhold til budsjettet for 2017 på grunn av ubesatt samfunnsmedisinsk stilling og langtidsfravær.

Rus og psykisk helsetjenester

MÅLOPPNÅELSE OG RESULTATER

Bruker
Rus- og psykisk helsetjeneste har fokus på brukermedvirkning og brukernes mulighet for å påvirke tjenestene som ytes. Avdelingen bruker aktivt rådgivere med brukererfaring i utvikling av tjenestene.

Tjenesteutvikling
Bo-oppfølgingstjenesten ble etablert i lokaler på Kleppegrend fra 1.1.2017. Tilbudet gis til personer som har ulike utfordringer. Tjenesten er ambulerende med fire årsverk, og følger opp per desember 2017 42 personer. I tillegg organiserer tjenesten to leiligheter med langtidstilbud og en leilighet som brukes til treningsleilighet. Treningsleiligheten har gitt tilbud til fire personer.

Kommunen har utvidet tilbudet i ØHD-senger – til også å gjelde pasienter med rus og psykiske lidelser. Det er ikke etablert et eget tilbud, men er gått inn som en del av det eksisterende ØHD-tilbudet, med tre senger ved Kleppestø sykehjem (post 1A).

Totalt har det vært 218 innleggelser i ØHD-sengene – hvor 50 av disse er innen rus og psykiatri. Registrering viser at innleggelsene i hovedsak skjer fra legevakt (54 %) og fra fastlege (44 %). Utskrivelser skjer i hovedsak til hjemmet (68 %).

Ut fra utfordringsbildet og målsettingene i Aktiv og trygg omsorg – hele livet og Handlingsplan Et verdig liv, er noen mål, tiltak og resultat satt opp.

Aktiv og trygg omsorg – hele livet og Handlingsplan Et verdig liv
MålTiltakResultat
Vi skal bidra til egenmestring og utsette store hjelpebehov Opprette ambulerende tjeneste   Bo-oppfølging 42 personer
  Fact-team 97 personer
  Hevd team 100 personer
Vi skal etablere et fullverdig tilbud om skjermet avlastning Samle avlastningstilbudet på Furu­bakken   Etablert 2 plasser skjermet avlastning
Avvikle kjøp av avlastningstjeneste i privat institusjon i takt med opp­bygging av egen kapasitet   Avviklet kjøp av privat avlastning

MEDARBEIDER – INDIVID OG LEVEKÅR

Sykefraværet totalt sett i fagavdeling Individ og levekår har hatt en nedgang fra 10,11 % (2016) til 9,87 % (2017). Alle avdelinger har arbeidet med resultater etter medarbeider-undersøkelsen, og utarbeidet handlingsplaner.

ØKONOMI

Fagavdeling individ og levekår har et positivt resultat på 5 108 000 kroner. Noe av overskuddet må ses opp mot underskuddet for fagavdeling helse og omsorg. Vi har hatt felles budsjett på en del områder grunnet at budsjettrammene var lagt da vi avviklet Forvaltningsavdelingen i 2017. Fagavdelingen har hatt en nedgang i sykefraværet som gjør at man har klart å drive avdelinger med mindre kostnader. Fagavdelingen har gode resultater med innføring av årsturnus. Frafall av beboerne har medført en reduksjon i bemanningen. Overtallig personale har blitt omplassert og dekket behov hos nye brukere. Tjenester som BPA, støttekontakt og avlastning har et mindreforbruk i 2017.

Tjenester til utviklingshemmede

MÅLOPPNÅELSE OG RESULTATER

Bruker
Vi skal tilrettelegge for god livskvalitet ved å gi brukerne en meningsfull hverdag hvor den enkelte skal ha trygge og gode levekår. Vi skal stimulere til utvikling og god helsebasert på retten til selvbestemmelse. Tjenestene bygger på verdier som likestilling, likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering.

Tjenesteutvikling
Prosjekt «Reorganisering – forvaltning» ble gjennomført og Forvaltningsavdelingen som egen enhet ble lagt ned med virkning fra 1.2.2017. Målsettingen er å legge til rette for en mer effektiv organisering slik at vedtaks nivået kan reduseres / justeres, kvaliteten økes, samt at samhandlingen mellom forvaltning og utførende tjenester blir forbedret.

Oppgavene ble fordelt til Helse og omsorg og Individ og levekår, og tre saksbehandlere inngår i forvaltning Individ og levekår, og fire saksbehandlere til Helse- og omsorg.

Avlastning er vårt hovedtilbud innen forebygging. Det er en økt etterspørsel etter alle typer avlastning, spesielt avlastning på helg og skjermet avlastning. Antall plasser avlastning ved Soltunet har økt fra seks (2016) til åtte. Totalt har 28 mottatt avlastning i institusjon. Ved utgangen av 2017 var det 33 personer som mottok privat avlastning.

Det har vært behov for å etablere et fullverdig tilbud om skjermet avlastning. Dette er etablert på Furubakken med to plasser hvor det har vært gitt tilbud til 12 personer.

Søknad om tilbud i omsorgsbolig for utviklings-hemmede har ikke hatt økning siste år sammenlignet med tidligere år. Ved utgangen av 2017 var det to personer som ventet på tilbud om omsorgsbolig for funksjonshemmede.

Det forventes at søknad til omsorgsbolig med bemanning vil bli redusert som en konsekvens av at det er etablert bo-oppfølgingstjeneste som er ambulerende og reiser ut og gir tjenester der brukerne allerede bor.

Helse- og omsorgstjenester

MÅLOPPNÅELSE OG RESULTATER

Bruker
Program Aktiv og trygg omsorg – hele livet med tilhørende prosjekter har blant annet som målsetting:

  •  «Legge til rette for at den enkelte skal mestre egen livssituasjon og bo lengst mulig i egen bolig»
  •  «Større grad av innsats og ressurser tidlig i pasientforløpet, mer fokus på forebyggende tiltak og optimalisering av pasientflyt»

Det ble gjennomført en pårørendeundersøkelse for alle beboerne med langtidsplass i sykehjem. Undersøkelsen er standardisert og levert av KS «bedrekommune.no». Det ble sendt ut 122 pårørendeundersøkelser og en mottok 55 svar. Dette utgjør 45 % av de spurte. Høyeste verdi i undersøkelsen er 6. Spørsmålene som ble stilt er samlet i ulike grupper for å belyse ulike dimensjoner ved oppholdene:

  • Resultat for beboeren
  • Trivsel
  • Brukermedvirkning
  • Respektfull behandling
  • Informasjon
  • Helhetsvurdering

Netto driftsutgifter per innbygger over 67 år

Figur 22: Netto driftsutgifter per innbygger over 67 år (kilde: KOSTRA).

Netto driftsutgifter per innbygger over 80 år

Figur 23: Netto driftsutgifter per innbygger over 80 år (kilde: KOSTRA).

 

Gjennomsnitt fra pårørendeundersøkelsen 2017

Figur 24: Gjennomsnitt fra pårørendeundersøkelsen 2017 (svar 1-6).

 

TJENESTEUTVIKLING

Hjemmetjenester
Det er i gjennomsnitt per uke 437 brukere som mottar hjemmesykepleietjenester. Hver bruker har fått hjelp i gjennomsnitt 4,5 timer per uke. Dette er en liten nedgang fra året før. Hjemmetjenesten har en høy andel brukere som mottar tjenester mellom 0-5 timer per uke – cirka 80 %. For å nå målsettingen om at flere skal kunne bo hjemme lengst mulig, er målet at denne andelen reduseres for å kunne øke andelen brukere med behov for høyere gjennomsnittlig vedtakstid per uke.

Heldøgns-tjenester, omsorgsbolig og institusjon
Antall søknader om institusjonsplasser på korttid har gått ned sammenlignet med 2016 mens antall søknader på langtid har gått litt opp. Det er få klager på vedtak om institusjonsplasser – totalt ble det mottatt tre klager på vedtak om institusjonsplass.

I 2017 ser vi en endring i korttidsopphold. Vi har færre pasienter i korttidsopphold og færre opphold, men hvert opphold per person varer lengre. Dette betyr at vi i 2017 sendte flere direkte til hjemmet fra sykehus enn tidligere og at de med størst behov har fått tildelt korttidsplass. Dette medfører lengre liggetid før de enten sendes hjem eller overføres til langtidsplass.

Søknader institusjon og omsorgsbolig 2016-2017

Søknader institusjon og omsorgsbolig 2016-2017

Tall fra saksbehandlingen viser at det var totalt 57 søknader om omsorgsbolig. Dette er en nedgang fra året før. Det er ikke mottatt klager i 2017 på vedtak om omsorgsbolig, og utviklingen av venteliste for omsorgsboliger eldre, viser nedgang. Ved utgangen av 2017 var det ingen som ventet på tildeling av omsorgsbolig. Kleppestø omsorgsbolig ble totalt avviklet i 2017. Trygghetsavdelingen har hatt tilbud til 61 brukere med til sammen 1 869 dager mot 67 brukere og 1 737 dager året før.

Forskrift om rett til opphold i sykehjem – kriterier og venteliste, Askøy kommune, trådte i kraft fra 1.7.17. Formålet med forskriften er at kommunen skal ha oversikt over behovet for langtidsopphold samt ha åpenhet rundt kriterier og tildelingsprosessen for langtidsopphold i sykehjem. Det har totalt vært seks personer på venteliste etter at forskriften trådte i kraft, og ventelisten per måned er fordelt slik:

  • September 1
  • Oktober 1
  • November 2
  • Desember 2

Vi har fulgt utviklingen av liggetid i institusjon / sykehjem i flere år. Utviklingen viser at det er betydelig kortere liggetid i institusjon nå enn tidligere. Det er flere som kan bo hjemme lenger, med tjenester fra hjemmesykepleien og behov for institusjonsopphold er i de siste leveår.

 

Gjennomsnittlig liggetid i institusjon

Figur 26: Gjennomsnittlig liggetid i institusjon

 

Fysio- ergo- og servicetjenester

MÅLOPPNÅELSE OG RESULTATER

Fysio- og ergoterapitjenesten gir tjenester til barn, unge og voksne med nedsatt funksjonsevne av ulike årsaker og med ulik grad.

TJENESTEUTVIKLING

Rehabilitering i institusjon
Det har vært en liten økning i antall søknader til rehabilitering i institusjon – 60 søknader – mot året før hvor det var 54 søknader. Av disse er det 51 som har fått innvilget tilbud. Tilbudet er gitt både til hjemmeboende som har behov for rehabilitering og pasienter som blir skrevet ut fra sykehus med behov for rehabilitering før de kan reise hjem til egen bolig.

Hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering er knyttet til mestring av dagliglivets aktiviteter i brukerens hjem eller nærmiljø. Tjenesten skal bidra til å forebygge og utsette tjenestemottakernes behov for store helse- eller omsorgsutgifter. Oversikt fra fysio- og ergoterapiavdelingen viser at det har vært 42 hverdagsrehabiliteringsforløp. Dette er en økning fra året før. Forløpene har vart i 2-12 uker, de fleste om lag 6 uker.

Deltakelse i tilbud «Fritt for fall»
Det er etablert et fallforebyggende tilbud med to grupper hvor totalt 30 personer har deltatt. Dette er en liten økning fra året før. Hovedgruppen er personer med redusert balanse og styrke. Tilbudet har også muligheter for å fange opp personer som ikke har vært i kontakt med tjenestene tidligere.

Frisklivssentralen
Antall deltakere har økt fra 39 (2016) til 73 i år. Motivasjonsgruppe september til desember har hatt 51 deltakere. Treningsgruppene har hatt oppmøte på 72 %. Det har vært to frivillige medinstruktører knyttet til tjenesten. Frisklivssentralen samarbeider også med lokale treningssentre og andre frivillige aktører i kommunen.

Det har vært avholdt kurs «Livsstil-fysisk aktivitet, kosthold, struktur og motivasjon/mestring» hvor 70 personer har deltatt. Frisklivssentralen samarbeider med Flyktningetjenesten hvor en underviser to ganger per år i kursrekken «Kunsten å bo i Norge» hvor 18 personer har deltatt.

MEDARBEIDER – HELSE OG OMSORG

Sykefraværet i helse- og omsorg har gått ned fra 11,12 % (2016) til 10,68 %. Alle lederne følger kommunens lederopplæringsprogram, og det har vært arbeidet med handlingsplaner etter medarbeiderundersøkelsen.

ØKONOMI

Regnskap viser et merforbruk på totalt 4 354 000 kroner. Hovedårsaken til dette er eldre ressurstunge pasienter i institusjon.

PROSJEKTER, UTVIKLINGS- OG SAMARBEIDSTILTAK

Prosjekt Hjertesvikt i primærhelsetjenesten

Egne koordinatorer arbeider på tvers av fagavdelingene i Helse og omsorg for helhetlig og tverrfaglig oppfølging av eldre mennesker med diagnose hjertesvikt.

Prosjektet skal tilrettelegge for forebyggende behandling i hjemmet der egenomsorg er et viktig fokus. Forventede gevinster er blant annet økt kompetanse om hjertesviktdiagnosen vil gi økt trygghet for den enkelte samt pårørende og helsepersonell. Mer tilgjengelighet til kompetansen ved å ha hjertesviktkoordinator, øker også tryggheten til å kunne være hjemme, unngå unødvendige reinnleggelser i sykehus og sykehjem.

«Det er godt å kunne treffes og oppleve at andre også har det slik»
- Dame 90 år, Hjertesvikt-kafeen

«Det er så trygt at dere kommer og at vi kan ta kontakt – oppleves som en trygghet i hverdagen.»
- Bruker 80 år, prosjektdeltaker

«Etter at dere har vært her, føler jeg meg så trygg»
- Ektefelle til mann 90 år

Prosjekt kreftrehabilitering
Rehabiliteringsprogrammet har blitt utarbeidet i samarbeid med kreftoverlevende og en forsker som vil gjøre en pilotstudie på kommunal rehabilitering av kreftoverlevende, for å måle effekt av programmet. Prosjektet er etablert med oppstart av treningsgrupper i mars, september og desember. Forventede gevinster er blant annet å øke den enkelte sin egenmestring, sosial og yrkesmessig deltakelse og livskvalitet.

Ut fra utfordringsbildet og målsettingene i Aktiv og trygg omsorg – hele livet og handlingsplan Morgendagens omsorg, er noen mål, tiltak og resultat satt opp.

Handlings-plan Morgendagens omsorg
MålTiltakResultat
Vi skal tilrettelegge for at den enkelte skal mestre egen livssituasjon og bo lengst mulig i eget hjem Videreutvikle Frisklivs­sentralen   200 % stillinger
  Økt antall deltakere i treningsgrupper og kurs
  Økt oppmøte i treningsgrupper
Utvikle dagtilbud til eldre   Tilskudd til 17 nye dagplasser for eldre
Prosjekt hjertesvikt i primær­helsetjenesten   11 % reinnleggelser for pasienter som p.t. er med i prosjektet mot nasjonale tall som er 23 %.
  Det er etablert en «hjertesvikt» kafé en gang per måned
Prosjekt rehabilitering kreftpasienter   Opplevd bedre fysisk og psykisk helse
Øke antall driftstilskudd for privatpraktiserende fysio­terapeuter   Økt med 1 nytt tilskudd

Barn og familie

Barn og familie består av Barnevern, Helsesøstertjenesten, Flyktningtjenesten og Psykologtjenesten. Funksjonen som systemkoordinator og koordinering av tjenester er lagt til fagavdelingen.

Det har vært en generell prioritet med tidlig innsats, forebygging, brukermedvirkning og styrking av nettverk rundt barn og familier i året som har gått. Programmet «En landsby rundt sårbare barn og familier» er et eksempel på dette.

Fagavdelingen hadde et økonomisk mindreforbruk på 4,7 millioner kroner i 2017. Barnevernet hadde et merforbruk, men utgifts utviklingen på denne tjenesten flater ut. Barn og familie har fått betydelige tilskuddsmidler til prosjekt og omstilling, og deler av disse er ikke brukt i 2017 og overføres til 2018. Det er årsaken til det regnskapsmessige overskuddet i fagavdelingen.

Psykologtjenesten

Psykologtjenesten gir tilbud til barn, unge og familier, voksne og eldre. En psykolog har i tillegg hovedfunksjon inn mot flyktninger.

BRUKER

Psykologtjenesten har gitt psykisk helsehjelp til 287 nye pasienter i 2017. I tillegg kommer de pasienter som ble henvist i 2016 men som også fikk oppfølging i 2017. I 2017 har det vært en økning i antall henvisninger (se tabell under). I tillegg ser tjenesten at pasientene i større grad har et relativt høyt symptomtrykk og mer sammensatte vansker. En del av forklaringen på dette kan være at «nåløyet» for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten har blitt trangere både for voksne og barn. Samt at tilgangen til psykologtjenester hos privatpraktiserende psykologer er svært liten på Askøy.

 

psykologtjenester hos privatpraktiserende psykologer
 20162017
Januar 23 30
Mai 17 22
November 14 35
Totalt for året 203 287


TJENESTEUTVIKLING

Psykologtjenesten har hatt fokus på å opprettholde tjenesten som et psykisk lavterskeltilbud til hele befolkningen i Askøy. Økningen i antall henvisninger har gjort det nødvendig å utvikle flere gruppebaserte tilbud. Dette arbeidet er startet opp i 2017, men vil fortsette å styrkes i 2018.

I kjølvannet av tilsyn i andre lavterskeltjenester har Psykologtjenesten jobbet med å tydeliggjøre rutiner for kartlegging, diagnostikk, tjenestestandarder og journalføring. Psykologtjenesten vil fortsette dette arbeidet inn i 2018.

Arbeidet med å få på plass systematisk brukerevaluering har vært prioritert.

Arbeidet med å få på plass systematisk brukerevaluering
MålTiltakResultat
Sikre tidlig innsats gjennom et psykisk lavterskel­tilbud til hele befolkningen Utvide kommunepsykolog­tilbudet til flere målgrupper og sam-organisere alle kommunepsykologer i Psykolog­tjenesten.   Det er nå ansatt psykologer knyttet til følgende målgrupper: Barn og foreldre, unge voksne, voksne 30+ og flyktninger.
Prioritering av saker og avklaringssamtaler for videre henvisning (se under)   Pasienter med behov for rask avklaring blir kalt inn innen to uker. Det er fortsatt tidvis noe forlenget ventetid for pasienter som skal ha tilbud i Psykolog­tjenesten. Dette gjelder spesielt barn.
  I 2017 har gjennomsnittlig ventetid vært ni uker, med en variasjon på mellom 4 og 12 uker. Målet er maks fire ukes ventetid på oppfølging.
Gi tilbud som bidrar til egenomsorg og ivaretakelse av psykisk helse Utvikle flere gruppetilbud, undervisningsopplegg og andre tiltak innen forebyg­gende psykisk folkehelse­arbeid   Driftet selvfølelsesgruppe for unge voksne. Før- og ettermåling viser at deltakerne opplever bedre selvfølelse etter gjennomført kurs
  Utarbeidet gruppetilbud for barn med angst og deres foreldre. Oppstart januar 2018.
  Bidratt med undervisning etter behov i barnehage, skoler osv.


MEDARBEIDER

I 2017 ble alle kommunepsykologer samlet i Psykologtjenesten for å styrke faglighet, og lette rekruttering og beholde fagpersonell.

Barneverntjenesten

BRUKER

Barneverntjenesten på Askøy innledet i overgangen 2015/2016 et samarbeid med Forandringsfabrikken og Barnevernproffene og ble en Mitt Liv-kommune. Det innebærer å jobbe systematisk med implementering av verdiene åpenhet, ydmykhet, kjærlighet og medbestemmelse i egen barnevernpraksis.

Det jobbes særskilt med hvordan man innhenter tilbakemeldinger fra barn og unge, hvordan man jobber godt når barn og unge utsettes for vold eller overgrep, samt på hvilken måte barnevernet kan beskytte informasjon delt av barn og unge. Målet er at brukerne opplever seg møtt, forstått og delaktig på en annen måte enn tidligere og opplever verdighet i møte med utfordrende situasjoner.

Forskning viser at det kan være en stor belastning for barn og unge å bli hasteflyttet. Selv om de viser seg nødvendig å flytte fra hjemmet, kan det for mange ha stor verdi å beholde positive relasjoner i nærmiljøet. Erfaringen er likevel at hasteflyttinger ofte blir til et sted langt unna der alt må etableres på nytt. Innføringen av Hasteteam i desember 2017 har som mål å sikre barn, unge og deres familier rask og effektiv hjelp når kriser oppstår. Teamet skal arbeide for å forhindre hasteflyttinger og alt første måneden vet vi at tre hasteplasseringer ble forhindret grunnet teamets arbeid.

TJENESTEUTVIKLING

I tillegg til etablering av Hasteteam, er det startet opp et veiledningsprosjekt for omsorgshjem (tidligere fosterhjem). Kommunen har fra 2017 fått overført det statlige ansvaret for veiledning av omsorgshjemmene. Målet er å gi tilpasset støtte og kompetanseheving til omsorgshjemmene. Det overførte ansvaret gir også behov for økt kompetanse hos ansatte, og videreutdanning er igangsatt.

I 2016 innførte barneverntjenesten Mobilt barnevern. Gjennom nettbrett vil kontaktpersonene ha tilgang til fagsystemet og kan hente ut nødvendig informasjon i møter, på tjenestereiser eller ved hjemmebesøk. Bruk av mobilt barnevern gir økt sikkerhet med tanke på å hindre spredning av personsensitiv informasjon.

Barneverntjenesten har siden 2003 bosatt enslige mindreårige flyktninger. Mange har opplevd god inkludering gjennom god skolegang, utdanning som har bidratt til selvstendig tilværelse og flere har kjøpt egen bolig. Grunnet redusert mottak er det startet en prosess for å se hvordan en kan dimensjonere tilbudet til denne gruppen videre.

Tjenestene i Barn og familie har over flere år hatt et tett samarbeid med barnehagene knyttet til kompetanseutvikling. I 2018 har barneverntjenesten som mål å utvikle det faglige samarbeidet med 4-5 skoler. Det er behov for kunnskap og gjensidig forståelse for hverandres arbeid.

Barneverntjenesten har i 2017 hatt en økning i antall meldinger og antall familier som mottar hjelpetiltak. I perioden 01.10 til 31.12.2017 mottok barneverntjenesten 114 meldinger, mot 77 i samme periode året før. Det skal i 2018 jobbes med å se på faktorer som kan forutsi økt antall meldinger i perioder gjennom et år, slik at ressurser og bemanning kan planlegges også ut fra dette.

MEDARBEIDER

Sykefraværet i tjenesten har vært i overkant av 10 %. Det er iverksatt et prosjekt for å systematisere internveiledning og mentorordning i barneverntjenesten, i samarbeid med Høgskolen på Vestlandet. Målet er bedre kvalitetssikring av arbeidet i familiene, egen yrkesutøvelse og hvordan tjenesten bør utvikles videre.

Sykefravær i barneverntjenesten

 

 Figur 27: Nettoutgifter til barn 0-17 år (kilde: KOSTRA)

Helsesøstertjenesten

TJENESTEUTVIKLING

Helsesøstertjenesten ble i 2017 organisert med fire underavdelinger med hver avdelingsleder. Det er Jordmortjenesten, Helsestasjonstjenesten, Skolehelsetjenesten barneskole og Skolehelsetjenesten ungdomsskole / videregående inkludert Helsestasjon for ungdom. Ungdomstjenesten, familieveiledere og flyktningehelse er organisert under ledende helsesøster.

Nærjordmorsenteret legger til rette for en individuelt tilpasset oppfølging etter fødsel, med fokus på amming, vektkontroll, nyfødtscreening, vurdering av gulsott og oppfølging av kvinnen. De nybakte familiene får oppfølging i hjemmet eller på senteret de første fem dagene etter fødsel. 586 kvinner har fått oppfølging og tilbudet har fått gode tilbakemeldinger fra brukerne, samt oppmerksomhet og interesse fra andre kommuner i forhold til drift av barselomsorgen.

I oktober 2017 flyttet Florvåg-, Strusshamn- og Kleppestø helsestasjoner sammen i nye lokaler på Helsetunet, Kleppestø. Det betyr at det nå er to helsestasjoner på Askøy: En på Ravnanger og en på Kleppestø. Sammenslåingen øker tilgjengeligheten til helsestasjonen og gir et mer likeverdig tilbud samt økt kvalitet i form av et bedre faglig miljø for de ansatte. I helsestasjonstjenesten er det jobbet med kompetanseutvikling knyttet til prosjektet Ammekyndig helsestasjon som er et nasjonalt krav med mål om å bidra til god tilknytning mellom mor og barn og øke andelen som ammer.

Det er helsesøster tilknyttet alle skoler. Tilgjengelig helsesøster med åpen dør etterspørres og mange elever oppsøker helsesøster i treffetiden. Hovedvekten av samtalene er knyttet til psykisk helse. Denne tilgjengeligheten på skolene er det viktigste tiltaket for å lykkes med tidlig innsats. Helsesøstre har fått opplæring i «psykologisk førstehjelp» med tanke på å nå ut til alle elever med mål om at barna får et bedre språk og bedre mestring når det gjelder psykisk helse.

Årsverk helsesøstre per 10 000 innbyg¬gere, 0-5 år

Figur 28: Årsverk helsesøstre per 10 000 innbyggere, 0-5 år (kilde: KOSTRA).

Ungdomstjenesten hadde i 2017 fokus på utvikling av gode møteplasser. Det er prøvd ut piloter på både Fauskanger barne- og ungdomsskule og Kleppestø ungdomsskole. Gode, uformelle møteplasser etterspørres av ungdommen. Oppmøtet og tilbakemeldinger bekrefter dette. Gjennom kartlegging av deltakere ser tjenesten også at den når en målgruppe som ikke deltar på andre fritidsaktiviteter og arenaer. Ferietilbudet «Ung-sommer» ga et tilbud til 115 ungdommer. Via spørreskjemaene ser en at vi i stor grad når ungdommer som ikke har annet ferietilbud.

spørreskjemaene
MålTiltakResultat
Utvikle et variert tilbud om familieveiledning som både dekker tidlig innsats og intensiv innsats i familier med komplekse utfordringer Øke involveringen av foreldre i oppfølging av barn på barneskolen gjennom kursing av ansatte i triangulering- og utviklingsstøttende samtaler med barn, unge og foreldre   Et tettere og bedre samarbeid med foreldre gir bedre forståelse for barnet sin situasjon og bedre grunnlag for rett oppfølging og tiltak.
Ansette to Familieveiledere i Helsesøster­tjenesten som skal jobbe med familier med barn i barne- og ungdoms­skolealder   Stillingene var besatt per 1.11.17
Foreldreveiledningsprogrammet ICDP (International Child Development Program) har blitt tilbudt foreldre som del av et forskningsprosjekt i regi av Folkehelseinstituttet.   Askøy har gjennomført to foreldregrupper. En som kom med i studiet, en utenom studiet.
  Kommer en gruppe med i studiet i 2018.
Tidlig og helhetlig innsats Styrke samarbeid mellom helsestasjon og barnehage   Helsesøstre på helse­stasjon og barnehage­styrere har hatt felles møter for utvikling av samarbeid for å få flere barn fra lavinntekts­familier i barnehage
Styrke kompetansen og forståelsen av ansvaret for å avdekke vold og overgrep samt ivaretakelsen av melde­plikten til barne­vernet Utarbeidet handlingsveileder for ansatte   Lukket avvik etter tilsyn fra Fylkesmannen.
Etablert faste samarbeidsarenaer mellom barnevern og Helsesøster­tjenesten   Bedre systemer og økt fokus på samhandling og dialog mellom tjenestene   
Etablert internkontrollsystem for registrering av bekymringsmeldinger til barnevernet
Ungdom med flyktninge­bakgrunn gis tilbud om gruppeoppfølging med mål om å hjelpe de til å ivareta god seksuell helse samt hindre kjønnssykdommer, kjønnslemlestelse og over­grep. Gjennomført kompetanseheving av helse­søstre og lege i samarbeid med RVTS. Gjennomført gruppetilbud for gutter med flyktningebakgrunn. §  Guttene viste stort engasjement, og de hadde mange gode spørsmål knyttet til seksuell helse som det viste seg viktig å avklare.

 

MEDARBEIDER

Sykefraværet ble 8,2 % i 2017. Fokus har vært og vil være på å bevare det gode arbeids- og fagmiljøet som er grunnmuren i tjenesten, og følge opp enkeltmedarbeidere som trenger det.

Flyktningtjenesten

BRUKER

Askøy kommune hadde vedtak om å bosette til sammen 55 enslige voksne og flyktningfamilier i 2017. Ved årsslutt var det bosatt 53 flyktninger, i tillegg hadde kommunen tatt i mot fire flyktninger på familiegjenforening.

De som ble bosatt i 2017 fordeler seg på kategoriene under:

  • Enslige voksne 6
  • 10 familier
    - Voksne 22
    - Barn u/18 år 25
  • Familiegjenforente
    - Voksne 2
    - Barn u/18 2

Flyktningtjenesten har opplevd en endring de senere årene da flere av flyktningene bosettes på det private markedet. I 2017 utgjorde denne andelen 73 %.

Økt antall bosettinger medfører at vi har lagt flere i introduksjonsprogram enn tidligere. I 2017 hadde vi i snitt 71 deltakere i program per måned. Vi ser at mange av dem som bosettes i dag står lengre unna overgang til arbeid eller ordinær utdanning ved endt program. I 2017 hadde vi for første gang to alfabetiseringsgrupper på voksenopplæringen med til sammen 21 deltakere, hvorav 20 er bosatt av Flyktningtjenesten. At flere av dem som står lengre fra overgang til ordinært arbeid og utdanning betyr at Flyktningtjenesten i større grad benytter seg av år 3 i program.

Videre ble 18 personer avsluttet i program i 2017. De fordelte seg på følgende kategorier:

  • Arbeid 5
  • Utdanning (*) 2
  • Grunnskole 1
  • Tiltak (NAV) 6
  •  Sosialhjelp 1
  •  Annet 3

(*) Ordinær utdanning regnes kun som videre-gående skole og høyere utdanning.

Av de 18 gikk syv deltakere over i ordinært arbeid eller utdanning.

TJENESTEUTVIKLING

Et av hovedmålene for Flyktningtjenesten i 2017 har vært å få på plass et system for brukerevalueringer og medvirkning. Vi har bestemt at alle som bosettes skal få mulighet til å evaluere sin bosetting seks måneder etter at de kom til kommunen gjennom en evalueringssamtale. Målet med å tilby dette er å gi tjenesten gode innspill på forbedrings- og bevaringsområder i bosettingsprosessen. Videre å få innspill på hva flyktningene selv ønsker av forbedring og bevaring av kommunens introduksjonsprogram.

En av tilbakemeldingene vi har mottatt er at flyktninger som er foreldre ønsker mer kompetanse på den norske foreldrerollen. Vi har derfor i løpet av 2017 startet utdanningen av fire minoritetsveiledere i ICDP. Målet er å kunne tilby ICDP-kurs til alle foreldre som deltar i introduksjonsprogrammet.

Helseteam for flyktninger er et tverrfaglig team som består av helsesøster, psykolog, lege for flyktninger, representant fra barneverntjenesten ved EMF og Flyktningtjenesten som ble etablert i årsskiftet 2017/2018.

Ordinær utdanning regnes kun som videre-gående skole og høyere utdanning.
MålTiltakResultat
Forebygging og tidlig innsats  Tilby ICDP til alle foreldre i introduksjonsprogrammet I løpet av 2017 har vi fått godkjent tre ICDP-veiledere. Vi har fått gjennomført en gruppe på Askøy i perioden, med gode tilbakemeldinger
Helseteam for flyktninger Utarbeidet rutiner for hvordan jobbe i helseteam for flyktninger for å fungere som inntaksteam ved bosetting fra 2018
Helhetlige tjenester Helseteam for flyktninger Utarbeidet mandat og rutiner for hvordan jobbe i helseteam for flyktninger i 2017. Målet er å bli operativ fra 2018
Utvikle rutiner for brukermedvirkning og brukerevaluering  Brukerevalueringssamtale etter seks måneder i bosetting Få tilbakemeldinger på hvordan utvikle og forbedre bosettingsarbeidet i kommunen
Introråd Få brukertilbakemeldinger på hva som bør bevares og forbedres i introduksjons­programmet.
Kontinuerlig kompetanse­heving Alle ansatte får økt kompetanse i traumebevisst omsorg. Ansatte kan i større grad møte flyktninger med flere «briller» og forståelsesrammer.


MEDARBEIDER

I 2017 har vi gjennomført en organisasjonsendring, hvor vi har gått fra en generalistmodell hvor alle gjorde alt, til mer spesialisering. Resultatet er at tjenesten i dag består av to team; Bosetting og Intro. Medarbeiderne er aktivt med i tjenesteutviklingen.

NAV

BRUKER

Økonomisk sosialstønad
Antallet mottakere av økonomisk sosialstønad per måned varierte i 2017 fra laveste antall på 170 i januar til desember med høyeste antall på 251. Gjennomsnittstallet per måned var på 215 mottakere, en økning fra 156 mottakere (38 %) i 2016. I følge KOSTRA-tall har Askøy hatt lavt antall mottakere av sosialstønad sett i forhold til innbyggerantallet, dette er nå gradvis i endring.

Boligkontoret
Askøy kommune etablerte et boligkontor i 2017 som er lagt til NAV Askøy. Hovedmålet med etableringen er å gi bedre boligsosiale tjenester til brukerne. Boligkontoret har ansvar for økonomisk rådgivning, Husbankens virkemidler, tildeling av kommunale boliger samt koordinering av boligsosiale virkemidler.

Ungdomsteam
NAV Askøy har et eget ungdomsteam som har ansvar for alt arbeidet NAV gjør overfor kommunens innbyggere under 30 år. Dette er en kombinasjon av motivasjons- og aktivitetsbaserte tiltak samt behandling av ytelseskrav og utbetaling av ytelser.

Levekårsteam
NAV Askøy har et eget team som koordinerer tjenester for familier med økonomiske utfordringer. Arbeidet er knyttet til kommunens arbeid mot barnefattigdom. Levekårsteamet arbeider sammen med hele familien, med alt fra gjeldsrådgivning, til å bidra til fritidsaktiviteter for barna i familien og bistand til selvhjelp i alle utfordringene familiene har.

TJENESTEUTVIKLING

I 2017 har det vært jobbet med å videreutvikle tiltak som kan demme opp for virkningen av den økte tilstrømmingen av søkere av sosialstønad. Dette har først og fremst vært gjort gjennom fortsatt arbeid med gruppetiltakene som NAV Askøy har hatt, og da spesielt VEMA (Veien mot arbeid) som NAV-kontoret har hatt i en del år. Overfor ungdom har motivasjons- og aktivitetstiltak vært økt i annet halvår takket være en ekstra stilling som ble gitt knyttet til aktivitetsplikten som kom i 2017.

Etter at aktivitetsplikten ble innført er et nytt gruppeprosjekt Sammen utviklet. Tilbudet er laget spesielt for å ivareta ungdom som enda ikke er helt klar for jobb, mange har psykisk sykdom. En rekke ressurspersoner fra lokalmiljøet, frivillige organisasjoner, arbeidsmarkedsbedrifter, Askøy kommune og NAV Hordaland bidrar. Målsetningen er å trygge gruppen med ungdommer som har psykiske lidelser, få formidlet at det er mulig å kombinere jobb med psykisk sykdom. De ungdommene som har vært inne er i stor grad i gang med nye aktiviteter.

VEMA Pluss er et gruppetiltak for langtidsledige over 30 år som mottar sosialhjelp. Tiltaket gir arbeidsrettet oppfølging til en mindre gruppe brukere som møtes to ganger per uke. Redusert åpningstid for drop-in besøk på NAV-kontoret har muliggjort å ha VEMA Pluss og sette av ressurs til arbeidsrettet oppfølging. Etter å ha stått utenfor arbeid i så lang tid kan det ta tid å få bruker i jobbmodus. Men vi har en god del eksempler på mennesker som har stått utenfor ordinært arbeidsliv i mange år og har kommet i arbeid. I noen av gruppene som har vært inne har så mange som 5 av 6 deltakere kommet over i ordinært arbeid.

 

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, 20-66 år

Figur 29: Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, 20-66 år (kilde: KOSTRA).

 

NAV Askøy har i 2017 blitt styrket med en medarbeider som fokuserer spesielt på oppfølging av flyktninger som er ferdig med introduksjonsprogrammet. Felles tilnærming til gruppen, økt fokus på kartlegging for å få rett tilbud på plass til den enkelte, arbeid med CV-utarbeidelse og jobbsøknad gir kortere stønadsløp, mer selvforsørgelse, samfunnsdeltakelse og livskvalitet.

Fra oktober 2017 startet arbeidet med å opprette IPS-team (inkludere mennesker med psykiske helse- og rusproblemer i arbeidslivet) på Askøy, med tre medarbeidere ansatt i NAV Askøy. IPS-teamet vil følge IPS-metodikken og vil gjennom det bruke en forskningsbasert metode for å øke jobbstøtten til ungdom under 35 år med lettere eller moderate rus- og -, eller psykiske utfordringer. Et av hovedmålene er å øke kompetansen på arbeid som en positiv faktor i et sykdomsløp, i tillegg til at arbeid øker selvforsørgelsen.

Oversikt over IPS-tiltak
MålTiltakResultat
Gi brukere arbeidsrettet bistand med god kvalitet NAV Askøy har fokus på arbeid, noe som gjenspeiler seg i alle samtaler og møter med arbeidssøkere. Videre avholdes informasjonsmøter for nyregistrerte, samt jobbsøkerkurs av ulik karakter og for ulike brukergrupper. Enkelte veiledere/team har tettere arbeidsrettet oppfølging for å sikre fokus i arbeids­rettingen, samt skape god arbeidsrettet oppfølging i kontoret på sikt. §  Økt fokus på arbeid gir resultater
    §  Flere langtidsmottakere av sosialstønad har kommet over i arbeid, både gjennom levekårs-teamet og VEMA og VEMA Pluss
Styrke det boligsosiale arbeidet Opprette boligkontor. §  Økt fokus på arbeidet, større kompetanse
  Samordne rutiner og samhandling mellom tjenestene  
Tidlig innsats for å fore­bygge sosiale problemer Barn og unge er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner og NAV-kontoret skal sørge gjennom Levekårsteamet for at barn og unges særskilte behov blir ivaretatt i familiene teamet arbeider sammen med. §  Det har i 2017 vært arbeidet sammen med et større antall familier. I tillegg har Levekårs­teamet veiledet andre tjenester i en god del andre saker.


MEDARBEIDER

Det har vært en liten økning i sykefraværet i 2017. Rekrutteringen er knyttet til etablering av IPS-team, levekårsteam, flyktningstilling finansiert av IMDI-midler og stilling knyttet til aktivitetsplikten for unge sosialhjelpsmottakere. Det er mange søkere til utlyste stillinger i NAV Askøy. Dette har gjort det mulig å rekruttere meget kompetente med-arbeidere.

NAV Askøy har god score på medarbeiderundersøkelsene, både statlige og kommunale. Fokus har derfor vært og vil være på å bevare det gode arbeids- og fagmiljøet som er grunnmuren i tjenesten.

ØKONOMI

Budsjettet er i balanse når det gjelder den administrative delen. Det har vært et økt merforbruk av utgifter til sosialstønad. Dette er knyttet til mange nye og for tjenesten, ukjente brukere. I tillegg kommer effekten av at satsene for sosialstønad er økt. Dette medfører både at de som innvilges stønad får større utbetaling, men også at det er flere som har krav på sosialstønad gitt at inngangsvilkårene er endret som følge av endring av satsene.


 

 Teksten hører med til rådmannens grunnlagsdokument til Askøy kommunes årsmelding for 2017

Back to top