Bilde av Kleppe vannverk, en demning i fint vær

Vannsaken i 2019, der over 2000 innbyggere ble syke av drikkevannet, er godt oppsummert i Sintef sin rapport. Men den kan være lang å lese, derfor har vi laget en kortere versjon av rapporten:

Bakgrunn

Torsdag 6. juni 2019 ble det oppdaget et utbrudd av mage-tarmsykdom innenfor et geografisk avgrenset område på Askøy. Utbruddet ble oppdaget da et høyt antall syke personer med feber, magesmerter og diarè kontaktet legevakten. Til sammen ble over 2000 mennesker syke, og 76 personer ble innlagt på Haukeland Universitetssykehus grunnet bakterien Campylobacter jejuni i drikkevannet.

Forurensningskilde: Øvre Kleppe høydebasseng HB168

Forurensningskilden ble relativt raskt identifisert til å være Øvre Kleppe høydebasseng, "HB168". Askøy kommune utførte straks viktige tiltak for å begrense utbruddet, blant annet varsling med kokeanbefaling, nødklorering og utkobling av det aktuelle høydebassenget fra vannforsyningen.

Høydebasseng HB168 ble avstengt fra resten av ledningsnettet fredag 7. juni, og vannforsyningen ble koblet om via en midlertidig løsning med forsyning av drikkevann fra det nye høydebassenget; Dyrdalsfjellet høydebasseng.

Råsprengte fjellbasseng er fjernet

Hendelsen fikk stor nasjonal, og til dels internasjonal, oppmerksomhet. Sintef vurderer at hendelsen sannsynligvis vil endre dagens praksis knyttet til barrierevurderinger og bruk av råsprengte fjellbassenger i drikkevannsforsyninger. Noen kommuner, inklusive Askøy kommune, har allerede faset ut denne typen basseng.


Sintef kom frem til følgende hovedkonklusjoner:

  • Hovedårsaken til det vannbårne smitteutbruddet var innlekking av forurenset vann til høydebasseng HB168 i Kleppesonen.
  • Det er overveiende sannsynlig at kilden til forurensningen er avføring fra ville dyr og fugl fra terrenget over HB168. En lang tørkeperiode, med påfølgende store nedbørmengder, førte til at forurenset vann rant inn i fjellbassenget via sprekker i fjellet.
  • Jordskjelv og sprengningsarbeid vurderes ikke å ha forårsaket hendelsen, men det er mulig at det kan ha påvirket sprekkdannelsen.
  • Bakterien Campylobacter jejuni, en bakterie som har forårsaket en lang rekke mat- og vannbårne sykdomsutbrudd verden over, anses å være den sykdomsfremkallende mikroorganismen som ble tilført HB168. Denne bakterien er svært utbredt i dyr og fugler, og smitte kan lett overføres fra dyr til mennesker.
  • Granskingsgruppen har ikke funnet forhold knyttet til barrierer ved vannkilden Kleppevatnet, nedbørsfelt, råvannsledninger, vannbehandlingsanlegg eller distribusjonssystem som kan forklare eller ha bidratt til sykdomsutbruddet.
  • Vannbehandlingen og desinfeksjonsprosessene ved Kleppe vannverk har etter granskingsgruppens vurdering fungert på en hygienisk trygg måte i forkant av utbruddet.

Håndtering av sykdomsutbruddet

  • Det er granskingsgruppens klare oppfatning at det vannbårne sykdomsutbruddet på Askøy i juni 2019 ble håndtert på en god måte. Helse- og VA-enhetene på Askøy identifiserte raskt det berørte forsyningsområdet, og satte inn tiltak. Utbruddet ble definert som vannbåret i løpet av timer, mens det i lignende tilfeller ofte har tatt dager eller uker. Utbruddet kunne ikke vært definert særlig mye tidligere
  • Askøy kommune sitt SMS-varslingssystem hadde svakheter som påvirket muligheten til å nå alle berørte personer. Dette ble tilfredsstillende kompensert ved å fokusere på informasjon i lokale massemedier og sosiale medier.
  • Nødvendige tiltak ble raskt iverksatt for å redusere konsekvensene av hendelsen. Disse omfattet blant annet utsendelse av kokevarsler, tiltak på ledningsnettet (stenging av en ventil) for å avgrense forsyningsområdet, nødklorering, supplerende prøvetaking av vann og pasienter, samt etablering av kriseledelse og informasjon til myndigheter, berørte abonnenter, massemedier og andre.

Bakenforliggende årsaker til sykdomsutbruddet og konsekvensene av dette

  • Mangelfull oppfyllelse av viktige bestemmelser i Drikkevannsforskriften
  • Til tross for ovennevnte avvik fra viktige bestemmelser i drikkevannsforskriften, fremstår VA-enheten som handlingsorientert og med god kompetanse. Det har vært fokus på daglig drift, som har gått på bekostning av evne og kapasitet til å drive strategisk planlegging.
  • Kommuneledelse og administrasjon har hatt manglende fokus på drikkevannsforsyning som et kritisk infrastrukturelement, og manglende kommunal ansvarlighet i forhold til drikkevannsforskriftens krav til vannverkseier.
  • Askøy preges av tidkrevende beslutningsprosesser og endringer i kommunale planer som angår drikkevannsforsyningen. Kommunen fremstår som utbyggingsvennlig, men har ikke anvendt rekkefølgekrav som et virkemiddel for raskere gjennomføring av drikkevannsrelaterte utbygginger.
  • Mattilsynet har hatt hyppige tilsyn og revisjoner med vannverkene på Askøy, men kunne ført bedre kontroll med tiltak og satt frister for etterlevelse.

Kommunens arbeid for å levere trygt drikkevann i etterkant av hendelsen

  • Samtlige fjellbasseng ble satt ut av drift innen 1. oktober 2019.
  • Prøveplan for vannforsyningssystemet er betydelig utvidet.
  • VA-enheten har blitt tilført 10 nye stillinger, som gir bedre kapasitet og kompetanse til økt planmessighet og langsiktighet i arbeidet.
  • VA-enheten har fortsatt arbeidet med farekartlegging og ROS-analyse, og har igangsatt en oppdatering av sitt internkontrollsystem.
  • Den politiske ledelsen i kommunen har fått en økt risikoerkjennelse og forståelse av sårbarheten i VA-infrastrukturen. Sikker vannforsyning er gitt høyeste prioritet.
  • Askøy kommune vurderer samarbeid med nabokommunene Bergen og Bjørnafjorden for å gi økt sikkerhet i vannforsyningen, mer miljøriktig avløpshåndtering, spisset kompetanse og økt tjenestekvalitet.

Drift og tilstand av kommunal vannforsyning på Askøy

  • Råvannskildene på Askøy er gode.
  • Gjennomgang av de tre vannverkene på Askøy viser at vannkvaliteten jevnt over var godt innenfor krav og anbefalinger i drikkevannsforskriften.
  • Kleppe vannbehandlingsanlegg er modent for utfasing eller betydelig oppgradering.
  • Ledningsnettet på Askøy er relativt ungt, men likevel med høy lekkasjeandel. Det mangler tilfredsstillende planverk for å forbedre dette.

Les hele rapporten: Uavhengig gransking av hendelse ved Kleppe vannverk 2019

Back to top