Bærekraftregnskap

Nøkkeltall sier noe om utviklingen på Askøy, og kan fortelle oss om askøysamfunnet går i bærekraftig retning. Behovet for «det grønne skiftet» blir stadig tydeligere og alle samfunn må bidra. De rike landene har et spesielt ansvar. Hva kan Askøy bli bedre på? Noen endringer kan være lette, men mange kan være svært vanskelige og kompliserte. Den enkle anbefalingen for en bærekraftig utvikling er at vi bør bygge tettere og kaste mindre. Selv om virkeligheten ikke alltid er så enkel, kan nok likevel mange gjøre litt, for at askøysamfunnet skal gå i en mer bærekraftig retning.

Figur 7: Husholdningsavfall per innbygger.
Linje: Totalt avfall i kilo (venstre akse).
Farget område: Andel (%) restavfall og utsortert avfall (høyre akse). Kilde: BIR.

Avfall

Hvor mye vi kaster sier noe om forbruket til et samfunn. Vi har blitt mye flinkere til å sortere avfallet de siste tiårene. Det er positivt. I år 2000 sorterte vi under halvparten av den totale avfallsmengden fra hver husholdning. De siste fire årene har vi sortert ut mer enn det vi har kastet i restavfallet i antall kilo. Likevel har vi siden år 2000 økt den totale avfallsmengden fra cirka 400 kilo per person til over 500 kilo per person per år. Det er ikke spesielt bærekraftig. Det var en midlertidig nedgang i avfallsmengden i 2009 og 2010, på bakgrunn av finanskrisen i 2008. I et bærekraftperspektiv anbefales det å bruke det man allerede har lengst mulig – og kjøpe god kvalitet som varer lenge når man kjøper noe nytt.

CO2-utslipp

Det største utslippet av klimagasser skjer der varer vi kjøper blir produsert. Disse utslippene kalles indirekte utslipp. De indirekte utslippene vil variere mye fra person til person, avhengig av hvor stort forbruk man har, og hvilke type produkter man kjøper. Flyreiser er ikke med i det kommunale CO2-regnskapet, men bidrar også til store utslipp.

Økt satsing på kollektivtransport, gang- og sykkelveier er viktig for å redusere CO2-utslipp. En tettere utbygging i områder med tjenestetilbud og offentlig transporttilbud vil føre til redusert transportbehov. I forhold til direkte utslipp av CO2 på Askøy, er utslipp fra trafikken det klart største utslippet av klimagasser. Antallet kjøretøy over Askøybroen har hatt en jevn økning. Fra 2008 til 2017 har trafikken økt med 4 450 biler, til 20 271 biler i gjennomsnitt per døgn. Tall fra Miljøkommune.no tyder på at det har vært en økning i klimautslipp fra tungtransport. Fra 2016 til 2017 har det blitt 139 flere tunge kjøretøy i døgnet over Askøybroen, totalt 1 753 i gjennomsnitt hvert døgn. Klimautslipp fra personbiler har blitt redusert på Askøy. Kommunen har størst andel elbil-eiere i Hordaland (17,7 %) ifølge Opplysningskontoret for veitrafikken.

Antallet passasjerer på hurtigbåten har økt siste år med 17 %. Til sammen 563 000 personer tok hurtigbåten i 2017. Økningen skyldes blant annet innsetting av ny hurtigbåt med plass til flere passasjerer. I nylig vedtatt plan for Kleppestø tilrettelegges det for et svært viktig klimatiltak, nemlig elektrifisering av hurtigbåten. Det vil gi store besparelser i klimagassutslipp og vil være et viktig bidrag for å kunne nå de klimamålene som er vedtatt.

Antall skadde i trafikken har ligget på et lavere nivå siste femårsperiode, i forhold til gjennomsnittet for de ti foregående årene. Dette er bra tatt i betraktning at folketallet øker.

Arealforvaltning

Befolkningsvekst fører til press på grønne arealer. I 2017 har det blitt omdisponert 58 dekar fra jordbruksareal til andre formål, i stor grad til veiformål. Dette er betydelig mer enn «normalt». Det anbefales ikke å bygge ned mer enn totalt 250 dekar jordbruksareal i året for hele Hordaland. Dette tallet er tatt fra «Temaplan for landbruk i Hordaland 2018-2020» som skal på høring. Askøy ligger dessverre ikke godt an i forhold til hvor lite jordbruksjord vi faktisk har. Jordbruksjord er viktig både for naturmangfold, men også i et beredskapsperspektiv.

Det ble ferdigstilt 159 nye boliger i 2017. Det har vært noe lavere boligbygging de siste fem årene i forhold til de fem foregående årene. En del av grunnen til dette kan være manglende skolekapasitet. En sterk vekst kan være utfordrende i forhold til kommunens tjenestetilbud. Presset på bygging i strandsonen er omtrent på samme nivå som de to foregående år. Det virkelige presset på bygging blir ikke gjengitt i tabellen/grafen fordi mange søker om dispensasjon fra regelverket før de faktisk søker om bygging. Presset på utbygging i strandsonen er derfor høyere enn antallet søknader om bygging i strandsonen vist i grafen.

Figur 8: Godkjente boliger (brukstillatelse)

Figur 9: Svar på søknad om bygging i strandsonen 

Figur 10: Antall bønder som søker 

Figur 11: Jordbruksareal i drift (dyrket), i dekar

 Tabell 6: Tidligere jordbruksareal omdisponert til annet areal (veiareal, bebygd areal, og annet). Kilde: SSB/KOSTRA(32)

  Transport 

 Figur 12: Ladebare bilder på Askøy (siste år: tall fra 3. kvartal).  

Figur 13: Antall skadde personer i trafikken. Tallene over søylene viser totalen.

Figur 14: Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) på Askøybroen

Figur 15: Antall passasjerer med hurtigbåten Strandkaien (Bergen) - Kleppestø (Askøy), 2013-2017

 Teksten hører med til rådmannens grunnlagsdokument til Askøy kommunes årsmelding for 2017