Sist oppdatert: 13. september 2026

Opprettet dato: 05. september 2026

Sopp og sånt

Hovedsesongen for matsopp er fra august til oktober. Her får du vite hvor du kan plukke på Askøy. Du får også vite hvilke sopper du bør lære først, og hvordan du får soppen kontrollert.

En kurv med sopp, og en hånd som legger en sopp i kurven

(Illustrasjonsfoto: Curated Lifestyle, Unsplash)

Det viktigste først

Spis bare sopp du er helt sikker på.
Lær noen få gode matsopper. La resten stå.
Plukk og rens soppen én og én.
Ingen sopp skal spises rå. All matsopp må varmebehandles.
Er du i tvil, få soppen kontrollert av en soppkontrollør.
Bruk aldri kunstig intelligens til å bestemme sopp du skal spise.
Ved mistanke om soppforgiftning: ring Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er åpen hele døgnet.
Ring 113 hvis noen har alvorlige symptomer.

Når er soppsesongen?

Hovedsesongen for matsopp er fra august til oktober. Noen arter kan plukkes seinere. Matpiggsopper og traktkantarell kan du finne langt ut over seinhøsten.

Sopp kommer ofte opp noen dager etter regn.

Den digitale soppkontrollen til Norges sopp- og nyttevekstforbund er åpen fra 1. juli til 31. oktober.

Hvor kan du plukke sopp på Askøy?

Du kan plukke vill sopp i utmark. Denne retten kalles allemannsretten og står i friluftsloven. Du må plukke hensynsfullt og med varsomhet. Du må ikke plukke slik at forekomsten dør ut.

Utmark er areal som ikke er dyrket. Det er for eksempel skog, myr, fjell, strand og vann. Innmark er gårdsplass, hustomt, dyrket mark, slåtteeng og kulturbeite. Innmark er også liknende areal der ferdsel er til urimelig ulempe for eier eller bruker.

Dette må du ta hensyn til

Du kan ikke plukke i hager, på dyrket mark eller på gårdsplasser uten avtale med grunneier.
Plukk ikke tett ved bebodde hus.
I verneområder kan det gjelde egne regler. På Askøy er Herdla naturreservat et slikt område. Sjekk verneforskriften før du plukker der.
Vill sopp kan du plukke også for salg. Retten gjelder ikke sjeldne eller vernede arter.

Skogtyper på Askøy

Askøy har både granplantefelt, furuskog, bjørkeskog og mosekledd, næringsfattig skog. Disse skogtypene gir ulike matsopper. Steinsopp vokser i granskog og bjørkeskog. Fåresopp vokser i gammel granskog. Matrisker finnes i granskog og furuskog. Traktkantarell vokser i store mengder i fattig, moserik skog.

Bergen sopp- og nyttevekstforening har arrangert sopptur og soppkontroll flere steder på Askøy. Åsebøskogen og Skiftesvik er blant stedene. Datoene varierer fra år til år. Du finner turene i kalenderen til foreningen.

Slik forbereder du turen

Bruk soppkurv eller bærenett med plastbokser inni. Da blir ikke soppen klemt, og artene blir ikke blandet.
Ta med kniv og børste.
Ta med en oppdatert norsk soppbok. Gamle og oversatte bøker kan gi feil opplysninger for norske forhold.
Bruk to bokser: én for sopp du er sikker på, og én for sopp du vil lære å kjenne.
Plukk soppen én og én. Da får du ikke med deg biter av andre sopper.
Rens soppen i skogen. Skrap bort jord, gress og barnåler. Skjær bort deler med marker.

Ikke bruk kunstig intelligens til å bestemme sopp

Folkehelseinstituttet er tydelig: bruk aldri kunstig intelligens til å bestemme sopp du skal spise. Apper som gjenkjenner sopp på bilde, for eksempel Artsorakel, kan ta feil. Norges sopp- og nyttevekstforbund advarer mot å spise sopp bestemt av slike apper.

Bruk i stedet appen Digital soppkontroll. Der svarer opplærte soppkontrollører.

Se under hatten

Norges sopp- og nyttevekstforbund deler sopp inn etter hva som sitter under hatten. Det er den enkleste måten å begynne på.

Skivesopper har tynne skiver under hatten. De farligste giftsoppene hører til denne gruppen.
Rørsopper har et rørlag under hatten. Ingen rørsopper i Norge er giftige, men noen smaker vondt.
Poresopper har små porer under hatten.
Piggsopper har myke pigger under hatten.
Ribbesopper har ribber under hatten. Kantarell og traktkantarell hører hit.

Åtte matsopper det er lurt å lære først

Norges sopp- og nyttevekstforbund anbefaler nybegynnere å lære disse åtte. Tabellen er en oversikt, ikke en bestemmelsesnøkkel. Bruk soppbok og soppkontroll i tillegg.

Matsopper for nybegynnere
Sopp	Slik kjenner du den igjen	Hvor den vokser
Steinsopp (Boletus edulis og nære slektninger)	Stor rørsopp. Hvitt rørlag som blir gult eller gulgrønt med alderen. Hvitt årenett på stilken.	Granskog og bjørkeskog.
Kantarell (Cantharellus cibarius)	Eggegul ribbesopp, formet som en trakt. Lukter av aprikos. Hvit inni når du skjærer den i to. Ribbene under hatten sitter godt fast.	Skog, ofte flere sammen.
Traktkantarell (Craterellus tubaeformis)	Liten ribbesopp, formet som en trakt. Grågule ribber under hatten. Brun hatt og gulere stilk.	Fattig, moserik skog. Vokser i store mengder.
Matpiggsopper (Hydnum repandum, Hydnum rufescens)	Myke, lyse pigger under hatten. Mykt kjøtt.	Skog, ofte flere sammen. Kan finnes langt ut over seinhøsten.
Fåresopp (Albatrellus ovinus)	Stor poresopp med ujevn hatt i hvitt til gråbrunt. Hvitt porelag som blir sitrongult når du skraper i det.	Gammel granskog.
Matblekksopp (Coprinus comatus)	Høy og smal hatt. Hatten er hvit med lysebrun topp og flisete skjell. Skivene er først hvite, så rosa, til sist svarte. Til slutt løser soppen seg opp til en svart væske.	Næringsrik jord med gress.
Matrisker (Lactarius deterrimus og nære slektninger)	Oransje melkesaft kommer ut når du skjærer i fersk sopp. Granmatriske har ofte grønne flekker.	Granskog og furuskog.
Skrubber (Leccinum-arter)	Kjøttfulle rørsopper. Lys stilk med små, mørke skjell. Kjøttet kan bli blåsvart i luft.	Skog.

Skrubber må varmebehandles lenge

Mange skrubber er giftige som rå. Varmebehandle dem i minst 15 minutter ved middels til høy temperatur. Skrubber som ikke er varmebehandlet nok, kan gi kraftige reaksjoner i mage og tarm.

Sopper som kan forveksles

Flere matsopper har arter de kan forveksles med. Noen av disse artene er farlige. Lær forskjellen før du plukker.

Vanlige forvekslinger
Matsopp	Kan forveksles med	Slik skiller du dem
Traktkantarell	Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus) – livsfarlig	Traktkantarell har ribber under hatten. Giftslørsoppen har skiver som blir kanelbrune. De to vokser på de samme stedene. Plukk soppen én og én.
Stubbeskjellsopp	Flatklokkehatt (Galerina marginata) – livsfarlig	Stubbeskjellsopp har mørkebrune skjell på stilken under ringen. Flatklokkehatt har gråaktig stilk med lyse fibrer på langs.
Sjampinjong	Hvit fluesopp (Amanita virosa) – livsfarlig	Sjampinjongene har skiver med farge. Skivene er først rosa og så brune. Hvit fluesopp har hvite skiver og en poseformet slire nederst på stilken.
Kantarell	Falsk kantarell (Hygrophoropsis aurantiaca) – ikke matsopp	Kantarellens ribber sitter godt fast, og soppen er hvit i snittet.
Steinsopp	Gallerørsopp (Tylopilus felleus) – ikke giftig	Gallerørsopp smaker bittert og ødelegger måltidet.
Fåresopp	Franskbrødsopp (Albatrellus confluens) – spiselig	Franskbrødsopp kan spises, men kan bli bitter.

Giftsopper du må kunne kjenne igjen

Folkehelseinstituttet peker på to grupper som gir de alvorligste forgiftningene i Norge. Den ene gruppen skader leveren. Den andre skader nyrene.

Sopper som kan gi leverskade

Hvit fluesopp (Amanita virosa): helt hvit sopp med frie, hvite skiver. Det sitter en ring på stilken, men ringen kan falle av. Nederst på stilken er det en poseformet slire. Sliren er det sikreste kjennetegnet. Vokser i næringsfattig, moserik skog.
Grønn fluesopp (Amanita phalloides): hatten kan variere fra grønn til brun og gul. Skivene og stilken er hvite. Soppen har ring og slire som hvit fluesopp. Den er sjelden i Norge.
Flatklokkehatt (Galerina marginata): liten, gyllenbrun skivesopp. Vokser i klynger på råttent tre.
Små parasollsopper (Lepiota-slekten): det er ukjent hvilke arter i denne slekten som er giftige. La dem stå.

Sopper som kan gi nyreskade

Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus): gulbrun til rødbrun. Skivene blir kanelbrune. Ofte gule belter på stilken. Den vokser på samme steder som traktkantarell.
Butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus): vokser i varmekjær løvskog nær kysten i sør.

Andre giftige sopper

Rød fluesopp (Amanita muscaria), brun fluesopp (Amanita regalis) og panterfluesopp (Amanita pantherina) er også giftige.

Pluggsopp (Paxillus involutus) kan gi svært alvorlige allergiske reaksjoner. Den er vanlig i skog, parker, hager og alleer, særlig der det står bjørk.

To enkle regler

Sopp med brune skiver er sjelden matsopp. Noen er svært giftige. La dem stå.
Sopp med hvite skiver kan være fluesopp.

Sortering er viktig. Selv små biter av en giftsopp kan gi alvorlig forgiftning. Har en giftsopp kommet i kurven, må alt kastes.

Symptomer på soppforgiftning

Symptomene kommer ofte lenge etter måltidet. Det gjør soppforgiftning farlig. Ikke vent på at symptomene skal gå over.

Symptomer etter Folkehelseinstituttets brosjyre
Type skade	Symptomer	Når symptomene kommer
Leverskade	Kraftig og vanntynn diaré, magesmerter og oppkast.	6–24 timer etter måltidet. Risikoen er stor for livstruende leverskade i løpet av 2–3 dager.
Nyreskade	Kvalme, oppkast, magesmerter, tørste, muskelsmerter, svimmelhet, utmattelse og uvelhet. Noen har lite symptomer før de får nyreskade.	Tidligst 36 timer etter måltidet. Det er høy risiko for alvorlig nyreskade innen 3–14 dager.

Slik gjør du ved mistanke om forgiftning

Ring Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er åpen hele døgnet.
Ring 113 hvis symptomene er alvorlige.
Ta vare på rester av soppen eller av måltidet.
Fortell legen hvilken sopp du tror du har spist. Legen trenger den opplysningen for å velge riktig behandling.

Få soppen kontrollert

På en soppkontroll går en opplært soppkontrollør gjennom kurven din. Kontrolløren sier hva som er matsopp, og hva du må kaste.

Soppkontroll der du er

Bergen sopp- og nyttevekstforening arrangerer soppkontroll og sopptur i Bergen og på Askøy i sesongen. Du finner tid, sted og eventuell pris i kalenderen til foreningen.

Kalender og påmelding: Kalender hos Bergen sopp- og nyttevekstforening (ekstern nettside)
E-post: bergensnf@gmail.com
Telefon: 99 57 20 82

Digital soppkontroll

Du kan også sende bilder av soppen til opplærte soppkontrollører. Tjenesten er åpen fra 1. juli til 31. oktober.

Digital soppkontroll hos Norges sopp- og nyttevekstforbund (ekstern nettside)

Kurs og sopptur

Sopptur med kjentfolk er den beste måten å lære sopp på. Norges sopp- og nyttevekstforbund og lokalforeningene arrangerer kurs og turer i hele landet.

Kurs og turer hos Norges sopp- og nyttevekstforbund (ekstern nettside)

Slik behandler du soppen trygt

Ikke spis rå sopp. Rå sopp kan gi magebesvær.
Varmebehandle skrubber i minst 15 minutter ved middels til høy temperatur.
Ikke spis gammel eller råtten sopp. En enkel regel: hvis du ikke ville kjøpt soppen i butikken, la den stå i skogen.
Rens én sopp om gangen når du kommer hjem.
Matblekksopp holder seg bare et par dager. Legg den i fuktig papir i kjøleskapet.