Økonomien i Askøy kommune er ikke god. Inntektene er lavere enn utgiftene, og kommunen har høy gjeld. Det gir mange utfordringer i årene som kommer.
Kommunedirektør Eystein Venneslan la frem sitt forslag til budsjett for 2024, og økonomiplan for perioden 2024–2027 i slutten av oktober. Nå er det opp til det nye kommunestyret å ta de tøffe beslutningene. Dette gjøres i desembermøtet.
Som i en husstand kan vi ikke leve lenge med at utgiftene er høyere enn inntektene. Vi kan ta opp lån for å betale for større ting, men alt må betales tilbake med renter. Har man mye lån, får man store utgifter til renter og avdrag. Sånn er det også med kommuneøkonomien. Da må man ta grep for å minke utgiftene, eller finne måter for å øke inntektene.
Underskudd
De neste årene vil driften gå i minus. For å få et lovlig budsjett, altså et der dette underskuddet dekkes inn, må det brukes av dispensasjonsfondet. Dette er kommunens sparekonto – og er i dag på rundt 200 millioner kroner. Selv om det er lagt inn tiltak for å redusere kostnadene og øke inntektene må det brukes 90 millioner kroner av disposisjonsfondet i 2024.
Utgiftene kan tas ned
Kommunedirektøren har lagt inn forutsetninger om at utgiftene må reduseres med 18 millioner kroner fra 2024. Innen 2027 skal vi ta ned ytterligere 34 millioner. Kommunen driver allerede svært billig sammenliknet med andre kommuner, men vi har tro på at vi fortsatt kan finne områder der vi gjennom å jobbe på andre måter kan redusere ressursbruken og kostnadene. Vi kan også ta ned kostnadene ved å drifte færre bygg, og utnytte kapasiteten i byggene vi har, maksimalt.
Forslag til nye inntekter
Kommunedirektøren kommer med forslag om også å øke inntektene. For at kommunen skal komme i havn med budsjettet og økonomiplanen for den neste perioden foreslår Venneslan både innføring av eiendomsskatt og parkeringsavgift på kommunale parkeringsplasser.
- Eiendomsskatt kan innføres fra 2025, og vil kunne gi rundt 30 millioner kroner første år, og 60 millioner kroner fra 2026.
- Parkeringsavgift er beregnet å kunne gi en årlig inntekt på rundt 10 millioner kroner.
Årsaker til stram økonomi
Askøy har lavere skatteinntekter enn gjennomsnittet i kommune-Norge. Skatteinntektene kommer fra inntekts- og formueskatten som innbyggerne betaler, og etter skatteutjevningen er de på 94 prosent av gjennomsnittet for landet.
Vi har ingen inntekter fra naturressurser som blant annet kraftkommuner har.
322 av Norges 356 kommuner har eiendomsskatt (Statistisk sentralbyrå). Askøy har ikke.
Oversikt over kommuner uten eiendomsskatt (åpnes i nytt vindu)
Oversikt over kommuner med eiendomsskatt (åpnes i nytt vindu)
To av nabokommunene våre; Øygarden og Alver, har eiendomsskatt på næringseiendommer, og får inntekter fra blant annet CCB og Mongstad.
Som i en husstand koster det når renta stiger. Har man mye lån, får man store utgifter. Sånn er det også med kommuneøkonomien. Askøy har en lånegjeld på 3,7 milliarder kroner. Det gir rundt 300 millioner kroner i renter og avdrag. Hvert år.
I tillegg gjør vi nye store investeringer som nytt idretts- og svømmeanlegg i Myrane, som gjør at lånekostnadene øker enda mer. I 2027 betaler kommunen 90 millioner kroner mer i renter og avdrag enn det vi gjør i 2023. Det meste må dekkes av driftsbudsjettet.
Anbefalt gjeldsnivå er 75 prosent av driftsinntektene. Askøy har nå en gjeld på 136 prosent.
Hvor rimelig er det mulig å drive en husholdning? Eller en kommune? Sammenliknet med resten av kommunene i landet drifter Askøy tjenestene svært rimelig. Det betyr at vi er flinke til å få mye ut av hver krone.
Regnskapstallene for 2022 viser at det faktisk er bare seks kommuner som bruker mindre på tjenestene enn Askøy per innbygger. Samtidig har vi en kvalitet på tjenestene som ligger på gjennomsnittet.
Askøy har i mange år hatt en ung befolkning. Det vi ser nå er at det i årene som kommer vil bli færre barn i aldersgruppen 0-15 år, mens andelen eldre over 80 øker mye. Da må det satses mer på helse- og omsorgstjenestene. Vi vil trenge flere ansatte i disse tjenestene, og at det bygges nye bygg. Det betyr økte kostnader.
Samtidig er det god kapasitet på barnehage, og skolekapasitet kommunen sett under ett. Skal det bygges mer for eldre, så må kanskje ny skole på Erdal settes på vent. Færre og større skoler er også positivt for økonomien. Dette er vanskelige prioriteringer som politikerne må se på. Med færre barn blir det også færre skoleelever, mens eldrebølgen fortsetter.
Les handlingsprogrammet
Du kan selv lese kommunedirektørens forslag til handlingsprogrammet med budsjett for 2024 og økonomiplan for 2024-2027.